I går var vi på tidlig ordinær ultralyd på sykehuset, og alt var akkurat som det skulle! Lille babyen var veldig aktiv! Det var så utrolig koselig og ikke minst gøy å se hvor mye den bevegde seg! Det er så rart å tenke på at Evelyn ikke kjenner noe, enda hvor mye bevegelse det er der inne! Legen fikk sjekket alt mulig, og nakkefold var helt perfekt. Tror hun sa noe om at hvis nakkefolden var større enn 3,8 kunne det være tegn på kromosomavvik, men den lille hadde så lite som 0,8! ❤️ Den lille var også veldig aktiv med fingre, og det sa hun også var et godt tegn! Fostre med kromosomavvik har ofte knyttede hender, men den lille bevegde fingre og tær masse! Så vi pustet lettet ut! Nyrer, hjertet og alt som kunne sjekkes var helt som det skulle være! 150 slag i minuttet slo hjertet og det var veldig bra. Og størrelsen på lille lykketrollet var som det skulle, så termindato den 26 oktober blir stående❤️ Legen var ganske sikker på kjønn, men kunne ikke si med 100% sikkerhet, så det velger vi holde for oss selv til vi vet med sikkerhet hva det er ❤️
Selv om den lille var veldig aktiv visste den også veldig godt hvordan man skal slappe av. Her ligger den å slapper av med beina oppetter «veggen» 😂
Nydeligste jeg har sett 😍
Nå som denne ultralyden er gjennomført og vi har fått sett at alt er helt perfekt er det lettere å begynne å nyte denne graviditeten mer, og ikke bekymre seg så mye. Jeg gleder meg til Evelyn begynner å kjenne bevegelse og at jeg etterhvert kan kjenne det også. Vi kommer nok til å dra på fler ultralydundersøkelser. Når vi har vært på den ordinære i slutten av mai så er vi graviditetsuke 19 eller 20, og etter det er det ikke fler obligatoriske, men vi kommer til å gå på noen til. Helt umulig å ikke se den lille igjen på 20 uker! Og dessuten ønsker vi ta 3D ultralyd etterhvert ❤️
I stad hentet vi frem alle sprøytene vi har hatt i denne IVF reisen, og fy fader det er mange! Det er helt villt hvor mange hormoner jeg har puttet i kroppen! Det har vært en beintøff prosess! Evelyn telte over sprøytene i stad, og 124 sprøyter har vi til sammen, og 113 av de har vært på meg 🤯
Jeg så gjennom mobilen min for en stund siden og fant et bilde jeg hadde delt med mine nærmeste. Dette er ikke engang alle sprøytene jeg brukte gjennom forsøkene. Jeg husker det var så ufattelig sårt å gå gjennom forsøk på forsøk uten noen gevinst i enden. Ble jo bare mislykket forsøk uansett hvilke medisiner jeg brukte. Det var så vondt!
Så det var ekstra stas i stad å ta frem alle sprøytene og dandere de til et fint hjerte og endelig ha et ultralydbilde i midten! Endelig kunne vi gjøre det! Etter det tok vi med alle sprøytene og leverte de til apoteket. Nå er denne IVF reisen over, og vi skal nyte denne graviditeten før vi møter vårt lille lykketroll i oktober ❤️
Evelyn er fremdeles trøtt, og sover noen timer midt på dagen. Bekkenløsningen er som før, men noe som har dukket litt opp igjen, utrolig nok er kvalme. Ikke kastet opp noe, men brekker seg av mye. I stad brakk hun seg av brusen sin og i dag tidlig av å ha en liten pille på tunga 😂
Jeg fortsetter å være sympati gravid med Evelyn. Surrer så innmari mye! I går lurte Evelyn på hvor ostehøvelen var, og jeg trodde jeg hadde lagt den i skuffen etter jeg hadde vasket opp, men neida. Jeg hadde vasket den opp og lagt siden i oppvaskmaskinen 😂😂
13+0 i dag ❤️
Nå er den lille på størrelse med en fersken, eple eller sitron alt ettersom hvilken app jeg bruker.
Våknet den 8 februar av at Evelyn sa hun hadde tatt en test. Først ble jeg litt «lei meg», for det er jo spennende og koselig å ta tester sammen. Det er noe med å dele oppturer og nedturer i denne prosessen sammen. Hun hadde tatt en tidlig test og en vanlig test. Tidlig test fanger opp hcg på 10ml, mens vanlig test fanger opp hcg på 25 ml. Hun viste meg testene, og de var positive begge to. Det første jeg sa var «du må jo huske på at det kan være ovitrielle som kan sitte igjen.». Det hadde jo ikke hun tenkt på! Men hvis man teller med dagen man satte sprøyte er det 11 dager siden, teller man dagen etter som første dag er det 10 dager siden sprøyta ble satt.
