Kategorier
planlegging

Oppstart og coronafrykt

På timen vi hadde på Porsgrunn fikk vi oppstartsdato. Eller, ikke en spesifikk dato, for det kommer helt an på når mensen min kommer. Men mensen er ventet den 30 januar, og det er jo bare en uke til. Du midle himmel, nå er det like før!

Jeg tok tredje dose av corona vaksine for et par uker siden, og det er jo kjent sak at syklusen kan bli klusset til av vaksina. Jeg håper ikke det er tilfellet for meg. Jeg har en veldig regelmessig syklus som er på 26-28 dager, og under de to andre vaksinene ble syklusen klusset til med kun et par dager, og jeg håper det er tilfellet nå også, om den først skal bli litt endret. Jeg har aldri ventet på mensen så mye som jeg gjør nå.

Jeg begynner på hormoner på dag 2 av syklusen min, så ca 31 januar om alt går som det skal. Men, jeg klarer ikke glede meg helt. Det er mye corona smitte nå, og på jobben til Hanne har det vært mye smitte den siste uken. Hun har heldigvis klart å holde seg frisk, og jeg håper det fortsetter sånn. For får en av oss corona blir det ingen behandling. Egentlig kan jeg i følge de nye reglene teste meg ut av karantene, men disse reglene gjelder ikke påsykehuset.. Jeg ber til høyere makter om at vi fortsetter å holde oss friske. Jeg synes virkelig at vi fortjener at noe går vår vei nå. Jeg har så lyst å glede meg, for det burde man jo i en slik situasjon, men samtidig klarer jeg ikke slippe gleden løs. Dette er et stort høydepunkt i livet vårt, som vi har ventet veldig lenge på å å få starte opp med, og det er veldig synd at vi ikke tør glede oss på grunn av corona. Får en av oss corona når jeg har begynt på medisiner så er over 11 tusen kroner kastet rett ut av vinduet. Dette føles som gambling med våre penger, men vi kan jo ikke sitte her å vente på en pandemifri tilværelse, for det kan ta år og dager. Vi får bare krysse fingre og tær, og håpe at positive hendelser er med oss slik at dette går i boks.

Jeg har hentet ut medisinene mine, og jeg er så spent på på å starte opp med dem. Blir jeg er hormonelt vrak eller vil jeg klare meg greit? Det gjenstår å se, men en ting er helt sikkert – det er viktig at Hanne og jeg tar vare på hverandre i denne prosessen. Det er viktig for at dette skal bli en god opplevelse og at vi kommer styrket ut av det ❤️

Kategorier
planlegging Tanker

Turbulent år, men lys i enden av tunnellen

My oh my… Det er så mye som har skjedd siden sist! 2021 har vært et turbulent år med mye følelser og nedturer. 2021 var året jeg mistet mamma, det året jeg måtte hente frem uante krefter jeg ikke ante levde inni meg.. Å miste mamma er det tyngste som noen gang har hendt meg. Jeg savner henne så utrolig mye, og sorgen er fremdeles tung å bære. Første halvåret av 2021 brukte jeg på å sørge over at mamma ble dårligere og den andre halvdelen av 2021 brukte jeg på å sørge over å ha mistet mamma. Men 2021 har kommet med noen lyspunkter også. Jeg tror det ligger en mening bak det som har skjedd etter mammas bortgang. I desember overtok vi vår første leilighet. Endelig er vi stolte eiere av egen leilighet! Og to uker etter vi fikk vite at vi hadde fått leiligheten ble vi oppringt av Porsgrunn om at de hadde en time til oss for snakk om medisinering, donor osv. Så ballen har virkelig rullet, i positiv forstand.

