Kategori: Følelser

Kategorier
Følelser Tanker

Sorgen bak gleden

(Forsidebilde er fra 2022)

I så mange år har jeg ønsket å oppleve å gå gravid. Og absurd nok for mange av dere, å føde. Jeg gledet meg til å kjenne den enorme styrken som bor inni meg, som jeg vet finnes der en plass, men som kun kommer ut om den må. Den enorme styrken har jeg funnet flere ganger, der jeg har måtte hente den frem. Styrken jeg måtte hente frem da jeg hadde kreftsyk mamma i 8 år, der jeg var der for mamma mer enn jeg var der for meg selv, eller noe annet individ. Jeg var helt psykisk utmattet, men fant styrken i stå i det. Styrken jeg måtte finne frem da mamma gråt og sa hun ikke ville dø. Ikke minst styrken jeg måtte finne frem da mamma døde. Mamma og jeg var gjensidig avhengig av hverandre, og plutselig stod jeg alene uten mamma. Jeg måtte finne en så enorm styrke langt inn i det mørkeste. Jeg er sterk på mange måter, jeg har opplevd mitt som har krevd styrke.

Fire teskjeer mot, tre spiseskjeer frykt, en desiliter tårer og fire desiliter av ren stå på vilje, visp det sammen og der er mitt styrkebrygg.

Jeg gledet meg til å finne igjen den styrken, styrken jeg skulle kjenne på ved å få til det største i livet, nemlig føde et barn! Jeg skulle endelig bruke den til noe positivt.

Styrken jeg gledet meg til å bruke på noe positivt måtte atter igjen forberede seg på å gå ut i stormen. Den endret nyanse og gikk fra gledens farge til svart som den kaldeste vinternatt. Jeg måtte forberede meg på å bruke den til å gi opp drømmen min om å gå gravide, føde og videreføre mine gener.

Jeg har prøvd så latterlig mange ganger på å bli gravid, og for hver gang jeg har fått negativt resultat har jeg tenkt «vondt som faen, men da er jeg et skritt nærmere å få positivt». Jeg tenkte på alle suksesshistoriene.

Visste du at Harald Sanders (bedre kjekt som Colonel Sanders) er navnet på han som oppfant kentucky fried chicken? Han gikk fra dør til dør til restauranter for å selge oppskriften sin til restauranter. Han ble avvist 1009 ganger, men på den 1010 gangen lyktes han og fikk solgt oppskriften sin og kentucky fried chicken (KFC) ble skapt.

Han ga aldri opp, og hans «melding» til folket var at «den eneste måten vi kan faile er å gi opp».

Jeg visste allerede om denne historien, og tok det med meg under prøvingen. 1,2,3,4,5 nei på graviditetstesten. Jaja, jeg fortsetter, jeg er ett skritt nærmere et ja! Jeg kunne fortsatt i det uendelige, for jeg er så sikker på at til slutt hadde jeg lyktes. Men den offentlige klinikken derimot var ikke like positive, og når de vurderte gi meg opp ble jeg rådvill og spurte om ikke Evelyn heller kunne ta siste forsøk, noe de godtok. For det viktigste i alt dette er jo å få barn.

Det var en så ubeskrivelig stor sorg for meg. Å bare gi opp drømmen min! Jeg var aldeles ikke klar for å gi den opp! Jeg var klar for å ta opp lån, masse lån for å gå privat! Men vi er to om denne prosessen, og Evelyn ville ikke ha masse lån. Vi har allerede huslån, og jeg skjønner godt hva hun mener, og jeg er enig. Jeg ville heller ikke ha mer lån, men jeg ville så inderlig oppfylle drømmen min med å gå gravid, føde og videreføre mine gener. Hva med å lage en spleis? Fortelle om situasjonen å se om vi kunne få noen kroner som kunne hjelpe oss på veien mot privat forsøk. Det synes hun heller ikke noe om. Det var flaut å spørre om penger synes hun. Jeg synes det jeg også, men jeg var så desperat på å lykkes.

Plutselig var det tid for Evelyn sin oppstart av IVF, og hun ble gravid på første forsøk. Jeg er overlykkelig over at vi venter barn, at vi snart skal bli foreldre. Men samtidig er det en liten sorg over at jeg ikke får oppleve det Evelyn får oppleve. Det var jo min drøm, ikke hennes! Hun ville jo ikke oppleve det en gang! Men samtidig føler jeg at jeg må trå varsomt, for jeg vil ikke gi inntrykk av at jeg ikke er takknemlig for at hun gjør dette for oss. Å gå gjennom så mye smerte, kvalme og det som følger med for oss. Tro meg, jeg er evig takknemlig. Men sorgen sitter fremdeles å lusker. Litt som styggen på ryggen. Hun tok ikke fra meg min drøm, men samtidig føles det litt sånn ut. Det blir urasjonelle tanker. Hun har ikke egentlig tatt noe fra meg, hun hjelper oss å få det vi har kjempet for i så mange år!

Jeg gruer meg til babyen kommer ut og vi møter mennesker som sier «Å hun har øynene etter mammaen sin», eller «hun er prikk lik deg Evelyn!». Jeg føler det bare er å gni det inn i de åpne, væskefylte sårene mine. Jeg gledet meg ufattelig mye til å skape en mini meg. En tro kopi av meg selv, og tanken på at det aldri skal skje er vondt. I stedet har vi en liten versjon av Evelyn løpende rundt her om noen år. Kona mi er slående vakker, så jeg er sikker på at datteren vår blir aldeles nydelig, men hun er ikke meg. Ingenting av hun vil være lik meg utseendemessig, og det var jo drømmen! Jeg er så redd for at det skal skape enda mer smerte å høre disse kommentarene fra folk om hvor lik hun er Evelyn og se datteren vår være en tro kopi av hun. Eller uvitende kommentarer som «hvem er den ekte mammaen» eller «hvem bar hun frem?». For jeg vet så inderlig godt at de spørsmålene vil komme.