Det er veldig skummelt å teste nå, det er lett å la seg lure og få falsk positiv test. Men jeg synes det er merkelig at den testen som ikke er like følsom slår ut såpass sterkt nå. Når ovitrielle så og si burde være ute av kroppen nå, så er jo det er veldig sterk strek. Men det finnes også tilfeller av de som har det lenger i kroppen.
Et medlem av babyforum skrev dette da jeg søkte på ovitrielle og hvor lenge det satt igjen hos andre
Man får jo stort håp når man ser at testene er positive, det er det som er så himla skummelt med å teste tidlig! Det kan være ovitrielle, eller det kan være kjemisk/streifer som kommer borti livmoren og gir fra seg nok hcg som slår ut på en test, men så festa det seg ikke. Man klarer liksom ikke å ikke bli glad over positiv test! Jeg tar ikke helt av å sitter her å gråter av glede, for jeg tør ikke slippe jubelen helt løs, men jeg er jo glad! Og det er skummelt!
Men jeg har hatt en god følelse lenge, Evelyn har ikke hatt noen formening de gangene jeg har spurt hun. Men i dag sa hun at hun også har hatt en god følelse lenge, men ikke ville si det til meg tilfelle jeg skulle bli skuffa dersom det ikke gikk. Skuffa blir vi uansett om det ikke går. Grunnen til at hun tok en test var fordi hun våknet opp og følte seg gravid. Hun har aldri vært gravid før, så hun vet ikke hva hun skal føle. Men jeg hadde heller aldri vært gravid før da jeg bare visste at jeg var det, og det stemte. Det lille lykketrollet skal klamre seg fast! Jeg tenker hver dagat Evelyn er gravid.
Fortsetter å manifestere det for meg selv! Dette går bra! Evelyn er gravid! 26 oktober 2024! Denne gangen går det ❤️
Positiv test. Men er det ovitrielle eller graviditet? Eller overlapper de hverandre?
10 februar
I dag tok vi ny test, er det graviditet skal hcg fordoble seg annenhver dag. Testen i dag var svakere, og vi fikk en aldri så liten nedtur. Testene skulle jo bli sterkere, ikke svakere!
Vi prøver tenke at det kan være at graviditet og ovitrielle overlappet hverandre. Men det kunne også være at det var en kjemisk, som jeg har opplevd flere gangen selv. Det var bare så rart, for vi begge hadde hatt og hadde så god følelse. Vi prøver få tiden til å gå, og ikke tenke så mye på det, men det er jo lettere sagt enn gjort. Evelyn vil ikke at jeg deler oppdatering på bloggen, hun synes det er flaut om det ikke er graviditet og fordi hun testet tidlig. Jeg tenker at det er flertall av de som ikke tester tidlig. Hvem klarer vente til testdao liksom? 😅 Men jeg tar hensyn til hennes ønske så får det heller bare være stille på bloggen en stund. Og litt også fordi vi eventuelt ønsker fortelle det til familien først, så de ikke leser det på bloggen om det blir en graviditet.
11 februar
Vi har blitt skikkeligste testetøser! 😂 Jeg husker da det var jeg som prøvde bli gravid og jeg ønsket teste hver eneste dag. Evelyn ble oppgitt over meg og sa jeg måtte roe litt ned. Nå som det er hun som prøver å bli gravid er hu like ille 😅 Nå ser hun hvor vanskelig det er å ikke teste! Spesielt når man kjenner symptomer, så lurer man jo på om det har med graviditet å gjøre eller om det er lutinus. Men det er to ting Evelyn opplever nå som hun ikke opplevde før etter noen dager etter innsett. Hun har sykt halsbrann og forferdelig hodepine. Og hun tisser hele tiden! Dagens test ga oss litt sterkere håp! Øverste testen er 8 dpo, deretter 10 og så 11 dpo. Man ser tydelig at streken er sterkere enn 10 dpo. Og ser du på 8 dpo er testen sterk, så det er tydelig at ovitrielle satt igjen der. Og fordi testen ble sterkere igjen 3 dager etter betyr det at det er «virkelig» hcg og ikke ovitrielle!