Ventetiden på å få kommet i gang i Porsgrunn har vært uendelig lang. Porsgrunn sykehus hadde på daværende tidspunkt ikke mulighet for behandling med donorsæd, men de jobbet med å få det på plass. Det var bare flaks at vi «fant» Porsgrunn.. Eller, rettere sagt – søsteren min minnet oss på at det er fritt sykehusvalg, og dermed fant vi frem til Porsgrunn. Men i og med at de ikke hadde mulighet for behandlinger med donorsæd tok det lenger tid enn vi trodde. Først trodde legen at det var stor sannsynlighet at dette var i orden våren 2021, men våren kom og våren gikk. Jeg tok jevnlig kontakt med de, og det gikk i riktig retning. Små skritt vel og merke, og jeg fikk et ørlite håp her og der, men det ble ingen behandling i 2021. Skjønner at mye må på plass, men når man har en så stor drøm som det å få barn så blir alt så endelig lenge. Jeg takker og bukker Porsgrunn sykehus for at vi får behandling der. De har virkelig stått på for at likesinnede skal få samme mulighet som heterofile.

Timen på Porsgrunn gikk veldig bra og vi snakket med legen om donor. Vi får ikke velge selv, da vi får behandling offentlig, men vi fikk komme med noen preferanser. Han skulle forsøke finne en donor som har mørke trekk slik som Hanne sånn at det blir en blanding, men han kunne ikke love noe.

Jeg tenker tilbake på de 5 forsøkene på Stork klinikk. Vi betalte flere tusen for å velge og vrake i 2019 og 2020, men nå har vi kommet dit hen at det viktigste for oss alt i alt, er at ungen er frisk. Vi vil så gjerne ha vårt etterlengtede barn. Man får et litt annet perspektiv på ting med tiden. Først så ønsker man seg så gjerne et barn som ser sånn og sånn ut, men nå er fokuset virkelig snudd. Et friskt barn er det viktigste for oss. Så får det andre være et pluss. Et frisk barn har selvfølgelig alltid vært det viktigste, misforstå meg rett. Men når man ser en jungel av mulige donorer foran seg så blir man litt opptatt av etnisitet, høyde, hårfarge osv osv. Det eneste vi nevnte for legen var at vi gjerne ønsket oss en mørk donor. For jeg kjenner jo litt på «presset» og redselen for at Hanne ikke skal føle tilhørighet til barnet, i og med at det er jeg som bærer det frem. Det er allerede mine gener, så da hadde det vært fint om hun i alle fall kunne «kjenne seg igjen» i hudfargen.

Hanne har nevnt en problemstilling for meg. Hun er jo fra Colombia, og hun jobber i barnehage. I barnehagen har de morsmålsdagen der flagg fra hvert barn blir hengt opp for å feire språklige og kulturelle mangfold.

Hvilket flagg skal bli hengt opp for barnet vårt? For det blir feil å ha med flagg fra Norge og Colombia. For ungen vår er jo ikke fra Colombia.

Hanne

Det er så sant.. Barnet vårt er ikke fra Colombia uansett hvor mye vi ønsker det. Med mindre det på et mirakuløst vis finnes en donor fra Colombia som vi får. Men vi får uansett ikke vite hvor donoren kommer fra når vi går offentlig. Vi har ikke helt funnet ut hvordan vi gjør det enda, men tror Hanne føler det sårt at vi ikke har flagg fra der vi begge kommer fra, og samtidig synes vi det er feil å lære opp ungen vår at det er fra Colombia når det ikke er det. Skulle så ønske Hanne og jeg bare kunne fått barn sammen genetisk, så hadde alt vært så mye lettere.

Det er så uendelig viktig for meg at Hanne føler tilhørighet til barnet vårt. Har hørt fra fler at genetikk ikke spiller noen rolle, for den som ikke bærer frem har likevel vært med på hele prosessen. Og vil føle tilknytning så fort ungen er ute. Håper virkelig det stemmer. Tenk den lange veien vi kjemper sammen for å få vårt lille mirakel. Vi har gjort alt dette sammen. Alle turene med båten over til Danmark for inseminering på Stork klinikk. Alle gangene Hanne selv har fått lov til å trykke sprøyten med donorsæd inn. Alle graviditetstestene vi har nistirret på graviditetstesten mens sekundene har gått, og vi både har sett en og to streker. Dagene rundt julaften hvor vi håper at neste jul er vi tre. Alle gangene vi har stått med lys over graviditetstester og tydet streken/strekene. Alle gangene vi har håpet, alle gangene vi har måtte sørge over nok et negativt utfall. Vi har opplevd gleden ved å se to streker og være gravide, men vi har også gått gjennom å miste sammen. Alt har vi gjort sammen, og denne drømmen skal vi fortsette å gjøre sammen. Og dette etterlengtede barnet går vi gjennom ild og vann for å få sammen. Jeg bærer barnet frem, men vi bærer kampen om barnet sammen.

