Kategorier
Følelser håp Ivf

Manifistere graviditet

Denne prosessen er så nervepirrende! Jeg ser for meg at lille lykketrollet vårt har festet seg. Jeg prøver å manifestere at det går bra!

Det er en misforståelse at manifestering er magi eller overnaturlig. Manifestering er faktisk en kombinasjon av positive tanker, tro, følelser og handlinger for å få ønsket resultat. — Rachel Wilmann

Jeg tenker at det ikke skader å prøve. Når man har så lyst til å lykkes prøver man fader meg alt!

Symptomtoget

I dag er Evelyn litt støl i magen. Og jeg vet at det er er graviditetstegn. Evelyn er også veldig trøtt, tisser mye og har mensmurringer, noe som også er tegn på graviditet. Men hun går på progesteronstøtte (Progesteron bedrer forholdene i livmoren slik at det befruktede egget lettere fester seg). Men med progesteronstøtte er det også bivirkninger som kan ligne tegn på graviditet. Det er det som er så irriterende! Vi vet ikke om det er tegn på graviditet eller ei, for det er så og si umulig å kjenne forskjell. Men hun er gravid! Manifestere, manifestere, manifestere…!

Ovitrielle gir falsk positiv

Lurer på hvor lenge vi klarer vente med testingen. Det beste er å vente til testdsto, men det er så vanvittig langt frem i tid at jeg får hetta. Evelyn skal egentlig ha mensen mandag 12 februar (det får hun selvfølgelig ikke), og vi har testdato 20 februar (!!). Det er over en uke etter IKM! Så lenge klarer vi ikke vente. Men det er i alle fall ikke vits å teste enda, for Evelyn satte ovitrielle 29 januar, og tester vi nå vil det uansett slå ut positivt, for ovitrielle inneholder hcg (som er samme hormoner som graviditetshormonet), og denne kan sitte i 10 dager etter sprøyta er satt, så for å slippe falsk positiv er det greit å vente. Jeg vet mange også «tester ut ovitrielle». Det vil si at de tar en test hver dag etter innsett og ser at positiv test gradvis forsvinner, og når testen er blendahvit vet man at ovitrielle er ute av kroppen. Dermed vet man at hvis man får positiv test er det graviditet og ikke ovitrielle.

Kryss fingrene for oss! Dette skal gå veien! ❤️

Kategorier
Følelser håp Ivf

Lykketrollet

Nå ligger Evelyn fredfullt å sover med lille lykketrollet i magen. Tenk på det, hun er offisielt en ruger, for første gang i historien. De gangene jeg har satt inn har Evelyn funnet på et navn til huleboeren jeg har hatt i magen. Det har vært lille trille, påskeegget» og det siste navnet husker jeg ikke nå. Var det diamanten tro? Det er en litt koselig greie synes vi. Og nå som det er Evelyn sin tur bestemte jeg navn. Jeg var innom litt av hvert, men tenkte litt på lykketrollet. Men jeg var frem og tilbake før vi møtte en venninne av oss som var så glad for å høre at det ble innsett. Så sa hun Ååh, for en lykke!». Det var på en måte en bekreftelse på at lykketrollet var riktig. Lykketrollet vårt ❤️ Nå håper jeg lille lykketrollet klamrer seg fast for harde livet og blir der i ca 9 måneder!

Jeg synes togturene til klinikken er ganske så koselig. Kan også være fordi jeg elsker å kjøre tog. Jeg synes det er så koselig! Vi snakker, hører på podcast sammen, leser, spiller kort med mer.

Vi var veldig spente på antall egg som ble til blastocyst. Var syv egg vi fikk beskjed om at Evelyn fikk ut, men det viste seg at det ene var et eggeskall. Så av seks egg ble to til blastocyst, så vi har ett på frys. Men det håper vi selvfølgelig at vi slipper å bruke. De la veldig vekt på at de to var av topp kvalitet! «Det beste vi ønsker». Så nå håper jeg Lykketrollet vårt klamrer seg fast med nebb og klør!

Med kjærlighet kommer du langt ❤️
Kategorier
diverse håp Ivf Ukategorisert

This is it!

