Kategori: diverse

Kategorier
diverse Ivf

Lang protokoll og giga egg

Jeg er inne i tredje ivf forsøk nå. Faktisk på slutten av et forsøk. Dette forsøket har vært så krevende at jeg ikke helt har hatt energi eller ork til å oppdatere dere.

Denne gangen går jeg på lang protokoll. De to andre forsøkene har jeg gått på kort protokoll. Kort oppsummert fra slik jeg har skjønt lang protokoll så går jeg på en nesespray som heter synarela som gjør at jeg går inn i en kunstig overgangsalder, og da går alle foliklene i dvale. Dette er for at alle foliklene skal vokse likt når man begynner på hormoner, sånn at fler folikler vokser, og at det ikke er en folikkel som er dominant som hindrer de andre foliklene å vokse seg store. Jeg har jo kun fått ut tre og fire egg tidligere, så det var verdt å prøve lang protokoll

Denne runden har vært beintøff! Jeg begynte på synarela 2 september og tok fire doser daglig. To på morgen og to på kveld. Fast. 08:00 og 20:00. Sliter med søvnvansker fra før, og hjalp ikke å gå på synarela som har søvnvansker som bivirkninger. Brukte lang tid på å sovne, og det å vite at jeg måtte opp kl 08 stresset meg. Kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg sov i 8 timer på en måned. Jeg tok fire spray daglig, frem til 17 september. Da begynte jeg på hormoner i tilegg. Gonal-f 225 IE og menopur 225 IE. Ved hormonstart kuttet jeg ned på synarela. Skulle tas ved samme tidspunkt, men kun en dose morgen og en kveld.

Jeg ble helt utslitt av synarela. Den sprayen er heftig, og det må den jo også være for at den skal kunne sette en kvinne i kunstig overgangsalder. Jeg ble veldig hormonell. Følte jeg var i en evig berg og dalbane av følelser som aldri tok slutt. Jeg klarte ikke kontrollere følelsene mine, og samtidig visste jeg ikke om jeg var i Sahara eller i Nordpolen. Varm og kald om hverandre. Hanne har vært verdens beste kjæreste og støttespiller mens jeg har gått på disse medisinene. Hun har virkelig vært der for meg og sett hvor mye dette har kostet meg. Jeg kunne ikke klart dette uten hennes støtte.

28 september var jeg på en andre kontroll hos gynekologen. Heldigvis hadde de tre foliklene som var størst ved første kontroll vokst seg store og fine og legen på Porsgrunn bestemte at jeg skulle ha uttak 30 september

Den 28 september tok jeg siste dose av synarela, pluss siste sprøyte av gonal f og menopur. Kl 22:30 satte jeg eggløsningssprøyte. Da regnet jeg på at jeg hadde brukt synarela i 4 uker, og sprøyter i 12 dager. 88 spray med synarela og 25 sprøytestikk på 12 dager. Heftig greier!

Jeg synes egentlig det er litt trist å slutte med medisiner. Mulig jeg er rar, men mens jeg går på medisiner så vet jeg at vi er i prosessen med å få barn. Men så fort siste dosen er tatt, så vet jeg at det er over 3 måneder til neste forsøk. Litt bittersøtt. Kan hende jeg føler det på denne måten, fordi begge de tidligere forsøkene har endt i avbrutt, og at jeg aldri har fått sjansen til å få satt inn. Er så forferdelig vondt å proppe kroppen full av hormoner for så å få avbrutt, brått og brutalt.

Da vi ankom Porsgrunn i går så fikk jeg den vanlige dosen med piller. En deilig liten cocktail. Det satt mange par i gangene og ventet like spent som Hanne og meg. Så mange par. Jeg tenkte for meg selv at noen av disse parene måtte jo lykkes denne gangen, og jeg håpet at vi var en av dem. Det satt til og med noen i skranken som skulle på sin første samtale. Herregud, det er lenge siden vi var på det!