Kategorier
planlegging

Eggløsning, follikler og alt som hører til

Nå er jeg på dag 12 i syklusen og jeg ble ferdig med letrozol for 5 dager siden. Jeg har siden lørdag vært helt overbevist om at eggløsningen skulle komme alt for tidlig, for jeg har allerede fra dag 9 hatt eggløsningsslim og blinkesmily på clearblue eggløsningstest. For de som ikke kjenner til den, så har denne eggløsningstesten tre forskjellige symboler. Sirkel som viser at man ikke er fertil, blinkesmily som viser høy fertilitet og stillegående smily som viser maksimal. Med andre ord har testen vist økende i 4 dager, og det er ulikt for meg å være. I tabellen under kan man se hvor mange prosent som får maksimal etter 0-4 dager med høy fertilitet, og det er betraktelig mindre prosent med 5-9 dager. Så jeg har vært sikker stort sett hver dag på at jeg ville få maksimal. Jeg hadde ikke time hos gynekologen før i dag, så jeg har krysset alt jeg har for at «eggene ikke skulle klekke» for tidlig.

Grunnen til at det er viktig at jeg fikk kommet meg til gynekolog før eggløsning er rett og slett for å få satt eggløsningssprøyta til riktig tidspunkt og for å se at det kun er to forlikler etter bruk av letrozol. Storken må se størrelsen på folliklen/folliklene og kan da lettere time tidspunkt for eggløsningssprøyte og inseminering. Dessuten er det viktig at det kun er to store follikler og ikke fler (sikkert pga sjansen for trillinger eller fler).

Hos gynekologen fant han ut at jeg ikke bare har én, men to store og fine follikler! Hurra, dette er gode nyheter! Det øker jo sjansen litt for å bli gravid!

Planen videre nå er å ta eggløsningssprøyte i morgen kl 23, og time på Stork Klinikk fredag kl 11. Og frem til da skal eggene mine vokse seg store og sterke! Og aller helst ta imot en sterk og fin sædcelle på fredag som til slutt blir vårt lille mirakel! ??

Kategorier
planlegging

Donor C

På onsdag ble donor C bestilt og betalt! Ble egentlig litt stress. Stork bestiller strå på onsdager og da er bestillingen inne hos dem på mandager. Jeg vet med sikkerhet at jeg vil være maksimal i løpet av neste uke en gang, så det var rimelig viktig at vi fikk bestemt oss for ny donor og bestilt før de stengte på onsdag. Det går an å bestille og få det til klinikken i ekspressfart, men vi unngår det så langt det lar seg gjøre. Dyrt nok som det er. Har foreløpig ikke trengt det, og slik jeg håper jeg det fortsetter. Mest av alt håper jeg dette er siste gangen vi bestilte ett strå frem til søskeforsøk! ? Sånn alt i alt etter dette 5 forsøket har vi brukt nærmere 100 00 på å få vårt lille mirakel..

Det vi vet om denne donoren er hvor han er fra, øyenfarge, hårfarge, høyde og vekt. Jeg har en god følelse for denne donoren, håper det klaffer!

Jeg er ferdig med letrozolkuren min, og nå går jeg rundt å er livredd for å få eggløsning for tidlig! Har ikke time hos gynekolog før tirsdag. Da skal han måle folliklene mine. Jeg tror jeg vil få maksimal mellom tirsdag – fredag en gang! Blir spennende! Tok en eggløsningstest i går, og jeg synes selv den hadde sterk strek, men jeg får prøve å roe ned litt og håpe at det ikke skjer noe før tirsdag!

Hva la du vekt på da du bestemte deg for hvilken donor du ville bruke? Eventuelt hva kommer du til å legge vekt på om du skal bestille donor i fremtiden?

