Stikkord: tanker

Kategorier
Følelser Ivf Tanker

Historien gjentar seg

På torsdag dro jeg og Hanne til Bergen med et vennepar av oss for å få dette forsøket litt på avstand. Jeg begynte å blø på mandag, men hadde et lite håp om at det kun var en uskyldig blødning, men i dagene som kom ble det bare mer og mer blod. Jeg hadde ikke de typiske menssmertene, så vet ikke om det var veldig tidlig SA, eller om jeg bare var sykt heldig med menssmertene. Men smerten satt i livmora, og kun livmora. Dette synes jeg var litt snodig. Bruker alltid ha smerter på venstre eller høyre side. Da vi kom frem til Bergen natt til fredag så hadde jeg så vondt i livmora at jeg måtte stoppe opp å bare stå helt i ro til det gikk over. Jeg har aldri vært borti lignende. Jeg bruker heller ikke blø så mye, men jeg satt på do å jeg hørte blodet dryppe.. Så jeg har en liten følelse at det var mer enn en vanlig mensen, men det får jeg jo aldri vite.

Nå blir det fokus på bryllupsforberedelser, og på å pleie forholdet frem mot bryllupet. Det tar på å være i denne prosessen, og man blir litt oppslukt i hele IVF bobla at man nesten ikke har fokus på forholdet.

Jeg synes det er veldig vondt at det ikke gikk denne gangen heller. Det er jo nesten som om jeg tror at det ikke er meningen at det skal gå. Føler jeg har prøvd så mange ganger nå, og nå har vi kun ett forsøk igjen offentlig. Jeg er livredd for at jeg må vinke farvel til drømmen om å gå gravid, og det gjør skikkelig vondt. Jeg er redd vi ikke får barn i det hele tatt.. Vi har nesten brukt halve forholdet vårt på å tenke at vi skal ha barn. Vi ble sammen i 2013. I 2018 begynte vi prosessen, og første forsøk var i 2019. Hadde 4 forsøk i 2019 og 1 forsøk i februar 2020, så kom corona og ødela alt for oss, og prøvingen ble satt på pause. Så hadde vi tre uttak i 2022 og ett uttak i 2023. Og kun 3 egg som har blitt satt inn.. Når er det vår tur? Blir det noen gang vår tur? Kommer så mye i veien. Jeg skal legge ut ett litt mer utfyllende innlegg litt senere om hvert forsøk.

Har du noen solskinnshistorie å komme med?

Kategorier
Følelser Ivf Tanker

Snipp snapp snute…?

I går ettermiddag oppdaget jeg litt lyserød blod på truseinnlegget mitt. Jeg ble helt knust, og tenkte at forsøket gikk til helvete denne gangen også.. jeg har en intens trang til å beskytte Hanne fra nedturer i denne prosessen, så jeg holdt det for meg selv i går. Men lovet meg selv å fortelle hun det i dag. Vil at hun også skal få ta del i dette, og kunne ha muligheten til å være en støtte hun også.

Utover kvelden kom det ikke noe mer blod på verken papir eller truseinnlegg. Jeg vet at det er noe som heter festeblødning, og jeg vet ikke om det er det samme, men noen får også en liten blødning rundt ikm.

Jeg valgte å ikke la dette ta fullstendig knekken på meg og bestemte meg for å være positiv.

I dag tidlig våknet jeg av en melding fra søsteren min hvor hun fortalte at hun drømte at jeg testet positivt. Det var ganske spesielt, for jeg drømte det samme dagen før.

Jeg ble jo sinnsykt nysgjerrig, men samtidig følte at jeg begynte å få mensen fordi jeg atter en gang hadde murringer. Jeg gikk inn på badet der Hanne allerede stod å ordnet seg til jobb. Jeg fortalte om drømmen, men at jeg hadde følelsen av at mensen var på vei. Vi ble enige om å endelig teste. 8 dager ned ruging uten å teste er en bragd i seg selv! Jeg våknet i dag morges rundt 6 tiden å tisset, og tisset igjen 07:30 da jeg testet, så det var ikke morgen urin, men vet ikke helt om det er gyldig «unnskyldning», men den var i alle fall negativ 😔

Ser du to streker?