Jeg ble ropt opp, og Hanne fikk ikke være med inn nå heller. Dette gjelder alle, pga corona. Jeg håper det faller tilbake til normalen etterhvert, for det å ha uttak er ett ganske stort øyeblikk som man ønsker dele med sin bedre halvdel. Jeg ringte Hanne opp på mobilen da, så hun fikk vært med på uttaket på best mulig måte og slik at hun fikk sett på. Det var en trygghet å ha hun med på telefon. De andre uttakene så har det vært så og si umulig å se eggene, men denne gangen var det så lett å se. De var gigantiske i forhold til tidligere! Følte at eggene mine denne gangen var superegg! Den lille firkanten på høyre side av skjermen viser inne på labratoriet. Og den grå rundingen er egget mitt. Wow sier jeg bare.

Vi fikk med oss et skriv om når innsett finner sted. Onsdag 5 oktober kl 13. De to andre gangene vi har fått med oss det skrivet hjem så har det bare vært vondt. For det kommer aldri så langt som til innsett. Første forsøk så var ikke eggene modne. Andre forsøk fikk de ut 3 egg, og ett ble befruktet normalt, men sluttet å dele seg. I går fikk jeg ut 3 egg. Jeg synes virkelig vi fortjener en opptur nå. vi fortjener at det går vår vei.

Kategorier
diverse

Til ære for mamma

For hver dag som går har jeg én dag mindre sammen med mammaen min. Det er tøft å være i denne situasjonen og vite at hun snart ikke er her lenger. Jeg klarer ikke innfinne meg i det. Mamma har alltid vært der og snart er hun ikke her lenger… Blir helt ødelagt bare av å tenke på det.

Jeg hadde for en god stund siden bestemt meg for at jeg vil ha en minnetatovering for mamma. Så i fjor høst fortalte jeg henne det.. Sa selvfølgelig ikke ordet «minnetatovering», det hadde vært litt følelsesløst å si ovenfor henne føler jeg. Men jeg sa jeg ville ta en tatovering for henne, og delte ideene mine. Hun var ikke bra i språket da heller, men hun ble veldig glad da jeg fortalte henne on det. Og da visste jeg at det var det rette å gjøre. Fra den dagen bestemte jeg meg for at jeg ville skaffe meg tatoveringen mens hun var i live fordi jeg ville veldig gjerne vise den til henne.

Mamma har alltid vært veldig glad i å dra på loppemarked og bruktmarked for å kjøpe møbler og pusse de opp. Hun var veldig interiør interessert og har sin egen stil. Litt «shabby chic» og vintage. Og ikke minst har hun vært veldig glad i å reise til Kroatia og andre perler å kjøpt brukt og tatt med seg hjem for å innrede. Den røde tråden i hennes stil har vært gammel og veldig mye katolsk. Gamle kors, Madonna-statuer, rosenkrans osv. Jeg har ikke telling på hvor mange Madonnaer hun har hatt i stua opp gjennom årene.

Mammas stue. Nederst i høyre hjørne kan du se en madonna
Fra den tiden da mamma tente lys i stua for å gjøre det litt hjemmekoselig. Her er nok en madonna.
Også i mammas stue..

Så det har i mange, mange år gått i nydelige katolske kors, Madonnaer, rosenkranser mm..hun har til og med blitt intervjuet av ett veldig kjent interiør magasin som heter «Jeanne D’arc Living» som er ett magasin som tar for seg vintage interiør.. Hun har også vært i VG helg på grunn av den flotte innredet leiligheten hennes. Hadde egen hjemmeside og dro rundt å reiste for å innrede hos andre. Jeg sporet litt av nå, men litt gøy å tenke på hvor kreativ og flink mamma har vært, men også veldig trist å tenke på hvor hun er nå. Bare ett skall av seg selv. Men uansett – nå til poenget mitt!