Kategorier
planlegging

Nytt forsøk nærmer seg med stormskritt

Jeg lever, hvis noen lurte på hvor det har blitt av meg. Jeg driver å forbereder meg til nytt forsøk. Endelig. Nå håper jeg virkelig det er vår tur! Siden forrige forsøk har jeg endret livsstil drastisk. Fra å spise det som frister og mosjonere minimalt til å spise sunt og variert og trene hardt tre ganger i uka. Jeg føler meg så mye bedre! Og det at jeg vet det kun er positive helsegevinster gjør godt å tenke på. Jeg føler virkelig at jeg er i riktig spor nå, og jeg føler meg veldig klar for nytt forsøk. Jeg har en god følelse på alt sammen!

Jeg har vært på enda ett babyshower siden siste innlegg, og det var som å få ti kniver i hjertet. Alle som var der var gravid og hadde barn fra før, bortsett fra Hanne og jeg. Og når har de termin? Joda, januar selvfølgelig. Da jeg skulle hatt termin hvis jeg ikke mistet.. Så joda.. Vi har virkelig fått smurt det inn at vi mistet. Men nå som det nærmer seg nytt forsøk så er jeg veldig positiv og klarer å se fremover. Og i tillegg til den gode livsstilen vi har fått så har jeg bare gode følelser denne gangen. Mulig det bare er i mitt hode, men jeg har en veldig god følelse for dette forsøket! Nå gjenstår det bare to streker på graviditetstesten rett før jul så blir jula fantastisk!

Jeg satser på eggløsningssprøyte dette forsøket. Forrige forsøk så fikk jeg ikke tatt den. Klinikken bommet på dagen, så jeg fikk positiv eggløsningstest før jeg fikk tatt sprøyta. Jeg var hos gynekologen i dag for å måle folliklen. Den største var på 13mm og det for tidlig å planlegge veien videre. Så jeg skal tilbake på mandag. Spørs om det ikke vil være for sent igjen da, sånn at det atter en gang ikke passer at jeg tar sprøyta. Jeg er på dag 12 i dag, og de tre siste månedene har jeg vært maksimal fertil på dag 15. Uansett eggløsningssprøyte eller ei, nå er det ikke lenge til vi drar!

En ting må jeg få klage litt på. På forrige forsøk i september så fylte vi ut papirer for å bli henvist til riksen. Gynekologen sa jeg trengte noen blodprøver, men disse hadde jeg allerede tatt. Da ba han meg levere de i skranken, så skulle han sende henvisningen når han hadde fått de. Det er nesten 3 måneder siden… I dag så fant jeg ut at han ikke hadde fått med seg at jeg hadde levert papirene, så han har ikke sendt de. Da kunne vi hatt time anytime soon.. Kjente at jeg ble litt frustrert da kan man si. Men han beklaget seg på det sterkeste, og mer fikk han ikke gjort. Da jeg skulle dra sa han :

Forhåpentligvis trenger du ikke hjelpen fra Riksen!

Jeg kjente en glede da han sa det. Er stort håp.. Som om at han hadde rett.. At vi ikke trenger hjelp fra Riksen.. La oss håpe han har rett!

Har du noen erfaring med ovitrelle eggløsningssprøyte?

Kategorier
planlegging

Nytt valg av donor

Vi måtte velge ny donor, da donoren vi valgte kun hadde ett strå igjen. Vi hadde tidligere bestemt oss for å bruke en mørk donor på meg, og en lys donor på Hanne, sånn at barna skulle ligne på den som ikke hadde båret det frem. Så når Hanne skulle gå gravid ville hun hatt en skandinavisk donor med mine øyne og hårfarge, og når jeg skulle gå gravid skulle vi bruke en mørk donor med mørke trekk slik som Hanne. Barna kom jo uansett til å bli søsken, selv om de ikke var det biologisk. Vi snakket masse om det, og samboeren er selv adoptert og har søsken i Norge som ikke er hennes biologiske, men hun kunne likevel dødd for dem. De er hennes søsken selv om de ikke har samme blod som strømmer gjennom årene. Så litt på bakgrunn av det valgte vi å ha forksjellige donorer, for barna ville bli søsken uansett. Men vi klarte ikke helt å slå oss til ro med valget vårt.