Vi møtte et lesbisk par med barn her om dagen, og medmoren ønsket ikke gå gravid, så hun kjente ingen sorg, men hun sa at om mammaen som bar frem ikke hadde klart bli gravid ville hun slitt veldig med seg selv. Hun ville slitt med å godta det. Men hun lykkes. Nok en suksesshistorie. Bare.ikke.med.meg! Jeg spurte om medmoren slet med tilknytningen. Det gikk veldig fint, men sønnen var ekstra klengete mot moren som bar han frem, «men det har jo bare med biologi å gjøre». Great, enda en knyttneve rett i magen.

Så hvis noen har opplevd eller kjenner noen som ikke har lykkes, men likevel fått barn ved at partneren klarte det, si gjerne fra til meg. Det hadde vært godt å prate med noen som virkelig kan forstå hva jeg står i, for jeg føler meg fryktelig alene. Jeg føler ingen helt på ekte skjønner hva jeg står i. Jeg må tilføye at jeg ikke kjenner på denne sorgen hele tiden, men den kommer som noen stikk fra tid til annen. Jeg er stort sett mest glad, men sorgen innhenter meg her og der.

Hvis jeg ser forbi sorgen så ser jeg heldigvis masse glede. Jeg gleder meg ubeskrivelig mye til å bli mamma. Endelig ❤️ Endelig er det vår tur til å bli en fullverdig familie. Jeg gleder meg til å få øyekontakt med datteren vår å si «jeg er mammaen din, og jeg skal ta så godt vare på deg». ❤️ Jeg vet at biologi til syvende og sist ikke alltid har noe å si. Tenk på alle de barna som bor hos fosterforeldre eller som er adoptert fordi mammaen eller pappaen var uegnet til å være foreldre. Blod er tykkere enn vann, men det finnes unntak. Og jeg skal være det unntaket. Jeg skal være den datteren vår kommer til når hun trenger trøst, omsorg eller kjærlighet. Jeg skal lære hun rett og galt, jeg skal le med tårer i øynene når hun gjør ting jeg også gjør. For selv om hun ikke likner meg utseendemessig så kommer hun til å ligne på meg på væremåte.

Vakre, lille baby M, vi gleder oss til du er klar for verden! Og mammaene dine elsker deg uendelig høyt ❤️

Kategorier
Følelser håp Ivf

De siste ukene

Våknet den 8 februar av at Evelyn sa hun hadde tatt en test. Først ble jeg litt «lei meg», for det er jo spennende og koselig å ta tester sammen. Det er noe med å dele oppturer og nedturer i denne prosessen sammen. Hun hadde tatt en tidlig test og en vanlig test. Tidlig test fanger opp hcg på 10ml, mens vanlig test fanger opp hcg på 25 ml. Hun viste meg testene, og de var positive begge to. Det første jeg sa var «du må jo huske på at det kan være ovitrielle som kan sitte igjen.». Det hadde jo ikke hun tenkt på! Men hvis man teller med dagen man satte sprøyte er det 11 dager siden, teller man dagen etter som første dag er det 10 dager siden sprøyta ble satt.

Det er veldig skummelt å teste nå, det er lett å la seg lure og få falsk positiv test. Men jeg synes det er merkelig at den testen som ikke er like følsom slår ut såpass sterkt nå. Når ovitrielle så og si burde være ute av kroppen nå, så er jo det er veldig sterk strek. Men det finnes også tilfeller av de som har det lenger i kroppen.

Et medlem av babyforum skrev dette da jeg søkte på ovitrielle og hvor lenge det satt igjen hos andre

Man får jo stort håp når man ser at testene er positive, det er det som er så himla skummelt med å teste tidlig! Det kan være ovitrielle, eller det kan være kjemisk/streifer som kommer borti livmoren og gir fra seg nok hcg som slår ut på en test, men så festa det seg ikke. Man klarer liksom ikke å ikke bli glad over positiv test! Jeg tar ikke helt av å sitter her å gråter av glede, for jeg tør ikke slippe jubelen helt løs, men jeg er jo glad! Og det er skummelt!

Men jeg har hatt en god følelse lenge, Evelyn har ikke hatt noen formening de gangene jeg har spurt hun. Men i dag sa hun at hun også har hatt en god følelse lenge, men ikke ville si det til meg tilfelle jeg skulle bli skuffa dersom det ikke gikk. Skuffa blir vi uansett om det ikke går. Grunnen til at hun tok en test var fordi hun våknet opp og følte seg gravid. Hun har aldri vært gravid før, så hun vet ikke hva hun skal føle. Men jeg hadde heller aldri vært gravid før da jeg bare visste at jeg var det, og det stemte. Det lille lykketrollet skal klamre seg fast! Jeg tenker hver dag at Evelyn er gravid.

Fortsetter å manifestere det for meg selv! Dette går bra! Evelyn er gravid! 26 oktober 2024! Denne gangen går det ❤️

Positiv test. Men er det ovitrielle eller graviditet? Eller overlapper de hverandre?

10 februar

I dag tok vi ny test, er det graviditet skal hcg fordoble seg annenhver dag. Testen i dag var svakere, og vi fikk en aldri så liten nedtur. Testene skulle jo bli sterkere, ikke svakere!