Evelyn har vært overraskende rolig og sikker på at det blir innsett i dag, mens jeg har vært livredd. Er fremdeles redd for at de plutselig skal ringe, men vet jo innerst inne at de ikke ringer såpass sent. Eller? Jeg er sikker, men en liten del av meg er redd. Men nå blir det innsett, kan ikke skjønne noe annet. De vet vi har lang reisevei, og de ringer alltid de med lengst reisevei først, så nå har jeg mer troa.

Søsteren drømte at 6 egg ble befrukta! Håper hun sanndrømte, og at de 6 har blitt til blastocyst ❤️

Snart er Evelyn ruger! Tenk på det! Det er helt sykt! Håper virkelig det ender med baby! Det hadde vært så sinnsykt deilig å endelig kommet i mål!

Kommer med videre oppdatering senere i dag!

Kategorier
Følelser håp Ivf

Blir det noe innsett?

Hjertet mitt er snart på vei ut av brystet! Jeg er så nervøs for om vi får en telefon i morgen eller ikke! Får vi telefon blir det ingen innsett. De skal ikke ringe! Evelyn har veldig god følelse og er bestemt på at det blir innsett, så blir litt «smittet» av det, men i neste sekund er jeg redd igjen. Det er så forbanna slitsomt å stå i denne prosessen og den uvitenheten. Jeg håper virkelig at det blir innsett og at Evelyn blir gravid på første forsøk. Det synes jeg vi fortjener etter alle disse forsøkene! Jeg syntes det var veldig sårt at jeg måtte gi opp å bli gravid, men den følelsen er ikke til stede overhode akkurat nå, for det eneste jeg ønsker er at vi skal få barn nå! Stor sannsynlighet for at de følelsene kommer tilbake underveis, men akkurat her og nå er de følelsene ikke eksisterende. Vil bare ha barn ❤️

Det er mulig Evelyn kommer med et innlegg selv i nærmeste fremtid, hun var interessert i å dele sine tanker om denne prosessen.

Jeg skal oppdatere dere i morgen på om det blir innsett eller ikke. Det skal bli innsett! Kryss alt som krysses kan for oss ❤️

Kategorier
Følelser håp Ivf

Uttaksdag

I går var uttaksdag! Vi var så spente, og Evelyn var veldig nevøs. Hun fikk smertestillende som skulle tas med en gang, og deretter satte vi oss ned å vente.

Vi var veldig bekymret begge to for om jeg ikke fikk vært med inn under uttak, men heldigvis fikk jeg lov. Det hjalp Evelyn masse, og det var godt for meg å kunne være med å støtte hun. Hun fikk ut syv egg! For oss er det helt fantastisk! For det meste jeg noen gang har fått ut er tre egg!

Ringer ikke med oppdatering

Før brukte klinikken å ringe dagen etter å fortelle hvor mange egg som var befruktet, og holde oss litt oppdatert, men de har sluttet med det, så i dag vet vi absolutt ingenting! Det er skikkelig nervepirrende å ikke vite. Det eneste vi vet er at så lenge de ikke ringer så er det positivt. De ringer kun hvis ingen av eggene overlever. Så med andre ord har i alle fall minst ett egg blitt befruktet i dag! Nå kommer den spennende tiden – skjer delingen riktig? Jeg føler morgendagen blir en ekstra «kritisk» dag for eggene. Håper virkelig ikke vi får noen telefon!