Vi tenkte på alle mulige scenarioer, og kom frem til at vi ville bruke samme donor. Rett og slett fordi vi tenkte på det at det kommer sikkert en periode i deres liv der dem er sinte eller fortvilt fordi de må vokse opp uten en pappa. Barna våre kommer aldri til å få en pappa, og det kan sikkert være vanskelig nok for barna å ikke vite hvor 50 % av det kommer fra (før de er fylt 18), så vi ville ikke ta fra dem muligheten til å kunne se likheten i hverandre. Å vite at de er søsken gjennom blod.

Kategorier
planlegging

Donorvalg

Vi brukte lang tid på å finne den «perfekte» donor. Vi lette gjennom to forskjellige spermbanker. Cryos og European sperm bank. Det er egentlig ganske sykt.. At man kan gå inn på en side å bestemme hvilke gener ungen din skal få. Man kan velge mellom åpen eller anonym donor, og man er nødt til å  velge åpen hvis man er i et forhold. Hvis ikke har ikke din bedre halvdel rett til å bli medmor og ha de samme rettighetene som en far ville hatt.

Inne på disse sidene kan du presisere søket ditt ut i fra hvordan kjæresten din ser ut, for at barnet skal ligne mest mulig på dere begge. Hudfarge, hårfarge, øyenfarge, høyde og vekt er vel det man kan velge, men man kan også lese en del om donor, og se barnebilde av han, og for en slant med penger kan du til og med se bilde av donoren som voksen. Det er ganske sykt. Vi valgte overhode ikke denne muligheten. Vi har verken lyst eller behov for å se hvordan donoren vår ser ut nå. Velger du åpen donor vil du automatisk få opp barnebilde. Du kan også lese en del om donoren. Alt fra allergier, interesser, gode og dårlige egenskaper, antall søsken og om familien er frisk. Det finnes nesten ikke grenser for hva du kan lese om han. Og er du «heldig» så kan du høre stemmen hans i ett intervju der han forteller om seg selv.

Vi brukte som nevnt veldig lang tid på å finne den «perfekte» donoren. Vi ville han skulle ligne mest mulig på Hanne siden det var jeg som skulle bære frem ungen. Vi fant en donor som «lignet» og bestilte ett strå som det heter. Dette var faktisk det siste strået igjen på denne donoren, så vi hadde kun det ene forsøket med han.

Kategorier
planlegging

Prosessen begynner

Det hele startet i oktober. Vi hadde selvfølgelig funnet ut at vi ville ha barn lenge før det, men det var da vi startet hele prossen med en klinikk i Danmark som heter Stork Klinikk. Vi fikk beskjed om å sende inn en elektronisk journal. Der ble det stilt alle slags spørsmål, både om kost, vekt, fysisk og psykiske sykdommer eller tidligere episoder. Husker det var utrolig mange spørsmål å svare på, og ett av dem var om jeg hadde blitt operert tidligere. Har jo operert blindtarmen. Da var jeg 11-12 år og jeg dvelte lenge ved det, om jeg skulle gidde ha med det. Det kunne vel umulig ha noe med fertiliteten min å gjøre? Men jeg tenkte som så at det er bedre å få med for mye informasjon enn for lite, så jeg fylte ut denne informasjonen. Det viste seg å være veldig viktig.

Jeg begynte på folat allerede i oktober, for jeg var sikker på at dette kom til å gå kjempe fort og at vi kunne starte prosessen innen året var omme.

De krevde en del tester godkjent før vi kom videre i prosessen, blant annet HIV, hepatitt
, celleprøve mm. Jeg er også diagnostisert med ADHD og gikk på noen medisiner som heter Cipralex. Dette er ikke reine ADHD medisiner, men medisiner mot blant annet tankekjøret mitt. Klinikken trengte papirer fra legen på at jeg fungerte godt med min ADHD og at medisinene kunne brukes når man gikk gravid. Legen og jeg hadde en lang samtale rundt dette, og ble enige om at jeg skulle trappe ned. Jeg ønsket best mulig utgangspunkt for en graviditet, og ville ikke ta noen sjanser. Men derimot om kroppen min reagerte dårlig på å ikke gå på dem så var det best å begynne igjen. Gjett om det ble dager og uker der jeg måtte jobbe med meg selv! Det er tøft å slutte på medisiner som skal gjøre deg godt, men jeg var fast bestemt på å klare det. Og merket etterhvert at jeg klarte meg utmerket godt uten.