I går kveld hadde jeg masse halsbrann og mens vi satt å så på tv begynte jeg å blø neseblod, og det kan være et tegn på graviditet. Skjønner liksom ikke hvorfor jeg skal begynne å blø neseblod helt ut av det blå. Kan ikke kroppen min bare droppe gi meg falske forhåpninger?

Jeg har fremdeles ikke menssmerter som jeg bruker ha ved mensen, og det skal sies at ved mensen bruker jeg både varmeplaster og varmeflaske på de verste dagene, men nå har ikke engang behov for å ta smertestillende. Men har begynt å blø litt mer i dag, så er skremmende redd håpet er ute.

Slenger med noen spørsmål om noen har lignende opplevelse, men med positiv utfall ❤️

Har du noen gang hatt negativ test sent, men fått positiv test senere?

Har du fått blødning, men likevel fått positiv test senere?

Kategorier
diverse Følelser håp Ivf Tanker

Positiv test i drømmen min

I dag er det akkurat en uke siden jeg satte inn, og for observante lesere fikk jeg mensen etter å ha ruget 1 uke på forrige ferskforsøk. Så jeg føler nesten denne dagen er en milepæl, selv om det ikke nødvendigvis har noe å si. Våknet med korsryggsmerter slik jeg gjorde på forrige ferskforsøk da jeg begynte å blø. Så at jeg våknet med smerter i korsrygg på akkurat samme dag som sist kjente jeg skremte meg litt.

Jeg drømte i natt at jeg fikk positiv test! Det var så fantastisk! Jeg har faktisk ikke testet en eneste gang dette forsøket, og det er egentlig ganske deilig for psyken. Men den drømmen i natt gjorde meg jo litt nysgjerrig. Bare synd jeg våknet til korsryggsmerter. Men ingen blod å se enda, så jeg er positiv.

I går var første gang jeg kjente på trettheten. Jeg var så trøtt! Sovnet på sofaen i flere timer! I tillegg hadde jeg hodepine, noe jeg heller ikke har hatt tidligere. Så man får jo håp. Men det kan jo skyldes lutinus, men jeg velger å heller tro at det skyldes noe annet. Koster jo kroppen mye krefter å lage et lite menneske 😉

Har du noen gang drømt om positiv test også har det vist seg at du er gravid?

Kategorier
Følelser håp Ivf Tanker

Mensmurringer

De siste dagene har jeg kjent på murringer. Det føles som mensen er på vei i full fart. Løper på do hele tiden, men ingen mens foreløpig. Forrige gang jeg hadde ferskforsøk fikk jeg mensen etter å ha ruget en uke. Jeg er på dag 5 nå. Jeg er livredd for at det er mensen som er på vei. Samtidig husker jeg godt da jeg faktisk var gravid i 2019 at jeg fløy mye på do da også, og var sikker på at mensen kom, men da var jeg jo gravid. Så det finnes jo håp. Men er mer redd for at det er mensen. Har noen symptomer som er nye etter innsett og det er at jeg har tett nese, sinnsykt god luktesans og litt småuggen. Men jeg aner ikke om det er hjernen som spiller meg ett puss, eller om det faktisk er reelt. Eller om det er lutinus som gir nye symptomer, for det går visst også an.