12 og 13 dpo
Vi er tom for babyplan sine tester! Det er jo nesten litt krise, for da får vi ikke sammenlignet testene for å se etter økning! Men, vi får teste med andre tester mens vi venter på testene i posten. For teste det skal vi 😂 Vi kjøpte Lloyds 2 pack sine graviditetstester som viser tidlig om man er gravid eller ikke. Vi har igjen noen tester fra da jeg forsøkte å bli gravid også, deriblant ukesindikator. Men vi venter med den. Graviditetstesten var lloyds ga oss så mye glede! Det er så stor stigning fra den ene dagen til den andre! ❤️ Den øverste er fra 12 februar og den nederste er fra i dag 13 februar! Se så fin stigning 😍 Nå skal lille lykketrollet klore seg fast med nebb og klør! Denne gangen går det, nå er det vår tur!
14 dpo og clearblue ukesindikator på selveste vaneltinesdagen
Det er vel ingen dag det passer bedre å teste enn på selve valentinesdsgen? Hvis den slår ut som gravid da selvfølgelig 😅 Evelyn vekket meg 06:15 så vi rakk teste før hun dro på jobb. Trøtt som bare det laffet jeg på badet. Dette var så nervepirrende, og vi klarte nesten ikke ta øynene vekk fra testen mens den blinket i vei som varsel på at den jobbet. Først dukket «gravid» opp, og like etter dukket «1-2 uker» opp! Herregud, vi er faktisk gravide! Dette her er helt syyykt! Likevel holdt jeg litt igjen, for ved et av mine siste forsøk fikk jeg også «gravid 1-2 uker», men så viste det seg at det var kjemisk. Men likevel har jeg en god følelse denne gangen. Jeg tror på ekte at det går bra denne gangen ❤️
På kvelden fikk jeg blomster på døra, med den fineste teksten! 🥹 Tenk at det ikke bare er Evelyn, Lexie (hunden vår) og jeg lenger. Lille lykketrollet er i magen til kona som skal vokse seg stor og sterk frem til 26 oktober ❤️
Vi gikk ned i boden å hentet en del babyklær vi har kjøpt gjennom disse årene med prøving og gikk gjennom de. Vi ville begynne med babyrommet og alt 😂 Vi er klar for barn nå, nå har vi ventet lenge nok! Vi har også arvet en del fine klær, og vi sorterte de etter kjønn. Det er tydelig at vi hele veien fra starten av prøvingen så for oss (av en eller annen grunn) at det er gutt vi får, for fy fader så mye gutteklær vi har kjøpt gjennom disse årene. Nesten ingen jenteklær 😂 Men vi har en del nøytralt også da.
Ett av de aller første plaggene vi kjøpte ❤️
15 dpo
Evelyn er altså sååå trøtt, og vært det i flere dager allerede. Sover hele tiden! Kommer hjem fra jobb, spiser middag og sover i 5 timer, våkner å pusser tenner og går å legger seg igjen. Tar på å lage et lite menneske ❤️ Kjedelig for meg at hun bare sover når hun kommer hjem, men jeg lar hun bare sove, hun og lille lykketrollet trenger det ❤️ Vi tok forresten selvfølgelig en ny test i dag også! Dette er den siste vi hadde igjen fra da jeg prøvde bli gravid. Babyplan testene har fremdeles ikke kommet i posten. Streken er sterk og fin ❤️
Vi har også for gøy gått gjennom myter om kjønn til baby! Man må jo ha det litt gøy under ventingen også! myter om kjønn. Vi begge har følelsen av at det blir jente, så det blir spennende å se! Gleder oss allerede til tidlig ultralyd 😂 Ser jo ikke noe kjønn da, men vi gleder oss til å se at hjertet slår og sånn.
På kvelden kom endelig babystrimmel testene. Testen var mye sterkere enn forrige babystrimmel test som ble tatt 11 dpo. Så på 5 dager hadde den økt ganske så bra!
17 dpo
Vi har vært veldig usikre på når vi skulle teste med ukesindiaktor igjen. Det er så skummelt og nedslående om det står 1-2 fremdeles. Da begynner automatisk tankene å spinne.. Men vi bestemte oss for å prøve i dag, 3 dager etter vi fikk «1-2 uker». Vi dekket for testen for vi var så nervøse. Var så redde for å se samme resultat som sist. Innimellom tittet vi, og gjett om det var nervepirrende minutter! Men, det var ingenting å frykte ❤️ «2-3» og vi hoppet i taket!