Jeg har tatt en tatovering! Tok den torsdag og fredag..12,5 timer tok det å ta den! Og fy fader så vondt det var etterhvert! En utrolig dyktig tatovør som er nyinnflyttet til Norge og jobber for Element tattoo. Hun er utrolig nøyaktig og detaljert! Anbefaler hun på det sterkeste! Heter «Mor Eliezri» på Instagram. Dere har kanskje allerede skjønt hva jeg har tatovert ut i fra bildene jeg har lagt ut?

Tatoverte en madonna. Jeg gikk til mamma å viste noen bilder av madonna, og lot hun få plukke ut den hun likte best, så brukte Mor kreativiteten ut i fra det bildet. Aldri sett maken til mer detaljert og perfekt tatovering! Denne betyr så utrolig mye for meg allerede, og i går var jeg hos mamma å viste den til henne. Hun ble først ganske sjokka, men så gjorde hun ikke annet enn å se på den og si «kjempe, kjempe», og det betyr at hun synes den er kjempe fin. Hun studerte den lenge, og jeg skjønte hvor godt hun likte den.

Det var viktig for meg å få vist den til mamma før det var for sent. Det er på en måte min måte å vise at hun har betydd mye for meg og at hun alltid vil være ved min side. Nå har jeg én del av mamma på armen min – for alltid, og det kjennes godt ❤️

Madonna med rosenkrans. Jeg sa til tatovøren at jeg ville ha med en rosenkrans (de perlene) da mamma alltid har pyntet sine Madonnaer med rosenkrans.

Dette er bildet hun designet for meg, og jeg synes det er helt sykt hvor detaljert hun har fått det til! Denne tatoveringen skal jeg bære stolt med meg for alltid ❤️

Kategorier
diverse Inseminasjon

Hurra-meg-rundt

Det har skjedd så mye siden forrige blogginnlegg! Det ble ikke inseminasjon i dag som planlagt, men i går. Heldigvis så fortsatte jeg å teste med eggløsningstester til tross for at vi hadde avtale med Stork klinikk fredag kl 11. Vi hadde på følelsen at jeg ville få maksimal tirsdag eller onsdag, og det hadde vi rett i. Men pga letrozol ante jeg ikke hvordan kroppen ville reagere, så jeg testet som en gal. Flere ganger daglig, for å ikke gå glipp av maksimal. Testet på morgen, formiddag og kveld fast, og kl 11 onsdag formiddag slo testen jaggu meg ut! Hanne hadde ikke dratt på jobb enda og vi stod på badet sammen og ventet i spenning. Like spennende hver gang, men for å ikke bli skuffet så sa vi om hverandre at «den blinker sikkert enda». Jeg rakk egentlig ikke reagere før Hanne plutselig danset rundt. Maksimal!

Hurra! Da hadde vi tenkt riktig hele veien med at jeg fikk maksimal på onsdag! Vi hadde til og med en uke i forveien bestilt tur med båten til onsdagen. Det var salg, og vi kjøpte ett stort rom med dobbeltseng og hele pakka! Det rommet ville vi jo ikke miste, og de verken hadde det tilbudet eller den lugaren i neste reise. Alt gikk etter planen! Nå måtte jeg bare ringe Stork å fortelle at jeg hadde fått maksimal! Vi skulle reise til danmark å bli inseminert!

Vi følger planen. Du tar ovitrelle i kveld kl 23 (onsdag) og kommer til inseminasjon fredag kl 11

Men…men det går jo ikke! Det er jo alt for sent! Det er hva jeg tenkte og jeg ble både frustrert og skuffet på en gang. Jeg ble så frustrert og sa til klinikken at jeg ikke forstod hvordan de kunne mene det var riktig. Hun i telefonen sa at det ikke var noen sykepleier tilgjengelig, men spurte om jeg ville at en sykepleier skulle ringe meg opp slik at hun/han kunne fortelle grunnlaget til meg. Og det ville jeg gjerne høre. Jeg mente helt standhaftig at fredag var for sent. Da hadde det jo gått 48 timer fra jeg fikk maksimal til jeg ble inseminert. Da kunne det være for sent

I mellomtiden mens jeg ventet på at stork skulle ringe tenkte Hanne og jeg på hva jeg skulle si når de ringte. Jeg ville ikke bli inseminert på fredag når jeg fikk maksimal på onsdag! Jeg har hele tiden fått høre av klinikken at når den viser maksimal skal jeg bli inseminert dagen etter.