Sårt minne

Jeg husker så godt at på mitt andre uttak, da de fikk ut tre egg, og kun ett ble befruktet. Og når det kun er ett egg så ønsker de heller å bare sette inn, fordi det har det like bra i livmor. Det er kun når det er fler egg som blir befruktet og forhåpentligvis delt at de ønsker å avvente å se hvilke som er «best». Men fordi det kun var ett skulle jeg ha innsett dagen etter. Jeg husker jeg gråt av glede i telefonen og så frem til innsett dagen etter. De skulle ringe før klokke 9 hvis delingen stoppet opp, og jeg våknet grytidlig (dessverre) og tiden gikk sååå sakte. Da klokken nærmet seg halv 9 begynte jeg få et lite håp. Jeg turte ta meg en dusj, pakke og gå tur med Lexie. Movilen lå igjen hjemme, for jeg turte ikke ta den med i frykt for at den skulle ringe. Det første jeg hører når jeg låste meg inn hjemme var telefonen som ringte. Vi ble helt knust! Og det er samme tidspunkt i embryoets utvikling eggene til Evelyn er i nå. Vil de dele seg eller får vi telefon i morgen? Jeg har bestemt meg for at de ikke skal ringe i morgen! Planlagt innsett er mandag kl 12:30, og vi SKAL ha innsett på mandag! Jeg har liksom litt troa på at det blir innsett også, men det er skummelt å glede seg for mye, men jeg tror man blir like skuffa om man gleder seg eller ikke.

Ser for meg fremtiden for tidlig

Denne body’en kjøpte vi for mange år siden, vi falt virkelig for den. Vi trodde vi skulle ha en liten baby å sette denne bodyen på for mange år siden, men kanskje vi har det i slutten av året?

Jeg er jo så smart (not), at gikk inn å sjekket på terminkalkulator å sjekke når vi har termin om det blir innsett på mandag. 26 oktober! Og det er jo så lite lurt å sjekke sånne ting, for det blir så mye mer virkelig med en gang. Å ha en dato vi ca får møte barnet vårt. Men vi har jo ikke engang satt inn eller noen ting! Jeg har alltid gjort den «feilen» med å sjekke ut sånne ting, og da vil jo den datoen være sår hvis det ikke går. Er det flere «idioter» som går i den samme fella?

Det er litt skummelt å tenke på at dette er siste forsøket vårt. Jeg håper derfor at helst alle syv eggene overlever til blastosyst slik at vi har mange på frys. Forsøket er ikke brukt opp før alle er satt inn. Er det kun ett av eggene som overlever til blastosyst så er det over etter det innsettet. Og hvis det ikke går, hva gjør vi da? Jeg er så oppslukt i tanken på å få barn at jeg vet ikke mine arme råd om dette ikke går. Vi har ikke penger til fler private forsøk nå, det er derfor vi gikk over til offentlig.

Kategorier
Følelser håp Ivf Tanker

Kontroll og dum kommentar

Vi storkoste oss på tur, det var fint å komme seg litt bort. Det ble litt stress da vi kom i land i dag, vi var nemlig i land klokken 10, og hadde time for kontroll 11:10. Timen gikk veldig bra. Først var Evelyn litt skuffet, men etter vi sammenlignet litt med kontrollen på fredag gikk det litt over. Hun begynner å kjenne det godt nå. Klarte ikke løpe til toget en gang. Kjenner meg så godt igjen fra det var jeg som gikk på hormoner. Jeg tror Evelyn synes det er fint at jeg har gått gjennom det, sånn at jeg kan fortelle hvordan ting kjennes ut, hva hun kan forvente, hvordan egguttak kjennes ut osv.

Nå vet jo hele familien at vi prøver å få barn, og det var en del spørsmål fra noen i familien på båtturen. Om hormoner, prosessen, uttak osv. Men så kom den dummeste kommentaren! Det er i samme gate som det jeg skrev i forrige innlegg. «Er det du som skal prøve å bli mamma nå da Evelyn?». Jeg fyrte meg skikkelig opp, og sa at begge prøver å bli mammaer. Det er ikke sånn at Evelyn blir mamma og jeg blir ingenting. Sånne kommenterer gjør så vondt! Jeg vet ikke om noen skjønner hvor sårt og vondt det er å høre sånne kommentarer, spesielt når jeg allerede føler meg så sårbar og mislykket etter å ikke ha lykkes med min store drøm – å bli gravid og føde.

Det er jo det samme som å si til kvinnen i et heterofilt par «Er det kun du som skal bli forelder nå da?», fordi mannen ikke har sædceller som «funker» og paret må ha sæddonor. Det gjorde så vondt å høre det, og det er helt på trynet ting å si. Og jeg liker å tro at han ikke mente det, eller ikke skjønner hvordan man skal føre en slik samtale fordi det er nytt for han, men det endrer ikke det faktum at det gjorde vondt, og det gjør vondt å vite at det kommer mange sånne kommentarer fra uvitende i fremtiden. Er man liksom ikke ordentlig mamma om man ikke føder ungen selv?