20 dpo
Vi får fremdeles opp 2-3 og vi synes det er veldig kjedelig.. Vi vil jo veldig gjerne se økning. Vi vil ha 3+! Men vi er jo bare 4+2, så det er jo fremdeles veeeeldig tidlig å få 3+. Vi prøver trøste oss med det.
24 dpo
Nå burde vel 3+ ha dukka opp? Dette her er tortur.. og vi har ikke tatt hcg blodprøve heller. Evelyn orker ikke stresse med det. Hadde hun tatt hcg blodprøve hadde vi i alle fall sett at det gikk riktig veien. Men hun er så avslappet til dette og har en så god følelse så hun tar livet med knusende ro. Jeg er jo rolig og tror det går jeg også, men likevel vil jeg så gjerne se 3+ for å bekreftelse. Testen viste fremdeles 2-3 i dag også. Babyplan testen viser at teststreken er like sterk som kontrollstreken, så jeg hadde trodd det skulle slått ut nå.
For å få 3+ trenger man over 2000 i hcg.
For å få 2-3 trengs det mellom 200-2000 i hcg, og for å få 3+ kreves det over 2000 i hcg. Det er ganske stort sprang på 2-3. Hvis Evelyn hadde f.eks hcg på 200 så er det ganske langt til over 2000, og jeg har googlet på flere forum om når andre slo ut på 3+, og det er ganske variabelt. Evelyn er 5+2, og hos mange slo den ikke ut før en del dager senere enn det. Så det var fremdeles håp. Jeg har snakket en del med ei som går fått barn som var i prøveperioden samtidig som meg. Hun skrev dette:
Slik regner man stigning ca
5+5
I dag hadde jeg skikkelig lyst til at Evelyn skulle teste med ukesindikator. Jeg glemte si det til hun kvelden før, så vi fikk ikke testet med morgenurin som er ideelt. Men vi prøvde likevel. Vi begge var enige om at i dag burde den slå ut, hvis ikke ble vi litt småbekymra begge to. Vi turte ikke se på testen. Vi dekket den til, og turte ta en titt innimellom. Vi stor ovenfor hverandre å var dritnervøse, og ble så enige om å sjekke sammen. 3 fuckings pluss!!! ! Endelig!!! Jeg hoppet opp og ned som en galing, mens Evelyn stod på stedet hvil for hun har fått så sykt vondt i ryggen stakkar. Herregud, 3+! Endelig!
Lille lykketrollet er sterkt og er godt beskyttet i magen til Evelyn hvor den vokser for hver dag som går! ❤️ Vi er så lykkelige nå! ❤️
Evelyn sliter som sagt med ryggen. Hun frykter bekkenløsning. Hun har fått time hos legen i morgen for å sjekke det ut. Hun har så vondt at hun har lyst å gråte stakkars. Og hun tåler en del smerte pga kroniske smerter her og der. Hun har vondt hele tiden. Det hjelper ikke å sitte, gå eller ligge. Det var 1 av 10 (eller noe) som får bekkenløsning såpass tidlig, og det er typisk at det blir Evelyn. Hun spurte om jeg ville være med til legen i morgen, så jeg blir med hun. Da skal jeg prøve overtale Evelyn til hcg blodprøve i sammen slengen. Ikke fordi jeg er bekymret, men jeg synes det er spennende å se hvor høyt det faktisk er.
5+6
Gjett hva? Evelyn har bekkenløsning! Stakkar Evelyn min! Og det eneste hun får ta mot det er Paracet, og det hjelper ikke! Hun har fått en gravidpute av en venninne av oss, som forhåpentligvis vil lindre litt.
Vi har bestilt time til første svangerskapskontroll. Det blir den 20 mars. Vi har også fått time til tidlig ultralyd. Klinikken ville ha det 5 uker etter innsett, og av en eller annen grunn ble det litt senere enn det, så mulig vi ringer for å be om en tidligere. Hun har tile til TUL (tidlig ultralyd) 15 mars. Da er hun 8+1. Nå er hun 5+6. Disse tallene synes jeg er forvirrende, men har lært meg de nå. 5+6 betyr at hun har fullført uke 5, og er 6 dager inn i den 6 uka. Så i morgen er hun 6+0 og går inn i den 7 uka ❤️
Denne prosessen er så nervepirrende! Jeg ser for meg at lille lykketrollet vårt har festet seg. Jeg prøver å manifestere at det går bra!