Det ringer!

Nervøs som fy plukket jeg opp telefonen. Jeg hadde planlagt en del spørsmål jeg skulle stille sykepleieren hvis jeg turte. Er jo litt skummelt å si imot en fagpersonell. Jeg har jo ikke peiling i forhold til en som er utdannet og kunne dette. Det var heldigvis en kjent stemme i andre enden. Malene, vår «faste» jordmor. De hadde akkurat vært i ett møte å snakket on situasjonen min. Siden folliklene mine ikke var veldig store dagen før så mente de at fredag passet bra for inseminering, men fordi jeg akkurat hadde fått maksimal hadde de blitt enige om at det var best at jeg ble inseminert på torsdag. For det er bedre å komme litt for tidlig enn for sent. Jeg kan fremdeles bli gravid hvis jeg kommer litt for tidlig, men det kan jeg ikke hvis jeg kommer for sent. Så da ble det torsdag! Det føltes veldig godt at vi var enige. Jeg vil også si at jeg er veldig fornøyd med Stork som klinikk. De handlet kun ut i fra folikklenes størrelse, men når jeg fikk maksimal tidligere enn hva folliklene tilsa så skjønner jeg at det ble litt av ett «regnestykke».

Lugaren vår var så stor og fin! Stor dobbeltseng, kjøleskap, to vannflasker, to prosecco, champagneglass, sjokolade og alt du trenger til dusjen. Og det beste er at om de fylte på nytt til hjemreisen hvis man lot seg friste – uten ekstra kostnader!

Noen vil sikkert synes dette er rart, men på hver båttur kjøper vi ett plagg eller to på taxfree til vårt lille mirakel. Det er jo litt risky, for vi vet jo ikke når vi får barn, men det som ikke passer kan vi jo uansett selge. (håper jo selvfølgelig vi får barn om 9 måneders tid ??) Av en eller annen grunn er det mest gutteklær vi kjøper ?

Insemineringen gikk veldig fint, og Malene sa at det virket som vi kom til veldig riktig tidspunkt. Det var masse eggløsningsslim. Og som hun sa i telefonen – det er bedre å bli inseminert for tidlig enn for sent. Så sædcellene kunne jo bare svømme rundt til eggene slapp og forhåpentligvis kom det er super svømmer å smatt inn i egget. Nå er det bare å vente å se ??

Jeg har endret tankemønster fullstendig dette forsøket. De tidligere forsøkene har jeg tenkt som om jeg var gravid. Spist super sunt, og ikke drukket koffein eller noe som helst. Jeg har vært så utrolig streng med meg selv, og har senere tenkt at det kanskje bare fører til stress. Denne gangen skal jeg leve som normalt. Jeg unnet meg til og med en øl på båten! Jeg tenker på de heterofile parene som blir gravide uten hjelp. Det er ikke sånn at de tenker rett etter sex «nå må jeg passe på å ikke drikke koffein eller alkohol, og jeg må bare spise sunt». De lever jo som normalt og vet ofte ikke at de er gravide før mensen er forsinket. Det er først ved positiv test de fleste endrer kosthold. Så denne gangen skal jeg ta livet med ro og leve som normalt! Kjenner at jeg allerede stresser mindre, og det må jo være bra?