Vi har satt siste dose med fyremadel i kveld, og kl 21 skal vi sette ovitrielle som skal gjøre den siste modningen før uttak. Uttak blir onsdag kl 09:00. Vi er veldig spente, og Evelyn gruer seg til sitt første uttak, naturlig nok.

Kategorier
diverse Følelser håp Ivf Tanker Ukategorisert

Første kontroll

I går var vi på første kontroll. Det gikk fint. Var noen folikler som hadde begynt å vokse, mens det var en del som var under 10 mm. Rettere sagt 9 stykker under 10. Vi har et håp om at de skal klare å karre seg oppover til neste kontroll på mandag.

Evelyn har endelig begynt å kjenne at det skjer ting i magen, og det er jeg glad for. Det ser jeg på som et godt tegn! Jeg håper alle vokser jevnt og trutt slik at vi får ut flest mulig folikler og at det er egg i alle sammen. Jeg holder en knapp på at det blir uttak på onsdag.

Kiel tur

Farmor og farfar inviterte hele familien på Kielferja fra lørdag til mandag, og vi visste ikke om vi fikk blitt med. Det kom helt an på hva klikikken sa om veksten. Heldigvis var de ikke fornøyd, så i skrivende stund sitter vi på båten. Vi er veldig glade for at vi fikk muligheten til å være med på båtturen. Vi er hele 18 stykker som reiser, og det var kanskje siste muligheten vi hadde for å dra hele familien på tur. Dette er farmor sine ord, ikke mine. Men de begynner jo å bli gamle så man har jo ingen garanti. Vi skal feire farfar sin 90 års dag ombord. De gærne besteforeldrene mine spanderte like gjerne denne turen på alle sammen!

Tanker om fremtiden med barn

Evelyn fortalte moren hennes at vi er i gang med prosessen igjen, og at denne gangen er det hun som går på hormoner. Hun ble glad og sa «det er bra det er du som prøvde bli gravid denne gangen, fordi du har så fine gener. Jeg kjente det stakk dypt i hjertet mitt. Jeg hadde så inderlig lyst å videreføre mine gener, jeg er sikker på at det hadde blitt et nydelig barn det også. Men det får jeg aldri vite. Moren til Evelyn mente ikke noe vondt med det, men jeg er så sår på det punktet akkurat da. Akkurat nå prøver jeg bare være takknemlig for at Evelyn fikk det siste forsøket, og at hun får til å bli gravid. Klarer hun gi oss et barn blir jeg lykkelig! Men jeg vet det vil stikke litt når kommentarene kommer, som «hvem er den ekte moren?» eller hvem bar frem barnet?». De spørsmålene vet jeg kommer, selv om folk burde ha vett nok til å skjønne at begge er like mye ekte mødre uavhengig hvem som bar det frem. Jeg har hørt flere tilfeller der mødre av samme kjønn får disse idiotiske spørsmålene, så jeg vet de kommer om vi får barn. Kan ikke folk bare tenke seg om 100 ganger før de buser ut med slike idiotiske spørsmål? Og ikke minst «hvem er faren?» Skjerpings! Ungen vil aldri ha noen far! Det er en donor som hjalp oss med å få barn (hvis vi lykkes) og thats it!