Det er en misforståelse at manifestering er magi eller overnaturlig. Manifestering er faktisk en kombinasjon av positive tanker, tro, følelser og handlinger for å få ønsket resultat. — Rachel Wilmann
Jeg tenker at det ikke skader å prøve. Når man har så lyst til å lykkes prøver man fader meg alt!
Symptomtoget
I dag er Evelyn litt støl i magen. Og jeg vet at det er er graviditetstegn. Evelyn er også veldig trøtt, tisser mye og har mensmurringer, noe som også er tegn på graviditet. Men hun går på progesteronstøtte (Progesteron bedrer forholdene i livmoren slik at det befruktede egget lettere fester seg). Men med progesteronstøtte er det også bivirkninger som kan ligne tegn på graviditet. Det er det som er så irriterende! Vi vet ikke om det er tegn på graviditet eller ei, for det er så og si umulig å kjenne forskjell. Men hun er gravid! Manifestere, manifestere, manifestere…!
Ovitrielle gir falsk positiv
Lurer på hvor lenge vi klarer vente med testingen. Det beste er å vente til testdsto, men det er så vanvittig langt frem i tid at jeg får hetta. Evelyn skal egentlig ha mensen mandag 12 februar (det får hun selvfølgelig ikke), og vi har testdato 20 februar (!!). Det er over en uke etter IKM! Så lenge klarer vi ikke vente. Men det er i alle fall ikke vits å teste enda, for Evelyn satte ovitrielle 29 januar, og tester vi nå vil det uansett slå ut positivt, for ovitrielle inneholder hcg (som er samme hormoner som graviditetshormonet), og denne kan sitte i 10 dager etter sprøyta er satt, så for å slippe falsk positiv er det greit å vente. Jeg vet mange også «tester ut ovitrielle». Det vil si at de tar en test hver dag etter innsett og ser at positiv test gradvis forsvinner, og når testen er blendahvit vet man at ovitrielle er ute av kroppen. Dermed vet man at hvis man får positiv test er det graviditet og ikke ovitrielle.
Nå ligger Evelyn fredfullt å sover med lille lykketrollet i magen. Tenk på det, hun er offisielt en ruger, for første gang i historien. De gangene jeg har satt inn har Evelyn funnet på et navn til huleboeren jeg har hatt i magen. Det har vært lille trille, påskeegget» og det siste navnet husker jeg ikke nå. Var det diamanten tro? Det er en litt koselig greie synes vi. Og nå som det er Evelyn sin tur bestemte jeg navn. Jeg var innom litt av hvert, men tenkte litt på lykketrollet. Men jeg var frem og tilbake før vi møtte en venninne av oss som var så glad for å høre at det ble innsett. Så sa hun Ååh, for en lykke!». Det var på en måte en bekreftelse på at lykketrollet var riktig. Lykketrollet vårt ❤️ Nå håper jeg lille lykketrollet klamrer seg fast for harde livet og blir der i ca 9 måneder!
Jeg synes togturene til klinikken er ganske så koselig. Kan også være fordi jeg elsker å kjøre tog. Jeg synes det er så koselig! Vi snakker, hører på podcast sammen, leser, spiller kort med mer.
Vi var veldig spente på antall egg som ble til blastocyst. Var syv egg vi fikk beskjed om at Evelyn fikk ut, men det viste seg at det ene var et eggeskall. Så av seks egg ble to til blastocyst, så vi har ett på frys. Men det håper vi selvfølgelig at vi slipper å bruke. De la veldig vekt på at de to var av topp kvalitet! «Det beste vi ønsker». Så nå håper jeg Lykketrollet vårt klamrer seg fast med nebb og klør!
Evelyn har vært overraskende rolig og sikker på at det blir innsett i dag, mens jeg har vært livredd. Er fremdeles redd for at de plutselig skal ringe, men vet jo innerst inne at de ikke ringer såpass sent. Eller? Jeg er sikker, men en liten del av meg er redd. Men nå blir det innsett, kan ikke skjønne noe annet. De vet vi har lang reisevei, og de ringer alltid de med lengst reisevei først, så nå har jeg mer troa.
Søsteren drømte at 6 egg ble befrukta! Håper hun sanndrømte, og at de 6 har blitt til blastocyst ❤️
Snart er Evelyn ruger! Tenk på det! Det er helt sykt! Håper virkelig det ender med baby! Det hadde vært så sinnsykt deilig å endelig kommet i mål!