Vi prøver tenke at det kan være at graviditet og ovitrielle overlappet hverandre. Men det kunne også være at det var en kjemisk, som jeg har opplevd flere gangen selv. Det var bare så rart, for vi begge hadde hatt og hadde så god følelse. Vi prøver få tiden til å gå, og ikke tenke så mye på det, men det er jo lettere sagt enn gjort. Evelyn vil ikke at jeg deler oppdatering på bloggen, hun synes det er flaut om det ikke er graviditet og fordi hun testet tidlig. Jeg tenker at det er flertall av de som ikke tester tidlig. Hvem klarer vente til testdao liksom? 😅 Men jeg tar hensyn til hennes ønske så får det heller bare være stille på bloggen en stund. Og litt også fordi vi eventuelt ønsker fortelle det til familien først, så de ikke leser det på bloggen om det blir en graviditet.

11 februar

Vi har blitt skikkeligste testetøser! 😂 Jeg husker da det var jeg som prøvde bli gravid og jeg ønsket teste hver eneste dag. Evelyn ble oppgitt over meg og sa jeg måtte roe litt ned. Nå som det er hun som prøver å bli gravid er hu like ille 😅 Nå ser hun hvor vanskelig det er å ikke teste! Spesielt når man kjenner symptomer, så lurer man jo på om det har med graviditet å gjøre eller om det er lutinus. Men det er to ting Evelyn opplever nå som hun ikke opplevde før etter noen dager etter innsett. Hun har sykt halsbrann og forferdelig hodepine. Og hun tisser hele tiden! Dagens test ga oss litt sterkere håp! Øverste testen er 8 dpo, deretter 10 og så 11 dpo. Man ser tydelig at streken er sterkere enn 10 dpo. Og ser du på 8 dpo er testen sterk, så det er tydelig at ovitrielle satt igjen der. Og fordi testen ble sterkere igjen 3 dager etter betyr det at det er «virkelig» hcg og ikke ovitrielle!

12 og 13 dpo

Vi er tom for babyplan sine tester! Det er jo nesten litt krise, for da får vi ikke sammenlignet testene for å se etter økning! Men, vi får teste med andre tester mens vi venter på testene i posten. For teste det skal vi 😂 Vi kjøpte Lloyds 2 pack sine graviditetstester som viser tidlig om man er gravid eller ikke. Vi har igjen noen tester fra da jeg forsøkte å bli gravid også, deriblant ukesindikator. Men vi venter med den. Graviditetstesten var lloyds ga oss så mye glede! Det er så stor stigning fra den ene dagen til den andre! ❤️ Den øverste er fra 12 februar og den nederste er fra i dag 13 februar! Se så fin stigning 😍 Nå skal lille lykketrollet klore seg fast med nebb og klør! Denne gangen går det, nå er det vår tur!

14 dpo og clearblue ukesindikator på selveste vaneltinesdagen

Det er vel ingen dag det passer bedre å teste enn på selve valentinesdsgen? Hvis den slår ut som gravid da selvfølgelig 😅 Evelyn vekket meg 06:15 så vi rakk teste før hun dro på jobb. Trøtt som bare det laffet jeg på badet. Dette var så nervepirrende, og vi klarte nesten ikke ta øynene vekk fra testen mens den blinket i vei som varsel på at den jobbet. Først dukket «gravid» opp, og like etter dukket «1-2 uker» opp! Herregud, vi er faktisk gravide! Dette her er helt syyykt! Likevel holdt jeg litt igjen, for ved et av mine siste forsøk fikk jeg også «gravid 1-2 uker», men så viste det seg at det var kjemisk. Men likevel har jeg en god følelse denne gangen. Jeg tror på ekte at det går bra denne gangen ❤️

På kvelden fikk jeg blomster på døra, med den fineste teksten! 🥹 Tenk at det ikke bare er Evelyn, Lexie (hunden vår) og jeg lenger. Lille lykketrollet er i magen til kona som skal vokse seg stor og sterk frem til 26 oktober ❤️

Vi gikk ned i boden å hentet en del babyklær vi har kjøpt gjennom disse årene med prøving og gikk gjennom de. Vi ville begynne med babyrommet og alt 😂 Vi er klar for barn nå, nå har vi ventet lenge nok! Vi har også arvet en del fine klær, og vi sorterte de etter kjønn. Det er tydelig at vi hele veien fra starten av prøvingen så for oss (av en eller annen grunn) at det er gutt vi får, for fy fader så mye gutteklær vi har kjøpt gjennom disse årene. Nesten ingen jenteklær 😂 Men vi har en del nøytralt også da.

Ett av de aller første plaggene vi kjøpte ❤️

15 dpo

Evelyn er altså sååå trøtt, og vært det i flere dager allerede. Sover hele tiden! Kommer hjem fra jobb, spiser middag og sover i 5 timer, våkner å pusser tenner og går å legger seg igjen. Tar på å lage et lite menneske ❤️ Kjedelig for meg at hun bare sover når hun kommer hjem, men jeg lar hun bare sove, hun og lille lykketrollet trenger det ❤️ Vi tok forresten selvfølgelig en ny test i dag også! Dette er den siste vi hadde igjen fra da jeg prøvde bli gravid. Babyplan testene har fremdeles ikke kommet i posten. Streken er sterk og fin ❤️

Vi har også for gøy gått gjennom myter om kjønn til baby! Man må jo ha det litt gøy under ventingen også! myter om kjønn. Vi begge har følelsen av at det blir jente, så det blir spennende å se! Gleder oss allerede til tidlig ultralyd 😂 Ser jo ikke noe kjønn da, men vi gleder oss til å se at hjertet slår og sånn.

På kvelden kom endelig babystrimmel testene. Testen var mye sterkere enn forrige babystrimmel test som ble tatt 11 dpo. Så på 5 dager hadde den økt ganske så bra!