Kategorier
diverse Følelser håp Ivf Tanker

Bivirkninger og tanker

Nå har Evelyn gått på menopur i 5 dager, og i går begynte hun på fyremadel også. Menopur brukes for å hjelpe eggstokkene med å produsere folikler, og fyremadel er med på å hindre eggløsning. Jeg husker så godt da det var jeg som var nålepute. Jeg kjente etter hele tiden om jeg kjente stikking osv. Ville så gjerne kjenne at medisinene gjorde jobben sin. Stakk det så så jeg på det som tegn på at foliklene vokste. Det trenger ikke ha noen som helst sammenheng, men likevel lette jeg etter «gode bivirkninger». Man blir jo litt gal. Husker jeg googlet meg halvt ihjel om suksessrate, hvilke bivirkninger andre har hatt der det har endt i graviditet. Ikke sunt i det hele tatt 😂 Nå som det ikke er jeg som går på hormoner tenkte jeg at jeg slapp skuldrene litt ned og lot Google ta en pause. Og det har jeg klart. Frem til i dag.. fillern altså! Det hjelper meg jo ingenting å Google og overanalysere. Men jeg tenker det er fint at jeg ikke kan kjenne etter på kroppen, da får jeg i alle fall ikke analysert på den delen. Evelyn er veldig flink til å ikke overanalysere og kjenne etter. Der har nok jeg og en del andre litt å lære.

Evelyn er mye trøtt, sliten, kvalm og har hodepine stakkar. Prøvde seg på jobb i dag, men kom hjem midtveis i vakten. Kom hjem rundt 14 og hun sover fremdeles, og nå er kl 17. Ikke bare bare å stappe en haug av hormoner i kroppen. Håper ikke hun går gjennom dette forgjeves, at det faktisk ender med noen gode egg. Og at vi snart har en baby! Det hadde vært fint det ❤️ Setter så stor pris på at Evelyn gjør dette for oss, spesielt når hun egentlig ikke ønsker gå gravid.

På fredag skal vi på første kontroll og vi er så vanvittige spente! Vi vet ikke om vi håper på uttak etter første kontroll eller ikke, for på mitt første forsøk ble det uttak etter første kontroll, og det resulterte i at det var ingen folikler som var modne. Det var så fryktelig sårt! Jeg vil ikke at vi skal oppleve det igjen. Det er vanskelig å beskrive den sårheten det medførte. Gå på medisiner, bivirkninger, ønsker, og håp for fremtiden, for så å ta ut en og en folikkel og høre «ingen egg» i folikkelen i alle foliklene de fikk ut. Så vi håper litt på at uttak blir først tirsdag eller onsdag. Ikke at min erfaring trengr gjenta seg på Evelyn, men lett for oss å tenke sånn når vi har en dårlig erfaring med uttak etter kun en kontroll.

Kategorier
Følelser Ivf Tanker

Sorgen over det som kunne vært, men glede over hva som kan komme

Jeg tenkte skrive litt om det faktum at jeg aldri skal få oppleve å gå gravid, eller å føde. Det er en ubeskrivelig sorg. Det ønsket er så stort for meg og har alltid vært det. Under alle forsøkene har jeg gjort alt for at sjansen skal være størst mulig for å lykkes. Jeg har ikke tall på hvor mye penger jeg har brukt på vitaminer. Sikkert 10-15 tusen kroner, om ikke mer. Q10, d vitamin, sink, omega 3, multivitamin, magnesium, folat. You name it. Dette har jeg tatt daglig i flere år. Jeg har virkelig gjort alt i min makt for å lykkes. Spist sunt, holdt meg unna for mye karbohydrater, gått ned i vekt, avstått fra alkohol osv osv, men for hvilken grunn?

Føler meg mislykket som kvinne

Overvekt kan gjøre det vanskelig å bli gravid – jeg gikk ned i vekt. Alkohol kan redusere fruktbarheten – Jeg trappet ned. Jeg gjorde alle tiltak for å lykkes. Og når jeg da leser om kvinner som blir gravide i fylla, overvektige kvinner som blir gravide, narkomane som ikke får i seg nok vitaminer og riktig mat som blir gravide osv, da kjenner jeg at jeg blir lei meg. Her gjør jeg alt riktig, mens andre som ikke endrer noen tiltak ser ut til å bli gravide bare de ser på et baby bilde.

Å gå gravid og føde er noe av det mest kvinnelige en kvinne kan gjøre (for de som ønsker og som har mulighet). Jeg er kvinne, men klarer ikke det mest kvinnelige en gang. Jeg føler meg så mislykket, som en kvinne. Jeg vet det er mange andre ting jeg mestrer, men jeg føler meg likevel mislykket som en kvinne når jeg ikke engang klarer få barn.