Hjertet mitt er snart på vei ut av brystet! Jeg er så nervøs for om vi får en telefon i morgen eller ikke! Får vi telefon blir det ingen innsett. De skal ikke ringe! Evelyn har veldig god følelse og er bestemt på at det blir innsett, så blir litt «smittet» av det, men i neste sekund er jeg redd igjen. Det er så forbanna slitsomt å stå i denne prosessen og den uvitenheten. Jeg håper virkelig at det blir innsett og at Evelyn blir gravid på første forsøk. Det synes jeg vi fortjener etter alle disse forsøkene! Jeg syntes det var veldig sårt at jeg måtte gi opp å bli gravid, men den følelsen er ikke til stede overhode akkurat nå, for det eneste jeg ønsker er at vi skal få barn nå! Stor sannsynlighet for at de følelsene kommer tilbake underveis, men akkurat her og nå er de følelsene ikke eksisterende. Vil bare ha barn ❤️
Det er mulig Evelyn kommer med et innlegg selv i nærmeste fremtid, hun var interessert i å dele sine tanker om denne prosessen.
Jeg skal oppdatere dere i morgen på om det blir innsett eller ikke. Det skal bli innsett! Kryss alt som krysses kan for oss ❤️
I går var uttaksdag! Vi var så spente, og Evelyn var veldig nevøs. Hun fikk smertestillende som skulle tas med en gang, og deretter satte vi oss ned å vente.
Vi var veldig bekymret begge to for om jeg ikke fikk vært med inn under uttak, men heldigvis fikk jeg lov. Det hjalp Evelyn masse, og det var godt for meg å kunne være med å støtte hun. Hun fikk ut syv egg! For oss er det helt fantastisk! For det meste jeg noen gang har fått ut er tre egg!
Ringer ikke med oppdatering
Før brukte klinikken å ringe dagen etter å fortelle hvor mange egg som var befruktet, og holde oss litt oppdatert, men de har sluttet med det, så i dag vet vi absolutt ingenting! Det er skikkelig nervepirrende å ikke vite. Det eneste vi vet er at så lenge de ikke ringer så er det positivt. De ringer kun hvis ingen av eggene overlever. Så med andre ord har i alle fall minst ett egg blitt befruktet i dag! Nå kommer den spennende tiden – skjer delingen riktig? Jeg føler morgendagen blir en ekstra «kritisk» dag for eggene. Håper virkelig ikke vi får noen telefon!
Sårt minne
Jeg husker så godt at på mitt andre uttak, da de fikk ut tre egg, og kun ett ble befruktet. Og når det kun er ett egg så ønsker de heller å bare sette inn, fordi det har det like bra i livmor. Det er kun når det er fler egg som blir befruktet og forhåpentligvis delt at de ønsker å avvente å se hvilke som er «best». Men fordi det kun var ett skulle jeg ha innsett dagen etter. Jeg husker jeg gråt av glede i telefonen og så frem til innsett dagen etter. De skulle ringe før klokke 9 hvis delingen stoppet opp, og jeg våknet grytidlig (dessverre) og tiden gikk sååå sakte. Da klokken nærmet seg halv 9 begynte jeg få et lite håp. Jeg turte ta meg en dusj, pakke og gå tur med Lexie. Movilen lå igjen hjemme, for jeg turte ikke ta den med i frykt for at den skulle ringe. Det første jeg hører når jeg låste meg inn hjemme var telefonen som ringte. Vi ble helt knust! Og det er samme tidspunkt i embryoets utvikling eggene til Evelyn er i nå. Vil de dele seg eller får vi telefon i morgen? Jeg har bestemt meg for at de ikke skal ringe i morgen! Planlagt innsett er mandag kl 12:30, og vi SKAL ha innsett på mandag! Jeg har liksom litt troa på at det blir innsett også, men det er skummelt å glede seg for mye, men jeg tror man blir like skuffa om man gleder seg eller ikke.
Ser for meg fremtiden for tidlig
Denne body’en kjøpte vi for mange år siden, vi falt virkelig for den. Vi trodde vi skulle ha en liten baby å sette denne bodyen på for mange år siden, men kanskje vi har det i slutten av året?