Klinikken trengte også dokumentasjon fra legen min på at jeg var foreldreegnet og at alle blodprøvene som er tatt var ISO strifisert 17025/15189. ISO sertifiseringen synes jeg var veldig tungvint å få ordnet, da det ikke stod noe om det noe sted, og da jeg ringte laboratoriet på sykehuset så sa de kun at de var ISO sertifisert, men ikke nøyaktig med disse tallene. Men det ordnet seg til slutt det også heldigvis.

Vi fikk en time med en jordmor der vi skulle snakke om dette å få barn. Og hun måtte godkjenne oss som foreldre for å kunne få klarsignal til å begynne prosessen. Denne samtalen gruet jeg meg til husker jeg. Ikke fordi jeg tror jeg ville vært dårlig som forelder, men fordi fremtiden din, drømmen din om å få barn ikke lå i dine egne hender. Tenk om hun ikke synes vi svarte bra nok? Tenk om hun mente vi ikke ville bli bra foreldre? Det var en nervepirrende time, men vi var trygge på oss selv og visste selv at vi kommer til å bli helt awesome som foreldre, så vi ble selvfølgelig godkjent!

Hva med blindtarmsoperasjonen da jeg var 11-12? Hvorfor var den viktig?
Dette var viktig fordi ved en operasjon i magen kunne det danne seg arrvev i f.eks eggledere. Og for å sjekke at det ikke var tilfellet ble jeg henvist til en gynekolog den 13 desember med HGS røntgen.

Hva er røntgen av livmor og eggledere?
«Hysterosalpingografi er fagfolkenes betegnelse på denne undersøkelsen. Det er en røntgenologisk framstilling av livmorhulen og egglederne som oppnås ved å sprøyte kontrast inn i livmorhulen. Kontrasten tømmes normalt ut via egglederne til bukhulen, hvor den etter hvert resorberes. Ved en normal undersøkelse finnes normale forhold inne i livmorhulen og åpne eggledere på begge sider. «


Denne undersøkelsen gruet jeg meg en del til, da jeg hadde hørt at det kunne være vondt. Men det gikk greit. Føltes bare ut som akutte, sterke menssmerter. Heldigvis var egglederne mine åpne på begge sider. Hurra

Men noe annet han fant som ikke var like hurra var en liten polyop i livmoren! Hver gang vi trodde vi kunne komme ordentlig i gang med prosessen og med å bli inseminert så kom det alltid noe i veien. Gynekologen mente at polyppen kunne være i veien for at sædcelle og eggselle skulle møtes, og sa vi burde drøfte dette med klinikken. Legene på klinikken mente selvfølgelig at vi burde fjerne den, og når man står midt oppi dette så blir alt så mye. Vi følte det alltid kom noe i veien. Den var så liten, så den ville sikkert ikke være i veien tenkte vi.. 

Men vi bestemte oss for å høre på klinikken og bestilte time til operasjon. Nå var vi i desember og jeg fikk innkallelse til operasjon senest 30 mars. Mars! Hjertet mitt sank helt ned til knærne. Vi var i desember, og jeg fikk mest sannsynlig ikke time før 30 mars! Vi ville jo prøve å bli gravid nå! 

Desember kom og gikk og vi hadde innstilt oss på at vi måtte vente til mars for å få fjernet den helsikes polyppen. 

Men endelig gikk noe med oss og ikke mot oss. Jeg ble oppringt pga avbestilling på en pasient og jeg ble ringt opp å ble spurt jeg ville ta den ledige timen 25 januar. 

Selvfølgelig ville jeg det 

Gjett hvem som ble syk uka før? 