17 dpo

Vi har vært veldig usikre på når vi skulle teste med ukesindiaktor igjen. Det er så skummelt og nedslående om det står 1-2 fremdeles. Da begynner automatisk tankene å spinne.. Men vi bestemte oss for å prøve i dag, 3 dager etter vi fikk «1-2 uker». Vi dekket for testen for vi var så nervøse. Var så redde for å se samme resultat som sist. Innimellom tittet vi, og gjett om det var nervepirrende minutter! Men, det var ingenting å frykte ❤️ «2-3» og vi hoppet i taket!

20 dpo

Vi får fremdeles opp 2-3 og vi synes det er veldig kjedelig.. Vi vil jo veldig gjerne se økning. Vi vil ha 3+! Men vi er jo bare 4+2, så det er jo fremdeles veeeeldig tidlig å få 3+. Vi prøver trøste oss med det.

24 dpo

Nå burde vel 3+ ha dukka opp? Dette her er tortur.. og vi har ikke tatt hcg blodprøve heller. Evelyn orker ikke stresse med det. Hadde hun tatt hcg blodprøve hadde vi i alle fall sett at det gikk riktig veien. Men hun er så avslappet til dette og har en så god følelse så hun tar livet med knusende ro. Jeg er jo rolig og tror det går jeg også, men likevel vil jeg så gjerne se 3+ for å bekreftelse. Testen viste fremdeles 2-3 i dag også. Babyplan testen viser at teststreken er like sterk som kontrollstreken, så jeg hadde trodd det skulle slått ut nå.

For å få 3+ trenger man over 2000 i hcg.

For å få 2-3 trengs det mellom 200-2000 i hcg, og for å få 3+ kreves det over 2000 i hcg. Det er ganske stort sprang på 2-3. Hvis Evelyn hadde f.eks hcg på 200 så er det ganske langt til over 2000, og jeg har googlet på flere forum om når andre slo ut på 3+, og det er ganske variabelt. Evelyn er 5+2, og hos mange slo den ikke ut før en del dager senere enn det. Så det var fremdeles håp. Jeg har snakket en del med ei som går fått barn som var i prøveperioden samtidig som meg. Hun skrev dette:

Slik regner man stigning ca

5+5

I dag hadde jeg skikkelig lyst til at Evelyn skulle teste med ukesindikator. Jeg glemte si det til hun kvelden før, så vi fikk ikke testet med morgenurin som er ideelt. Men vi prøvde likevel. Vi begge var enige om at i dag burde den slå ut, hvis ikke ble vi litt småbekymra begge to. Vi turte ikke se på testen. Vi dekket den til, og turte ta en titt innimellom. Vi stor ovenfor hverandre å var dritnervøse, og ble så enige om å sjekke sammen. 3 fuckings pluss!!! ! Endelig!!! Jeg hoppet opp og ned som en galing, mens Evelyn stod på stedet hvil for hun har fått så sykt vondt i ryggen stakkar. Herregud, 3+! Endelig!

Lille lykketrollet er sterkt og er godt beskyttet i magen til Evelyn hvor den vokser for hver dag som går! ❤️ Vi er så lykkelige nå! ❤️

Evelyn sliter som sagt med ryggen. Hun frykter bekkenløsning. Hun har fått time hos legen i morgen for å sjekke det ut. Hun har så vondt at hun har lyst å gråte stakkars. Og hun tåler en del smerte pga kroniske smerter her og der. Hun har vondt hele tiden. Det hjelper ikke å sitte, gå eller ligge. Det var 1 av 10 (eller noe) som får bekkenløsning såpass tidlig, og det er typisk at det blir Evelyn. Hun spurte om jeg ville være med til legen i morgen, så jeg blir med hun. Da skal jeg prøve overtale Evelyn til hcg blodprøve i sammen slengen. Ikke fordi jeg er bekymret, men jeg synes det er spennende å se hvor høyt det faktisk er.

5+6

Gjett hva? Evelyn har bekkenløsning! Stakkar Evelyn min! Og det eneste hun får ta mot det er Paracet, og det hjelper ikke! Hun har fått en gravidpute av en venninne av oss, som forhåpentligvis vil lindre litt.

Vi har bestilt time til første svangerskapskontroll. Det blir den 20 mars. Vi har også fått time til tidlig ultralyd. Klinikken ville ha det 5 uker etter innsett, og av en eller annen grunn ble det litt senere enn det, så mulig vi ringer for å be om en tidligere. Hun har tile til TUL (tidlig ultralyd) 15 mars. Da er hun 8+1. Nå er hun 5+6. Disse tallene synes jeg er forvirrende, men har lært meg de nå. 5+6 betyr at hun har fullført uke 5, og er 6 dager inn i den 6 uka. Så i morgen er hun 6+0 og går inn i den 7 uka ❤️

Shit! Tenk at vi skal bli foreldre ❤️

Kategorier
Følelser håp Ivf

Manifistere graviditet

Denne prosessen er så nervepirrende! Jeg ser for meg at lille lykketrollet vårt har festet seg. Jeg prøver å manifestere at det går bra!

Det er en misforståelse at manifestering er magi eller overnaturlig. Manifestering er faktisk en kombinasjon av positive tanker, tro, følelser og handlinger for å få ønsket resultat. — Rachel Wilmann

Jeg tenker at det ikke skader å prøve. Når man har så lyst til å lykkes prøver man fader meg alt!

Symptomtoget

I dag er Evelyn litt støl i magen. Og jeg vet at det er er graviditetstegn. Evelyn er også veldig trøtt, tisser mye og har mensmurringer, noe som også er tegn på graviditet. Men hun går på progesteronstøtte (Progesteron bedrer forholdene i livmoren slik at det befruktede egget lettere fester seg). Men med progesteronstøtte er det også bivirkninger som kan ligne tegn på graviditet. Det er det som er så irriterende! Vi vet ikke om det er tegn på graviditet eller ei, for det er så og si umulig å kjenne forskjell. Men hun er gravid! Manifestere, manifestere, manifestere…!