Jeg er jo så smart (not), at gikk inn å sjekket på terminkalkulator å sjekke når vi har termin om det blir innsett på mandag. 26 oktober! Og det er jo så lite lurt å sjekke sånne ting, for det blir så mye mer virkelig med en gang. Å ha en dato vi ca får møte barnet vårt. Men vi har jo ikke engang satt inn eller noen ting! Jeg har alltid gjort den «feilen» med å sjekke ut sånne ting, og da vil jo den datoen være sår hvis det ikke går. Er det flere «idioter» som går i den samme fella?
Det er litt skummelt å tenke på at dette er siste forsøket vårt. Jeg håper derfor at helst alle syv eggene overlever til blastosyst slik at vi har mange på frys. Forsøket er ikke brukt opp før alle er satt inn. Er det kun ett av eggene som overlever til blastosyst så er det over etter det innsettet. Og hvis det ikke går, hva gjør vi da? Jeg er så oppslukt i tanken på å få barn at jeg vet ikke mine arme råd om dette ikke går. Vi har ikke penger til fler private forsøk nå, det er derfor vi gikk over til offentlig.
Vi storkoste oss på tur, det var fint å komme seg litt bort. Det ble litt stress da vi kom i land i dag, vi var nemlig i land klokken 10, og hadde time for kontroll 11:10. Timen gikk veldig bra. Først var Evelyn litt skuffet, men etter vi sammenlignet litt med kontrollen på fredag gikk det litt over. Hun begynner å kjenne det godt nå. Klarte ikke løpe til toget en gang. Kjenner meg så godt igjen fra det var jeg som gikk på hormoner. Jeg tror Evelyn synes det er fint at jeg har gått gjennom det, sånn at jeg kan fortelle hvordan ting kjennes ut, hva hun kan forvente, hvordan egguttak kjennes ut osv.
Nå vet jo hele familien at vi prøver å få barn, og det var en del spørsmål fra noen i familien på båtturen. Om hormoner, prosessen, uttak osv. Men så kom den dummeste kommentaren! Det er i samme gate som det jeg skrev i forrige innlegg. «Er det du som skal prøve å bli mamma nå da Evelyn?». Jeg fyrte meg skikkelig opp, og sa at begge prøver å bli mammaer. Det er ikke sånn at Evelyn blir mamma og jeg blir ingenting. Sånne kommenterer gjør så vondt! Jeg vet ikke om noen skjønner hvor sårt og vondt det er å høre sånne kommentarer, spesielt når jeg allerede føler meg så sårbar og mislykket etter å ikke ha lykkes med min store drøm – å bli gravid og føde.
Det er jo det samme som å si til kvinnen i et heterofilt par «Er det kun du som skal bli forelder nå da?», fordi mannen ikke har sædceller som «funker» og paret må ha sæddonor. Det gjorde så vondt å høre det, og det er helt på trynet ting å si. Og jeg liker å tro at han ikke mente det, eller ikke skjønner hvordan man skal føre en slik samtale fordi det er nytt for han, men det endrer ikke det faktum at det gjorde vondt, og det gjør vondt å vite at det kommer mange sånne kommentarer fra uvitende i fremtiden. Er man liksom ikke ordentlig mamma om man ikke føder ungen selv?
Vi har satt siste dose med fyremadel i kveld, og kl 21 skal vi sette ovitrielle som skal gjøre den siste modningen før uttak. Uttak blir onsdag kl 09:00. Vi er veldig spente, og Evelyn gruer seg til sitt første uttak, naturlig nok.
I går var vi på første kontroll. Det gikk fint. Var noen folikler som hadde begynt å vokse, mens det var en del som var under 10 mm. Rettere sagt 9 stykker under 10. Vi har et håp om at de skal klare å karre seg oppover til neste kontroll på mandag.
Evelyn har endelig begynt å kjenne at det skjer ting i magen, og det er jeg glad for. Det ser jeg på som et godt tegn! Jeg håper alle vokser jevnt og trutt slik at vi får ut flest mulig folikler og at det er egg i alle sammen. Jeg holder en knapp på at det blir uttak på onsdag.
Kiel tur
Farmor og farfar inviterte hele familien på Kielferja fra lørdag til mandag, og vi visste ikke om vi fikk blitt med. Det kom helt an på hva klikikken sa om veksten. Heldigvis var de ikke fornøyd, så i skrivende stund sitter vi på båten. Vi er veldig glade for at vi fikk muligheten til å være med på båtturen. Vi er hele 18 stykker som reiser, og det var kanskje siste muligheten vi hadde for å dra hele familien på tur. Dette er farmor sine ord, ikke mine. Men de begynner jo å bli gamle så man har jo ingen garanti. Vi skal feire farfar sin 90 års dag ombord. De gærne besteforeldrene mine spanderte like gjerne denne turen på alle sammen!