En annen ting jeg har lagt merke til er at jeg holder enten på å svette ihjel eller fryse ihjel! Merker veldig godt på natten at jeg er varm! I natt holdt jeg på å koke bort. Måtte på do å tisse, og da jeg kom tilbake måtte jeg sjekke om vinduet var lukket. Jeg var helt overbevist om at Hanne måtte ha lukket vinduet på et tidspunkt gjennom natten, men vinduet var åpent. Disse hetetoktene kan jo også skyldes lutinus, men håper jo at det skyldes noe helt annet 😉

Jeg var veldig negativ i forrige blogginnlegg. Hele den dagen var jeg bare negativ. Frem til jeg snakket med en veldig god venninne av meg. Jeg skrev at jeg egentlig bare var negativ og trodde det ikke hadde gått. Så svarte hun dette:

Jeg sykes det var så fint skrevet, for jeg tror jo egentlig litt på tankens kraft selv. Så jeg har prøvd å endre tankegang og være positiv, men det er pinadø ikke lett. I det ene øyeblikket tenker jeg positivt, og i det neste tenker jeg negativt. Da prøver jeg hente meg inn igjen, men det fungerer ikke alltid. Den følelsen av mensen jeg kjenner på nå er såpass sterk at det er vanskelig å tenke positivt. Jeg frykter at mensen er rett rundt hjørnet. I natt drømte jeg at jeg blødde, og jeg ble så lei meg, men blødningen ga seg fort.

Kryss fingrene for meg ❤️

Kategorier
diverse planlegging Tanker

Falske symptomer

Det føles fint å være en ruger igjen. Jeg synes det er ganske fascinerende at jeg har et lite frø i magen min som kan bli ett menneske hvis alt går etter planen. Og det synes jeg det er på tide at det gjør nå. Det krasjer med bryllup, bryllupsreise og alt jeg har sett frem til, så det er jo egentlig bare ironisk hvis det går denne gangen. Vi har hatt lyst å gifte oss i noen år, men alltid utsatt fordi vi ønsker få barn først så barnet kan være brudepike/brudesvenn. Men barnet har latt vente på seg, så da bestemte vi oss for å endelig gifte oss og planlegge bryllupsreise. Da er det jo rimelig typisk at det går nå 😅

I dag er jeg 8 dpo hvis jeg regner innsettsdag som rugedag 1. jeg går på progesteronstøtte. Nærmere bestemt lutinus. Dette har jeg gått på alle mine forsøk, men blir like håpefull hver gang. Denne gangen har jeg skrevet ned alle mine «symptomer» jeg har fått av lutinus og eggløsningssprøyte på dette forsøket, før innsett så jeg slipper få falske forhåpninger. Dette tror jeg er lurt, og det kan forhåpentligvis få meg til å slappe litt mer av.

Men det kommer alltid andre symptomer som skal tukle med tankene mine. Jeg har hørt en plass at man kan få litt høyere hvilepuls av å være gravid. Ironisk nok økte pulsen min på 1 rugedag og har fortsatt å være høy. Men som Hanne sa, det kan være fordi jeg er stressa. Indre stress. Så jeg prøver å tenke det, men jeg er sikkert idiot nok til å fortsette å sjekke appen.

I går var vi i Sverige, og jeg synes det var veldig fint å få tankene på noe annet. Blir jo litt gal av å bare sitte å tenke og analysere. Vi kjøpte inn redbull, brus, godteri til candybar og vin til bryllupet. Vi må til Sverige ufattelig mange ganger til, for vi må ha nok alkohol til alle gjestene våre! Vi planlegger åpen bar 💸 Skal til og med ha DJ. Og jeg kjenner litt på at det er kjipt å bruke så ufattelig mye penger på alkohol og dj hvis jeg ikke kan dra nytte av det selv. Er derfor det er så typisk at det skal gå nå. Men går det, så var det meningen ❤️ Bare veldig dårlig timing. Men det er vel sånn det bruker å være?