Ovitrielle gir falsk positiv

Lurer på hvor lenge vi klarer vente med testingen. Det beste er å vente til testdsto, men det er så vanvittig langt frem i tid at jeg får hetta. Evelyn skal egentlig ha mensen mandag 12 februar (det får hun selvfølgelig ikke), og vi har testdato 20 februar (!!). Det er over en uke etter IKM! Så lenge klarer vi ikke vente. Men det er i alle fall ikke vits å teste enda, for Evelyn satte ovitrielle 29 januar, og tester vi nå vil det uansett slå ut positivt, for ovitrielle inneholder hcg (som er samme hormoner som graviditetshormonet), og denne kan sitte i 10 dager etter sprøyta er satt, så for å slippe falsk positiv er det greit å vente. Jeg vet mange også «tester ut ovitrielle». Det vil si at de tar en test hver dag etter innsett og ser at positiv test gradvis forsvinner, og når testen er blendahvit vet man at ovitrielle er ute av kroppen. Dermed vet man at hvis man får positiv test er det graviditet og ikke ovitrielle.

Kryss fingrene for oss! Dette skal gå veien! ❤️

Kategorier
Følelser håp Ivf

Lykketrollet

Nå ligger Evelyn fredfullt å sover med lille lykketrollet i magen. Tenk på det, hun er offisielt en ruger, for første gang i historien. De gangene jeg har satt inn har Evelyn funnet på et navn til huleboeren jeg har hatt i magen. Det har vært lille trille, påskeegget» og det siste navnet husker jeg ikke nå. Var det diamanten tro? Det er en litt koselig greie synes vi. Og nå som det er Evelyn sin tur bestemte jeg navn. Jeg var innom litt av hvert, men tenkte litt på lykketrollet. Men jeg var frem og tilbake før vi møtte en venninne av oss som var så glad for å høre at det ble innsett. Så sa hun Ååh, for en lykke!». Det var på en måte en bekreftelse på at lykketrollet var riktig. Lykketrollet vårt ❤️ Nå håper jeg lille lykketrollet klamrer seg fast for harde livet og blir der i ca 9 måneder!

Jeg synes togturene til klinikken er ganske så koselig. Kan også være fordi jeg elsker å kjøre tog. Jeg synes det er så koselig! Vi snakker, hører på podcast sammen, leser, spiller kort med mer.

Vi var veldig spente på antall egg som ble til blastocyst. Var syv egg vi fikk beskjed om at Evelyn fikk ut, men det viste seg at det ene var et eggeskall. Så av seks egg ble to til blastocyst, så vi har ett på frys. Men det håper vi selvfølgelig at vi slipper å bruke. De la veldig vekt på at de to var av topp kvalitet! «Det beste vi ønsker». Så nå håper jeg Lykketrollet vårt klamrer seg fast med nebb og klør!

Med kjærlighet kommer du langt ❤️
Kategorier
Følelser håp Ivf

Blir det noe innsett?

Hjertet mitt er snart på vei ut av brystet! Jeg er så nervøs for om vi får en telefon i morgen eller ikke! Får vi telefon blir det ingen innsett. De skal ikke ringe! Evelyn har veldig god følelse og er bestemt på at det blir innsett, så blir litt «smittet» av det, men i neste sekund er jeg redd igjen. Det er så forbanna slitsomt å stå i denne prosessen og den uvitenheten. Jeg håper virkelig at det blir innsett og at Evelyn blir gravid på første forsøk. Det synes jeg vi fortjener etter alle disse forsøkene! Jeg syntes det var veldig sårt at jeg måtte gi opp å bli gravid, men den følelsen er ikke til stede overhode akkurat nå, for det eneste jeg ønsker er at vi skal få barn nå! Stor sannsynlighet for at de følelsene kommer tilbake underveis, men akkurat her og nå er de følelsene ikke eksisterende. Vil bare ha barn ❤️

Det er mulig Evelyn kommer med et innlegg selv i nærmeste fremtid, hun var interessert i å dele sine tanker om denne prosessen.

Jeg skal oppdatere dere i morgen på om det blir innsett eller ikke. Det skal bli innsett! Kryss alt som krysses kan for oss ❤️

Kategorier
Følelser håp Ivf

Uttaksdag

I går var uttaksdag! Vi var så spente, og Evelyn var veldig nevøs. Hun fikk smertestillende som skulle tas med en gang, og deretter satte vi oss ned å vente.

Vi var veldig bekymret begge to for om jeg ikke fikk vært med inn under uttak, men heldigvis fikk jeg lov. Det hjalp Evelyn masse, og det var godt for meg å kunne være med å støtte hun. Hun fikk ut syv egg! For oss er det helt fantastisk! For det meste jeg noen gang har fått ut er tre egg!

Ringer ikke med oppdatering

Før brukte klinikken å ringe dagen etter å fortelle hvor mange egg som var befruktet, og holde oss litt oppdatert, men de har sluttet med det, så i dag vet vi absolutt ingenting! Det er skikkelig nervepirrende å ikke vite. Det eneste vi vet er at så lenge de ikke ringer så er det positivt. De ringer kun hvis ingen av eggene overlever. Så med andre ord har i alle fall minst ett egg blitt befruktet i dag! Nå kommer den spennende tiden – skjer delingen riktig? Jeg føler morgendagen blir en ekstra «kritisk» dag for eggene. Håper virkelig ikke vi får noen telefon!