To barn med en eggleder

Jeg har saumfart hele internett for å finne ut hva jeg kan endre for å lykkes. Føler jeg har runda hele fuckings internett. Mens andre bare «blir» gravid. Søsteren min har født to barn, mamma har født to barn, bestemor har født to barn, oldemoren min har født fire barn og sånn fortsetter det bakover i generasjonen. Men jeg? Ingen! Hvorfor stoppet det hos meg? Jeg har alltid drømt om å ha en liten mini meg som jeg kan se på og tenke «hun har mine øyne» eller «han har mitt smil». Det får jeg aldri oppleve. Alle kvinner i familien min har lykkes. Bortsett fra meg! Det er en vond følelse. Jeg håper Evelyn kan gi oss barn, det er ingenting jeg heller vil enn å få barn med kona mi! Jeg blir den lykkeligste på jord! Men det føles likevel vondt at jeg ikke får det til. Mamma klarte til og med å få barn med en eggleder, og jeg klarer det ikke engang med to, og med hjelp!

Det er en sorg. Hadde jeg ikke gjort noen tiltak for å bedre fertiliteten min så hadde jeg følt at jeg ikke hadde hatt så mye å «klage» på. Da hadde jeg visst at det var mye jeg kunne endret på og skyldt meg selv. Men jeg har jo gjort tiltak! Men jeg vet i alle fall at jeg har prøvd og har gjort store endringer i livet mitt for å lykkes, sånn at jeg ikke skal tenke at jeg ikke prøvde. Og er det noen her som føler seg truffet som ikke har prøvd alt og ikke lykkes, så er ikke det ment til dere. Dere har sikkert prøvd alt på deres måte. Dette er mine tanker som bare må ut, og ikke ment som noen stikk til noen som helst.

Det jeg aldr får oppleve

Jeg får aldri kjenne «vingeslag fra en liten sommerfugl» følelsen så mange nevner som de tidligste tegnene på liv i magen, jeg får aldri kjenne at ungen hikker innenfra magen, jeg får aldri kjenne at jeg er sliten fordi jeg lager et lite menneske, jeg får aldri oppleve styrken som bor inni meg i en fødsel.

En drøm har for meg vært å bruke Evelyn sine egg, men at jeg går gravid. Lesbiske kan donere egg til partneren sin, og det er jo helt perfekt for oss. Jeg vil gå gravid, Evelyn vil ikke. Men dette koster penger og vi har ikke råd. Brukte alt for mye penger privat på de fem første forsøkene. Hadde vi visst hvor vanskelig denne reisen ble hadde vi bare gått for dette med en gang. Nå går vi offentlig, og på klinikken er ikke dette tillatt. Så den løsningen er heller ikke noe vi kan gjøre. Med mindre vi vinner i Lotto. Og tro meg, jeg har prøvd!

Gleden i å være i gang

Nå prøver jeg først og fremst å finne glede i at vi er i prosessen igjen. Finne glede i å sette sprøyter på Evelyn og håpe at hun har helt fantastiske gode egg på lur som kan gi oss barn. Det er en glede, men det er sårt at det ikke er meg. Jeg klarer se gleden i at vi kanskje kan få barn. For det er en glede. Men igjen, det er sårt at det ikke er meg. Får hun det til blir jeg verdens lykkeligste mamma uansett genetikk. Og en ting er sikkert, ungen vår blir heldig som får oss som foreldre! Ungen vår er så vanvittig ønsket, og det skal hun eller han få kjenne på så lenge vi lever om vi lykkes med å få barn.

Kom over en artikkel nå om stjernebarn og regnbuebarn. Stjernebarn var et nytt begrep for meg. Jeg lyver hvis jeg sier at dette ikke ga meg tårer i øynene..

Det som skulle blitt barnet vårt eksisterte i 9 uker og var høyt elsket. Noen vil kanskje tenke at 9 uker er ingenting. Vi rakk glede oss over graviditeten i 9 uker. Vi rakk se for oss fremtiden med barn i 9 uker. Vi rakk se for oss hvordan det skulle bli i 9 uker.

Vi rakk mye på 9 uker.