Vi brukte tralle for å få alt med oss fra bilen 😂

Kategorier
diverse håp Ivf Tanker

Håpeland

Det å være i dpo land samtidig som man bruker lutinus et ganske fortvilende. Lutinus gir mange av de samme symptomene som er graviditet ville gitt. Så det er ganske umulig å skille symptomene fra hverandre. Jeg er 11 dpo i dag, og symptomer jeg kjenner på er:

  • Trøtt
  • Hodepine
  • Hormonell
  • Drømmer mye (husker som regel ikke drømmene mine, men nå husker jeg de godt)
  • Løs mage
  • Murringer i magen
  • Energidrikk smaker ikke lenger like godt
  • Temperaturen har steget 0,5 grader og blitt værende der de siste dagene. Fra ca 37 til 37,5-37,7

Veldig irriterende og forvirrende å ikke vite forskjellen. Jeg har så lyst å kjenne på et symptom og kunne glede meg over at det kan være et tegn på graviditet. Men jeg må hele tiden ha i bakhodet at det like gjerne kan være lutinus. Litt kjedelig i grunn, for jeg liker å være på symptomjakt. Og jeg er så innmari redd for å bli skuffa, men det er jo så og si umulig å ikke få håp når man kjenner noe, og selv om man prøver å tenke at det er lutinus så er det ganske vanskelig å ikke få håp. Og noen av disse symptomene kan jo ikke skyldes lutinis. Slik som opplevelsen av eneggidgikken. Det var ganske spesielt. Har trappet ned på koffein, og drikker bare en liten energidrikk om dagen, men i dag smakte den bare rart. Eller drømmene jeg plutselig husker, kan heller ikke skyldes lutinus. Samtidig er jeg livredd for at jeg «lager» disse symptomene selv.. For det er ganske utrolig hva hjernen er i stand til. Foreløpig er graviditetstesten negativ. Men har testet med rfsu, og de har jeg lest så mye negativt om på nett. Så mange som får negativt svar, og som tester med andre og får positiv. Her er en artig kommentar fra en som også har negativ erfaring med rfsu:

Har du noen dårlige erfaringer med rfsu?

Jeg har en spesiell følelse på at jeg er gravid. Håper det ikke bare er et håp jeg kjenner på, men at jeg faktisk er gravid. Er livredd for å få mensen! IKM er om 3 dager.

Kategorier
diverse Ivf Tanker

Stol på prosessen

Tirsdag… Dagen før onsdag. Dagen før blastocyst. Jeg blir snart gal. Helt siden Porsgrunn ringte på lørdag å fortalte om befruktningen så har jeg bekymret meg. Jeg har vært livredd hver eneste dag for at Porsgrunn skulle ringe å si at eggene sluttet å dele seg eller lignende. Jeg har sovet så dårlig. Våknet mye midt på natten å bare tenkt og bekymret meg. Dette her betyr så forbanna mye for meg, så da er det ekstra nervepirrende å skummelt å vente. I dag er det tirsdag, og jeg har enda ikke hørt noe. Supereggene mine er i live! I alle fall en av dem. Jeg vet ikke hvor mange av de som lever. Jeg vet bare at håpet ikke er ute. De ringer bare hvis alle dør. Blir litt gal av det også. Hadde jeg visst at alle eggene hang med fremdeles så hadde jeg ikke bekymret meg noe, men når jeg ikke vet om det kun er ett igjen, så er det klart jeg er livredd.

Jeg prøver alt jeg kan å tenke positivt. Jeg prøver å ikke la de negative tankene ta for stor plass i hodet mitt. Men det er vanskelig. Spesielt for meg som tenker på alt hele tiden. Men jeg prøver virkelig. Jeg prøver glede meg over gledene mens de er her, og heller la de positive tankene lede an, fremfor de negative. For enden av reisen skal jo ende positivt. Jeg skal ha en positiv test!

Jeg gjentar for meg selv inni meg «stol på prosessen». Jeg tror det er viktig for å ikke la tankene ta overhånd. Nå krysser jeg alt jeg eier og har på at jeg ikke får en telefon i morgen tidlig. De skal ringe før kl 9 om det ikke blir noe, og innsett er kl 13. Vi må dra rundt 9 for å rekke frem til insett, så for alt jeg vet kan vi sitte på toget når de ringer. De kan ikke ringe i morgen! Jeg takler det ikke! Under 16 timer til innsett. Kom igjen superegg, hold ut! Vær like sterk som mammaen din!