Sårt minne

Jeg husker så godt at på mitt andre uttak, da de fikk ut tre egg, og kun ett ble befruktet. Og når det kun er ett egg så ønsker de heller å bare sette inn, fordi det har det like bra i livmor. Det er kun når det er fler egg som blir befruktet og forhåpentligvis delt at de ønsker å avvente å se hvilke som er «best». Men fordi det kun var ett skulle jeg ha innsett dagen etter. Jeg husker jeg gråt av glede i telefonen og så frem til innsett dagen etter. De skulle ringe før klokke 9 hvis delingen stoppet opp, og jeg våknet grytidlig (dessverre) og tiden gikk sååå sakte. Da klokken nærmet seg halv 9 begynte jeg få et lite håp. Jeg turte ta meg en dusj, pakke og gå tur med Lexie. Movilen lå igjen hjemme, for jeg turte ikke ta den med i frykt for at den skulle ringe. Det første jeg hører når jeg låste meg inn hjemme var telefonen som ringte. Vi ble helt knust! Og det er samme tidspunkt i embryoets utvikling eggene til Evelyn er i nå. Vil de dele seg eller får vi telefon i morgen? Jeg har bestemt meg for at de ikke skal ringe i morgen! Planlagt innsett er mandag kl 12:30, og vi SKAL ha innsett på mandag! Jeg har liksom litt troa på at det blir innsett også, men det er skummelt å glede seg for mye, men jeg tror man blir like skuffa om man gleder seg eller ikke.

Ser for meg fremtiden for tidlig

Denne body’en kjøpte vi for mange år siden, vi falt virkelig for den. Vi trodde vi skulle ha en liten baby å sette denne bodyen på for mange år siden, men kanskje vi har det i slutten av året?

Jeg er jo så smart (not), at gikk inn å sjekket på terminkalkulator å sjekke når vi har termin om det blir innsett på mandag. 26 oktober! Og det er jo så lite lurt å sjekke sånne ting, for det blir så mye mer virkelig med en gang. Å ha en dato vi ca får møte barnet vårt. Men vi har jo ikke engang satt inn eller noen ting! Jeg har alltid gjort den «feilen» med å sjekke ut sånne ting, og da vil jo den datoen være sår hvis det ikke går. Er det flere «idioter» som går i den samme fella?

Det er litt skummelt å tenke på at dette er siste forsøket vårt. Jeg håper derfor at helst alle syv eggene overlever til blastosyst slik at vi har mange på frys. Forsøket er ikke brukt opp før alle er satt inn. Er det kun ett av eggene som overlever til blastosyst så er det over etter det innsettet. Og hvis det ikke går, hva gjør vi da? Jeg er så oppslukt i tanken på å få barn at jeg vet ikke mine arme råd om dette ikke går. Vi har ikke penger til fler private forsøk nå, det er derfor vi gikk over til offentlig.

Kategorier
Følelser håp Ivf Tanker

Kontroll og dum kommentar

Vi storkoste oss på tur, det var fint å komme seg litt bort. Det ble litt stress da vi kom i land i dag, vi var nemlig i land klokken 10, og hadde time for kontroll 11:10. Timen gikk veldig bra. Først var Evelyn litt skuffet, men etter vi sammenlignet litt med kontrollen på fredag gikk det litt over. Hun begynner å kjenne det godt nå. Klarte ikke løpe til toget en gang. Kjenner meg så godt igjen fra det var jeg som gikk på hormoner. Jeg tror Evelyn synes det er fint at jeg har gått gjennom det, sånn at jeg kan fortelle hvordan ting kjennes ut, hva hun kan forvente, hvordan egguttak kjennes ut osv.

Nå vet jo hele familien at vi prøver å få barn, og det var en del spørsmål fra noen i familien på båtturen. Om hormoner, prosessen, uttak osv. Men så kom den dummeste kommentaren! Det er i samme gate som det jeg skrev i forrige innlegg. «Er det du som skal prøve å bli mamma nå da Evelyn?». Jeg fyrte meg skikkelig opp, og sa at begge prøver å bli mammaer. Det er ikke sånn at Evelyn blir mamma og jeg blir ingenting. Sånne kommenterer gjør så vondt! Jeg vet ikke om noen skjønner hvor sårt og vondt det er å høre sånne kommentarer, spesielt når jeg allerede føler meg så sårbar og mislykket etter å ikke ha lykkes med min store drøm – å bli gravid og føde.

Det er jo det samme som å si til kvinnen i et heterofilt par «Er det kun du som skal bli forelder nå da?», fordi mannen ikke har sædceller som «funker» og paret må ha sæddonor. Det gjorde så vondt å høre det, og det er helt på trynet ting å si. Og jeg liker å tro at han ikke mente det, eller ikke skjønner hvordan man skal føre en slik samtale fordi det er nytt for han, men det endrer ikke det faktum at det gjorde vondt, og det gjør vondt å vite at det kommer mange sånne kommentarer fra uvitende i fremtiden. Er man liksom ikke ordentlig mamma om man ikke føder ungen selv?

Vi har satt siste dose med fyremadel i kveld, og kl 21 skal vi sette ovitrielle som skal gjøre den siste modningen før uttak. Uttak blir onsdag kl 09:00. Vi er veldig spente, og Evelyn gruer seg til sitt første uttak, naturlig nok.

Kategorier
diverse Følelser håp Ivf Tanker Ukategorisert

Første kontroll

I går var vi på første kontroll. Det gikk fint. Var noen folikler som hadde begynt å vokse, mens det var en del som var under 10 mm. Rettere sagt 9 stykker under 10. Vi har et håp om at de skal klare å karre seg oppover til neste kontroll på mandag.