Jeg har aldri prøvd så mange kjærringråd før, og heller aldri holdt meg så rolig som da jeg ble syk. Jeg skulle ha denne operasjonen, koste hva det koste vil! Ringte Ullevål noen dager før, og de skulle høre med anestesi legen hva de mente var best. Jeg var drit forkjøla og tett i nesa om hverandre og allmenntilstanden var ræva, men jeg kan ærlig si at jeg løy på meg at jeg var litt friskere enn jeg var kun for å få unnagjort operasjonen!

Amnestesi legen var veldig usikker, sa jeg kunne komme på operasjomaddgen så kunne de se på allmenntilstanden min. Ta blodtrykk, temp osv. Jeg pleiet meg selv resten av dagene. Samboeren min var sikker på at det ikke gikk. At jeg var for syk, men jeg nektet å gi opp! Operasjonsdagen kom og jeg tok noen ekstra doser med nesespray sånn at jeg ikke var snørrete eller tett i nesa. For det viktigste under en narkose er jo at jeg klarer puste med nesa når jeg har en slange i halsen. Anestesilege godkjente meg på hengende håret. Flaks for meg at nesesprayen fremdeles fungerte da han undersøkte meg! 

Operasjonen gikk knirkefritt! Men jeg var helt utslått etter operasjonen og dagen etter fikk jeg feber som faktisk varte i flere måneder! Legen fant ikke noen annen årsak enn at kroppen min var helt på bånn. Det er jo en påkjenning for kroppen fra før å operere, og når jeg i tillegg var syk så ble det alt for mye for kroppen. Jeg hadde altså ikke feber 24/7, men den kom når jeg var aktiv. Gikk jeg en liten spaserstur på 10 minutter bikket den 38. Og var jeg mer aktiv og var på lengre tur så føyk den fort opp til 39. Så bare det å gå i butikken tilsa at jeg fikk feber. Feberen kom så fort jeg var aktiv, og jeg har nesten begynt å tro at jeg har fått en kroppstemperatur på 37,5 fast, for det er sjeldent den er under det. Før lå den på rundt 37.

Legene på Ullevål sa at det kunne ta lang tid før menstruasjonen min kom tilbake igjen og at det kunne ta tid å få den stabil. Hva skjer et par uker etter? 

Joooda da kom mensen! Kroppen min er fantastisk altså! 

 Den kom faktisk 2 dager før den egentlig skulle kommet (hvis jeg ikke hadde operert). Jeg var sååå klar for danmark ved neste eggløsning!! 

Jeg hadde brukt eggløsningstester siden oktober, så jeg kjente godt til denne. Dag 10 tok jeg testen, men jeg fikk feilmelding. Tok flere tester. 

Feilmelding på feilmelding.

 Samboeren min som også er jente prøvde også bare for å se om det var noe galt med meg, og ikke apparatet, men på henne fungerte det! 

Jeg forstod ikke hvorfor, men bestemte meg for å prøve dagen etter. Hva skjedde da? 

Joda, mest fertil! 

Ringte Stork klinikk og de anbefalte meg å ikke komme denne måneden. Jeg kunne jo ha vært mest fertil i går også når den ikke fungerte på meg. Og det var lite vits å bli inseminert om eggløsning allerede var ferdig innen vi kom til danmark. Så de mente det var en alt for stor risiko å ta. Koster jo ikke lite med inseminering, sæd osv.. Det føltes som om vi aldri skulle få komme oss til Danmark. Var samtidig på kontrolltimer hos legen pga feberen og hun mente det ville vært bortkasta å dra av gårde mens jeg hadde feber. At kroppen min ville jobbet med å fjerne feberen og dermed støte ut sæden. Så jeg følte litt ro over at jeg ikke dro etterhvert. Det hadde jo kanskje ikke gått da uansett.. Jeg fikk forresten aldri høy CRP mens jeg hadde feber, den var bare svakt forhøyet og det var aldri spørsmål om feberen kunne komme av infeksjon etter operasjonen. 

I mars startet vår spennende prosess med første inseminering. Det kommer jeg tilbake til ved neste innlegg 

Prøvene som Stork Klinikk krevde av meg før vi begynte prosessen