Tanker om fremtiden med barn
Evelyn fortalte moren hennes at vi er i gang med prosessen igjen, og at denne gangen er det hun som går på hormoner. Hun ble glad og sa «det er bra det er du som prøvde bli gravid denne gangen, fordi du har så fine gener. Jeg kjente det stakk dypt i hjertet mitt. Jeg hadde så inderlig lyst å videreføre mine gener, jeg er sikker på at det hadde blitt et nydelig barn det også. Men det får jeg aldri vite. Moren til Evelyn mente ikke noe vondt med det, men jeg er så sår på det punktet akkurat da. Akkurat nå prøver jeg bare være takknemlig for at Evelyn fikk det siste forsøket, og at hun får til å bli gravid. Klarer hun gi oss et barn blir jeg lykkelig! Men jeg vet det vil stikke litt når kommentarene kommer, som «hvem er den ekte moren?» eller hvem bar frem barnet?». De spørsmålene vet jeg kommer, selv om folk burde ha vett nok til å skjønne at begge er like mye ekte mødre uavhengig hvem som bar det frem. Jeg har hørt flere tilfeller der mødre av samme kjønn får disse idiotiske spørsmålene, så jeg vet de kommer om vi får barn. Kan ikke folk bare tenke seg om 100 ganger før de buser ut med slike idiotiske spørsmål? Og ikke minst «hvem er faren?» Skjerpings! Ungen vil aldri ha noen far! Det er en donor som hjalp oss med å få barn (hvis vi lykkes) og thats it!
Nå har Evelyn gått på menopur i 5 dager, og i går begynte hun på fyremadel også. Menopur brukes for å hjelpe eggstokkene med å produsere folikler, og fyremadel er med på å hindre eggløsning. Jeg husker så godt da det var jeg som var nålepute. Jeg kjente etter hele tiden om jeg kjente stikking osv. Ville så gjerne kjenne at medisinene gjorde jobben sin. Stakk det så så jeg på det som tegn på at foliklene vokste. Det trenger ikke ha noen som helst sammenheng, men likevel lette jeg etter «gode bivirkninger». Man blir jo litt gal. Husker jeg googlet meg halvt ihjel om suksessrate, hvilke bivirkninger andre har hatt der det har endt i graviditet. Ikke sunt i det hele tatt 😂 Nå som det ikke er jeg som går på hormoner tenkte jeg at jeg slapp skuldrene litt ned og lot Google ta en pause. Og det har jeg klart. Frem til i dag.. fillern altså! Det hjelper meg jo ingenting å Google og overanalysere. Men jeg tenker det er fint at jeg ikke kan kjenne etter på kroppen, da får jeg i alle fall ikke analysert på den delen. Evelyn er veldig flink til å ikke overanalysere og kjenne etter. Der har nok jeg og en del andre litt å lære.
Evelyn er mye trøtt, sliten, kvalm og har hodepine stakkar. Prøvde seg på jobb i dag, men kom hjem midtveis i vakten. Kom hjem rundt 14 og hun sover fremdeles, og nå er kl 17. Ikke bare bare å stappe en haug av hormoner i kroppen. Håper ikke hun går gjennom dette forgjeves, at det faktisk ender med noen gode egg. Og at vi snart har en baby! Det hadde vært fint det ❤️ Setter så stor pris på at Evelyn gjør dette for oss, spesielt når hun egentlig ikke ønsker gå gravid.
På fredag skal vi på første kontroll og vi er så vanvittige spente! Vi vet ikke om vi håper på uttak etter første kontroll eller ikke, for på mitt første forsøk ble det uttak etter første kontroll, og det resulterte i at det var ingen folikler som var modne. Det var så fryktelig sårt! Jeg vil ikke at vi skal oppleve det igjen. Det er vanskelig å beskrive den sårheten det medførte. Gå på medisiner, bivirkninger, ønsker, og håp for fremtiden, for så å ta ut en og en folikkel og høre «ingen egg» i folikkelen i alle foliklene de fikk ut. Så vi håper litt på at uttak blir først tirsdag eller onsdag. Ikke at min erfaring trengr gjenta seg på Evelyn, men lett for oss å tenke sånn når vi har en dårlig erfaring med uttak etter kun en kontroll.