Evelyn har endelig begynt å kjenne at det skjer ting i magen, og det er jeg glad for. Det ser jeg på som et godt tegn! Jeg håper alle vokser jevnt og trutt slik at vi får ut flest mulig folikler og at det er egg i alle sammen. Jeg holder en knapp på at det blir uttak på onsdag.

Kiel tur

Farmor og farfar inviterte hele familien på Kielferja fra lørdag til mandag, og vi visste ikke om vi fikk blitt med. Det kom helt an på hva klikikken sa om veksten. Heldigvis var de ikke fornøyd, så i skrivende stund sitter vi på båten. Vi er veldig glade for at vi fikk muligheten til å være med på båtturen. Vi er hele 18 stykker som reiser, og det var kanskje siste muligheten vi hadde for å dra hele familien på tur. Dette er farmor sine ord, ikke mine. Men de begynner jo å bli gamle så man har jo ingen garanti. Vi skal feire farfar sin 90 års dag ombord. De gærne besteforeldrene mine spanderte like gjerne denne turen på alle sammen!

Tanker om fremtiden med barn

Evelyn fortalte moren hennes at vi er i gang med prosessen igjen, og at denne gangen er det hun som går på hormoner. Hun ble glad og sa «det er bra det er du som prøvde bli gravid denne gangen, fordi du har så fine gener. Jeg kjente det stakk dypt i hjertet mitt. Jeg hadde så inderlig lyst å videreføre mine gener, jeg er sikker på at det hadde blitt et nydelig barn det også. Men det får jeg aldri vite. Moren til Evelyn mente ikke noe vondt med det, men jeg er så sår på det punktet akkurat da. Akkurat nå prøver jeg bare være takknemlig for at Evelyn fikk det siste forsøket, og at hun får til å bli gravid. Klarer hun gi oss et barn blir jeg lykkelig! Men jeg vet det vil stikke litt når kommentarene kommer, som «hvem er den ekte moren?» eller hvem bar frem barnet?». De spørsmålene vet jeg kommer, selv om folk burde ha vett nok til å skjønne at begge er like mye ekte mødre uavhengig hvem som bar det frem. Jeg har hørt flere tilfeller der mødre av samme kjønn får disse idiotiske spørsmålene, så jeg vet de kommer om vi får barn. Kan ikke folk bare tenke seg om 100 ganger før de buser ut med slike idiotiske spørsmål? Og ikke minst «hvem er faren?» Skjerpings! Ungen vil aldri ha noen far! Det er en donor som hjalp oss med å få barn (hvis vi lykkes) og thats it!

Kategorier
diverse Følelser håp Ivf Tanker

Bivirkninger og tanker

Nå har Evelyn gått på menopur i 5 dager, og i går begynte hun på fyremadel også. Menopur brukes for å hjelpe eggstokkene med å produsere folikler, og fyremadel er med på å hindre eggløsning. Jeg husker så godt da det var jeg som var nålepute. Jeg kjente etter hele tiden om jeg kjente stikking osv. Ville så gjerne kjenne at medisinene gjorde jobben sin. Stakk det så så jeg på det som tegn på at foliklene vokste. Det trenger ikke ha noen som helst sammenheng, men likevel lette jeg etter «gode bivirkninger». Man blir jo litt gal. Husker jeg googlet meg halvt ihjel om suksessrate, hvilke bivirkninger andre har hatt der det har endt i graviditet. Ikke sunt i det hele tatt 😂 Nå som det ikke er jeg som går på hormoner tenkte jeg at jeg slapp skuldrene litt ned og lot Google ta en pause. Og det har jeg klart. Frem til i dag.. fillern altså! Det hjelper meg jo ingenting å Google og overanalysere. Men jeg tenker det er fint at jeg ikke kan kjenne etter på kroppen, da får jeg i alle fall ikke analysert på den delen. Evelyn er veldig flink til å ikke overanalysere og kjenne etter. Der har nok jeg og en del andre litt å lære.

Evelyn er mye trøtt, sliten, kvalm og har hodepine stakkar. Prøvde seg på jobb i dag, men kom hjem midtveis i vakten. Kom hjem rundt 14 og hun sover fremdeles, og nå er kl 17. Ikke bare bare å stappe en haug av hormoner i kroppen. Håper ikke hun går gjennom dette forgjeves, at det faktisk ender med noen gode egg. Og at vi snart har en baby! Det hadde vært fint det ❤️ Setter så stor pris på at Evelyn gjør dette for oss, spesielt når hun egentlig ikke ønsker gå gravid.

På fredag skal vi på første kontroll og vi er så vanvittige spente! Vi vet ikke om vi håper på uttak etter første kontroll eller ikke, for på mitt første forsøk ble det uttak etter første kontroll, og det resulterte i at det var ingen folikler som var modne. Det var så fryktelig sårt! Jeg vil ikke at vi skal oppleve det igjen. Det er vanskelig å beskrive den sårheten det medførte. Gå på medisiner, bivirkninger, ønsker, og håp for fremtiden, for så å ta ut en og en folikkel og høre «ingen egg» i folikkelen i alle foliklene de fikk ut. Så vi håper litt på at uttak blir først tirsdag eller onsdag. Ikke at min erfaring trengr gjenta seg på Evelyn, men lett for oss å tenke sånn når vi har en dårlig erfaring med uttak etter kun en kontroll.

