Kategorier
Tanker

Neste skritt i riktig retning

Vi skal forsøke en gang til i Danmark, og hvis det ikke går så har vi tenkt å gjøre det offentlig. Vi har allerede snakket en del om det, og funnet ut av vi ønsker bruke ett annet offentlig sykehus enn Riksen. Vi har lest mye positive tilbakemeldinger fra andre som er i samme situasjon, og det er mindre ventetid der. Vi søkte i Oslo først, men fikk avslag fordi jeg hadde for høy BMI. Jeg måtte ned 5 kilo for at jeg skulle få behandling. Så mens vi venter på forsøk i Danmark forsøker jeg å gå ned i vekt, slik at vi igjen kan søke gjennom det offentlige. Dette blir 5 forsøk i Danmark. Jeg vet at det ikke er mange forsøk, men når man står i det og bare ønsker barn så er det veldig mange.. Spesielt når det er penger innblandet også. Tar litt tid å spare opp.. Den biologiske klokka tikker også, noe som stresser meg, selv om jeg helt sikkert ikke har noen grunn til å være stresset enda. Jeg er åpen for at vi gjør det offentlig, men HVIS det skulle bli veldig lang ventetid så vil jeg veldig gjerne at vi prøver i Danmark mellom slaga, hvis Hanne er med på det. Vi er jo to om det, så jeg kan jo ikke akkurat ta slike avgjørelser på egen hånd. Hanne og jeg er forskjellige der.. Hun blir psykisk sliten og lei av forsøkene. Hun orker ikke flere nedturer og vil egentlig bare vente på det offentlige, mens jeg helst bare vil kjøre på og prøve helt til det går. Jo fler negative resultater, jo nærmere ett positiv resultat tenker jeg. Blir jo i alle fall ikke gravid av å ikke prøve. Jeg blir selvfølgelig sliten psykisk jeg også, men jeg prøver å tenke positivt. Før eller siden vil jeg bli gravid igjen, og jeg håper så inderlig at det skjer veldig, veldig snart.

Jeg kjenner derimot at jeg begynner å bli lei av å stappe i meg så mye dritt før, under og etter ett forsøk . Jeg har bestemt meg for å droppe fructus femina og hostesaft. Det er to kjærringråd mange mener skal hjelpe, men det har ikke fungert på meg de to forsøkene jeg har prøvd det ut. Den gangen jeg faktisk ble gravid så drakk jeg bare grapefruktjuice en uke før ett forsøk, spiste ananas og avocado etter forsøket ellers helt vanlig sunn mat. Jeg orker ikke stresse med det.

Noen ganger slår tanken meg : Tenk om jeg aldri får barn? Tenk om jeg skal miste gang på gang? Jeg har jo kun mistet en gang, men jeg har evnen til å overanalysere og bekymre meg.. Lest om en dame som mistet 10 ganger. 10 ganger! Hvordan hun hadde styrke til å prøve igjen og igjen skjønner jeg ikke, men… Det endte heldigvis opp med at hun fikk barn til slutt, men først måtte hun gjennom 10 spontanaborter.. Legger ved link under om noen ønsker å lese. https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/xl/har-opplevd-ti-spontanaborter-_-satser-alt-pa-nummer-11-1.14530151

Jeg vet ikke om jeg ville klart å miste 10 ganger. Bare det å miste en gang var helt forferdelig. Jeg orker ikke det veldig mange ganger.. Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor jeg går rundt å bekymrer meg om jeg skal miste mange ganger, for det er like stor sjanse for at jeg skal lykkes neste gang som alle andre. Det er vel heller det at jeg bekymrer meg bare. Vi skal få det til! Veldig snart! ??♥️

Kategorier
Ukategorisert

Negativ atter en gang

Nå har det vært stille her en lang stund. Det forrige forsøket gikk rett i dass det også og jeg tok det veldig tungt. Hadde håpet på ett lite julemirakel. Nå kjenner jeg at det begynner å bli litt tungt å «hele tiden» få negative tester. Og spesielt når vi føler at alle rundt oss får det til. Vi hadde noen venner på besøk rett før jul. Da hadde jeg fremdeles ikke testet, så jeg holdt meg unna alkohol. Noen dager etter får jeg negativ test.. Ett par uker etter det får hun ene venninna vår som var med å drakk positiv test.. Ironisk eller hva? Der sitter jeg å holder meg unna alkohol fordi jeg nettopp hadde forsøkt, og noen uker etter får hun positiv. Det tok jeg faktisk veldig tungt.. Hun ringte Hanne å fortalte at hun var gravid og hun var selvfølgelig veldig glad for det. Og Hanne var like entusiastisk tilbake og de snakket lenge om HcG, symptomer og graviditet. Jeg derimot stod på naborommet å gråt.. Først noen uker etter fikk Hanne en reaksjon på det også. Det er en beintøff prosess dette her.. Det er tungt å få negativ test, men det som er tyngst er alle de rundt som på minst passende tidspunkt får positiv…