Kategorier
diverse Ivf Tanker

Sovende nålepute

I dag er det dag 3 av sprøytedag, og kona merker allerede en del bivirkninger. Mest av alt hodepine og trøtthet. Jeg er spent på hvordan det går etterhvert, vi er jo kun på starten. Tredje sprøyte skal settes klokken 18, så per nå er kun to sprøyter satt. Jeg håper virkelig for Evelyn sin del at foliklene vokser fort, sånn at hun slipper gå på hormoner lenger enn det som foreløpig er satt opp

Livet blir satt på pause

Hun har kontroll på fredag for å måle foliklene. En del av oss håper at det ikke blir uttak neste mandag. Vi er invitert på Kiel ferja av farmor og farfar og hele familien skal være med for å feire farfar sin 90 års dag. Vi har allerede sagt ja, da det passet med hormonstart osv, men Evelyn fikk mensen en dag tidligere enn antatt, så nå er alt usikkert. Det jeg misliker med denne prosessen er at hele livet blir satt på pause, og vi risikerer å måtte droppe ting vi har lyst å være med på. Det er kjedelig, spesielt hvis det ikke ender bra med forsøket. Da føles det (i alle fall for meg) at vi droppet noe for ingen grunn.

Sykdom og giganål

Nå er begge syke, noe vi for så vidt har vært siden tirsdag, og jeg håper vi blir friske til uttak. Det er ganske strenge regler på klinikken, så hvis jeg er syk tviler jeg på at jeg får være med inn når Evelyn skal ha uttak. Og uttak er ganske skremmende for å være ærlig. Man får sterke smertestillende i forkant og morfin rett i åra, pluss at man får satt lokalbedøvelse på hver side av eggstokkene. Men utstyret som brukes for å hente ut foliklene er ganske heavy. Husker jeg fikk helt panikk da jeg så nåla første gang.

Hele skal ikke brukes ble jeg fortalt, og det gjorde meg letta, men likevel skremmende når man ligger der å er nervøs, redd og følelsene er utenpå kroppen. Evelyn var heldigvis med meg første gangen, og det er jeg så takknemlig for. Uten hennes støtte hadde alt vært så mye verre. Jeg husker jeg gråt og var redd og Evelyn holdt meg i hånda ❤️ Egentlig fikk hun ikke lov å være med inn, men fordi jeg var så redd fikk hun lov første gang. Jeg taklet det ellers bra, men jeg bekymrer meg for Evelyn som ikke engang er «glad i» å ta blodprøver. Hun risikerer å besvime av sånne ting, så da kan du tenke deg en slik nål som brukes under IVF. Og når det allerede er såpass strenge regler på klinikken så får jeg mest sannsynlig ikke komme inn hvis jeg er syk. Så jeg bli frisk, for jeg vet dette blir hundre ganger tøffere uten meg.

Ikke for pyser denne nåla her

Snakket med klinikken forrige uke, og de sa de gjør unntak om nødvendig. Men er jeg syk gjelder nok ikke dette lenger. Evelyn fikk jo ikke være med meg på noen av mine innsett eller de andre uttakene pga smittefare (enda hun var frisk).

A blast from the past

Da jeg lette etter bilder fra min prosess med IVF kom jeg over et bilde der jeg hadde satt noen av sprøytene ut over bordet i en sirkel. Helt sykt hvor mange sprøyter jeg har tatt. Og kroppen min reagerte tregt, så det ble ofte mange dager ekstra med hormoner. i tillegg var jeg i kunstig overgangsalder for å få foliklene til å gå i dvale sånn at de vokste i jevnt og godt tempo, og ikke kun et par av de som ble store. Ene perioden varte fra 27 januar til 8 mars, og akkurat nå i ettertid kan jeg ikke skjønne at jeg orket stå i det. Det var så sinnsykt tøft! Men jeg antar at jeg fant styrke i at det kunne være siste gangen før det satt.

Noen av sprøytene som ble satt i løpet av mine forsøk

Jeg håper Evelyn slipper så mange dager ekstra med hormoner, men jeg vet at første forsøk ofte blir litt «mislykka» fordi legene ikke kjenner til hvordan pasienten reagerer på hormoner. Men jeg håper Evelyn slipper unna og at vi har har hellet med oss for en gang skyld!