Ivf hormoner – Veien til babylykke

Snipp snapp snute…?

I går ettermiddag oppdaget jeg litt lyserød blod på truseinnlegget mitt. Jeg ble helt knust, og tenkte at forsøket gikk til helvete denne gangen også.. jeg har en intens trang til å beskytte Hanne fra nedturer i denne prosessen, så jeg holdt det for meg selv i går. Men lovet meg selv å fortelle hun det i dag. Vil at hun også skal få ta del i dette, og kunne ha muligheten til å være en støtte hun også.

Utover kvelden kom det ikke noe mer blod på verken papir eller truseinnlegg. Jeg vet at det er noe som heter festeblødning, og jeg vet ikke om det er det samme, men noen får også en liten blødning rundt ikm.

Jeg valgte å ikke la dette ta fullstendig knekken på meg og bestemte meg for å være positiv.

I dag tidlig våknet jeg av en melding fra søsteren min hvor hun fortalte at hun drømte at jeg testet positivt. Det var ganske spesielt, for jeg drømte det samme dagen før.

Jeg ble jo sinnsykt nysgjerrig, men samtidig følte at jeg begynte å få mensen fordi jeg atter en gang hadde murringer. Jeg gikk inn på badet der Hanne allerede stod å ordnet seg til jobb. Jeg fortalte om drømmen, men at jeg hadde følelsen av at mensen var på vei. Vi ble enige om å endelig teste. 8 dager ned ruging uten å teste er en bragd i seg selv! Jeg våknet i dag morges rundt 6 tiden å tisset, og tisset igjen 07:30 da jeg testet, så det var ikke morgen urin, men vet ikke helt om det er gyldig «unnskyldning», men den var i alle fall negativ 😔

Ser du to streker?

I går kveld hadde jeg masse halsbrann og mens vi satt å så på tv begynte jeg å blø neseblod, og det kan være et tegn på graviditet. Skjønner liksom ikke hvorfor jeg skal begynne å blø neseblod helt ut av det blå. Kan ikke kroppen min bare droppe gi meg falske forhåpninger?

Jeg har fremdeles ikke menssmerter som jeg bruker ha ved mensen, og det skal sies at ved mensen bruker jeg både varmeplaster og varmeflaske på de verste dagene, men nå har ikke engang behov for å ta smertestillende. Men har begynt å blø litt mer i dag, så er skremmende redd håpet er ute.

Slenger med noen spørsmål om noen har lignende opplevelse, men med positiv utfall ❤️

Har du noen gang hatt negativ test sent, men fått positiv test senere?

Har du fått blødning, men likevel fått positiv test senere?

Endelig er tiden inne!

Endelig kom mensen. Aldri hatt lyst på mensen før, og heller aldri vært så sikker på at mensen kom hvert femtende minutt i over en uke nå, Jeg tok tredje corona vaksine den 10 januar, og jeg har nå 3 x moderna. Det har vært mye prat om at vaksina kan påvirke menstruasjonsyklusen, og det tror jeg helt klart er tilfellet hos meg. https://www.fhi.no/nyheter/2021/koronavaksinasjon-kan-pavirke-menstruasjonen/. Det er heller ingen hemmelighet at hode og kropp henger sammen, og når jeg har gått rundt å følt både det ene og det andre og fuksert så mye på at jeg må få mensen, så går det ut over stressnivået i kroppen. Og stress kan jo hemme mensen fra å komme, så jeg har vært i en ond spiral. Men i går kom endelig kom mensen, en uke over tid.

Jeg begynner på hormoner i kveld kl 18, og jeg kjenner på skrekkblandet fryd. Er så klar for å sette i gang, men jeg går en uviss tid i møte. Jeg har aldri gått på hormoner før, og aner ikke hvordan kroppen min vil reagere på det. I dag begynner jeg på menopur. Det er en sprøyte som skal settes i magen fra dag 2-9 . Menopur inneholder folikkstimulerende hormon (FSH), slik at kroppen skal utvikle fler folikler. På dag 6-10 begynner jeg på enda en sprøyte, og denne heter fyremadel. Den skal hindre eggløsningen i å komme. Så på et tidspunkt skal jeg gå på hormoner for å få flere folikler, samtidig som jeg skal gå på hormoner som hindrer eggløsningen. Det hørtes ut som en skikkelig hormon kræsj spør du meg.

Info fra sykehuset om min behandlingsplan

Jeg vet at denne behandlingen kan være tøff både fysisk og psykisk, men det jeg bekymrer meg mest for er den psykiske belastningen det kan medføre. Ikke bare på hormoner, men hele IVF prosessen.. Oppturene og nedturerene det kan ha med seg. Jeg håper vi slipper unna alt for mange nedtuter og at vi lykkes på første forsøk. Jeg prøver å tenke positivt om kroppen min, og tror at det kan hjelpe litt. Å visualisere at det går bra. Men frykten for at at det ikke skal gå bra tar jo selvfølgelig opp mange av tankene. Tankene florerer, og mange av tankene går i:

Hvor mange egg får vi ut?
Tenk om jeg får ut mange, men at ingen overlever?
Blir jeg overstimulert?
Vil eggutak gjøre veldig vondt?
Blir jeg gravid?

Det er så mye som kan skje på veien. Kan jo være at jeg får ut mange egg og da blir vi jo overlykkelige. Det som er skummelt da, er at det ikke finnes noen garanti for at eggene overleverer, så fallhøyden er stor fra lykke til sorg. Men jeg klarer ikke å ikke få forhåpninger hvis jeg får ut mange egg. Det tror jeg er ganske normalt. Og ventetiden fra eggutak og det å vente på telefon fra sykehuset om hvor mange egg som overlevde blir en nervepirrende tid. Det som blir ekstremt viktig nå er at Hanne og jeg tar ekstra godt vare på hverandre i denne tiden, for det kan bli krevende og tøft.

Under to timer til første sprøyte skal settes, og jeg er så spent! Hanne må nok sette første sprøyte, for jeg er så redd for å gjøre noe feil. Håper virkelig dette går veien, og jeg skal være flink til å oppdatere på bloggen min.

Hvilke opplevelser har du fra hormonstumulering?