Kategorier
Følelser Ivf Tanker

Sorgen over det som kunne vært, men glede over hva som kan komme

Jeg tenkte skrive litt om det faktum at jeg aldri skal få oppleve å gå gravid, eller å føde. Det er en ubeskrivelig sorg. Det ønsket er så stort for meg og har alltid vært det. Under alle forsøkene har jeg gjort alt for at sjansen skal være størst mulig for å lykkes. Jeg har ikke tall på hvor mye penger jeg har brukt på vitaminer. Sikkert 10-15 tusen kroner, om ikke mer. Q10, d vitamin, sink, omega 3, multivitamin, magnesium, folat. You name it. Dette har jeg tatt daglig i flere år. Jeg har virkelig gjort alt i min makt for å lykkes. Spist sunt, holdt meg unna for mye karbohydrater, gått ned i vekt, avstått fra alkohol osv osv, men for hvilken grunn?

Føler meg mislykket som kvinne

Overvekt kan gjøre det vanskelig å bli gravid – jeg gikk ned i vekt. Alkohol kan redusere fruktbarheten – Jeg trappet ned. Jeg gjorde alle tiltak for å lykkes. Og når jeg da leser om kvinner som blir gravide i fylla, overvektige kvinner som blir gravide, narkomane som ikke får i seg nok vitaminer og riktig mat som blir gravide osv, da kjenner jeg at jeg blir lei meg. Her gjør jeg alt riktig, mens andre som ikke endrer noen tiltak ser ut til å bli gravide bare de ser på et baby bilde.

Å gå gravid og føde er noe av det mest kvinnelige en kvinne kan gjøre (for de som ønsker og som har mulighet). Jeg er kvinne, men klarer ikke det mest kvinnelige en gang. Jeg føler meg så mislykket, som en kvinne. Jeg vet det er mange andre ting jeg mestrer, men jeg føler meg likevel mislykket som en kvinne når jeg ikke engang klarer få barn.

To barn med en eggleder

Jeg har saumfart hele internett for å finne ut hva jeg kan endre for å lykkes. Føler jeg har runda hele fuckings internett. Mens andre bare «blir» gravid. Søsteren min har født to barn, mamma har født to barn, bestemor har født to barn, oldemoren min har født fire barn og sånn fortsetter det bakover i generasjonen. Men jeg? Ingen! Hvorfor stoppet det hos meg? Jeg har alltid drømt om å ha en liten mini meg som jeg kan se på og tenke «hun har mine øyne» eller «han har mitt smil». Det får jeg aldri oppleve. Alle kvinner i familien min har lykkes. Bortsett fra meg! Det er en vond følelse. Jeg håper Evelyn kan gi oss barn, det er ingenting jeg heller vil enn å få barn med kona mi! Jeg blir den lykkeligste på jord! Men det føles likevel vondt at jeg ikke får det til. Mamma klarte til og med å få barn med en eggleder, og jeg klarer det ikke engang med to, og med hjelp!

Det er en sorg. Hadde jeg ikke gjort noen tiltak for å bedre fertiliteten min så hadde jeg følt at jeg ikke hadde hatt så mye å «klage» på. Da hadde jeg visst at det var mye jeg kunne endret på og skyldt meg selv. Men jeg har jo gjort tiltak! Men jeg vet i alle fall at jeg har prøvd og har gjort store endringer i livet mitt for å lykkes, sånn at jeg ikke skal tenke at jeg ikke prøvde. Og er det noen her som føler seg truffet som ikke har prøvd alt og ikke lykkes, så er ikke det ment til dere. Dere har sikkert prøvd alt på deres måte. Dette er mine tanker som bare må ut, og ikke ment som noen stikk til noen som helst.

Det jeg aldr får oppleve

Jeg får aldri kjenne «vingeslag fra en liten sommerfugl» følelsen så mange nevner som de tidligste tegnene på liv i magen, jeg får aldri kjenne at ungen hikker innenfra magen, jeg får aldri kjenne at jeg er sliten fordi jeg lager et lite menneske, jeg får aldri oppleve styrken som bor inni meg i en fødsel.

En drøm har for meg vært å bruke Evelyn sine egg, men at jeg går gravid. Lesbiske kan donere egg til partneren sin, og det er jo helt perfekt for oss. Jeg vil gå gravid, Evelyn vil ikke. Men dette koster penger og vi har ikke råd. Brukte alt for mye penger privat på de fem første forsøkene. Hadde vi visst hvor vanskelig denne reisen ble hadde vi bare gått for dette med en gang. Nå går vi offentlig, og på klinikken er ikke dette tillatt. Så den løsningen er heller ikke noe vi kan gjøre. Med mindre vi vinner i Lotto. Og tro meg, jeg har prøvd!

Gleden i å være i gang

Nå prøver jeg først og fremst å finne glede i at vi er i prosessen igjen. Finne glede i å sette sprøyter på Evelyn og håpe at hun har helt fantastiske gode egg på lur som kan gi oss barn. Det er en glede, men det er sårt at det ikke er meg. Jeg klarer se gleden i at vi kanskje kan få barn. For det er en glede. Men igjen, det er sårt at det ikke er meg. Får hun det til blir jeg verdens lykkeligste mamma uansett genetikk. Og en ting er sikkert, ungen vår blir heldig som får oss som foreldre! Ungen vår er så vanvittig ønsket, og det skal hun eller han få kjenne på så lenge vi lever om vi lykkes med å få barn.

Kom over en artikkel nå om stjernebarn og regnbuebarn. Stjernebarn var et nytt begrep for meg. Jeg lyver hvis jeg sier at dette ikke ga meg tårer i øynene..

Det som skulle blitt barnet vårt eksisterte i 9 uker og var høyt elsket. Noen vil kanskje tenke at 9 uker er ingenting. Vi rakk glede oss over graviditeten i 9 uker. Vi rakk se for oss fremtiden med barn i 9 uker. Vi rakk se for oss hvordan det skulle bli i 9 uker.

Vi rakk mye på 9 uker.