Nå er det bare å krysse alt som krysses kan og håpe at denne gangen er det vår tur ??❤️

Kategorier
diverse Tanker

Hormoner og tanker om donor

Nå har jeg gått tre dager på letrozol, og merker egentlig veldig lite til bivirkninger (heldigvis). Jeg startet opp på dag 3, og skal gå på det til dag 7, så det vil si at jeg er ferdig med den på torsdag. Håper virkelig denne har noe virkning. I tillegg til letrozol skal jeg igjen ta ovitrelle og crinone.

Stork mente jeg skulle forsøke med letrozol i 3 forsøk fremover, samt fortsette å gå ned i vekt og ta D vitaminprøve. D vitaminet har økt veldig bra. Fra 63 til 99 på en måneds tid.

Vi lurer på om vi skal velge ny donor for neste forsøk. Vi har kun prøvd denne donoren én gang, men jeg har samtidig en god magefølelse på en annen vi har fundert litt på. Den donoren jeg faktisk ble gravid med har vi byttet ut. Om det var lurt eller ikke er vanskelig å si, men jeg mistet jo, så det kan jo hende at vi var en dårlig match. Vi prøvde med den donoren en gang til, uten hell. Stork var også enig med oss, og sa at det kunne vært lurt å prøve en annen,så da byttet vi.

Og nå etter ett forsøk med ny donor har vi bestemt oss for å prøve en annen donor (igjen). Vi skal heller bytte litt på disse to donorene. Jeg synes dette med donor er vanskelig. For tenk om jeg hadde blitt gravid neste gang med en donor vi velger å bytte bort? Det er jo klin umulig å vite, men jeg tar meg i blant i å fundere på det. «Hva om vi velger feil donor» Så vi skal bytte litt på disse to donorene. Det er ikke så alt for mange donorer å velge mellom heller, med tanke på at vi skal ha en donor som er mørk.

Hanne og jeg har hatt én ordentlig dyp samtale om dette med donor, og for henne er det viktig at donoren kommer fra omtrent samme område som hun selv (hun er fra Colombia). Jeg skjønner henne godt, men dette var ikke noe vi tenkte på da vi begynte å undersøke donorer. Vi valgte faktisk en indisk donor første forsøk, og det var først etter det at Hanne begynte å tenke på dette. Hvis vi f.eks skulle valgt en donor fra Kina, så ville det føltes litt «feil”. Ingen av oss har tilknytning til Kina. Ungen vil være halvt kinesisk, uten at noen av oss kan gi ungen vår noen tilhørighet fra det området. Det er for oss mer naturlig å velge en donor som er fra sør/mellom amerika og rundt der. Jeg kommer jo til å bære frem ungen, så jeg vil uansett føle tilknytning til barnet vårt, men Hanne som ikke vil ha noe biologi i dette barnet ønsket at barnet vårt skulle komme fra ca samme trakter som hun selv. Forståelig nok! Hanne skal gå gravid etter meg, og vi har for lengst blitt enige om å ha samme donor, slik at ungene skal føle tilhørighet til hverandre. De kommer til å være søsken biologisk, og det er ett valgt vi har bestemt oss for.

Kategorier
diverse

Tilbakeblikk på første forsøk i mars 2019

Nå er det ikke så lenge til vi setter snuta mot Danmark igjen for ett nytt forsøk. Dette blir 5 gangen vi drar dit, og jeg håper det blir siste tur dit før ett søskenforøk, eller for å vise frem det lille miraklet vårt. Det er faktisk allerede snart ett år siden vi forsøkte for første gang. 11 mars 2019 var en stor dag. Vår aller første opplevelse med inseminering. Vi var så himla spente husker jeg.. Og vi hadde fått beskjed fra klinikken at jeg måtte ringe de når jeg fikk maksimal. Så dersom jeg fikk maksimal på kvelden skulle vi legge igjen melding på svareren så skulle de ringe de oss opp dagen etter for å gi oss tidspunkt, og om jeg fikk maksimal på morningen skulle jeg også ringe. Vi var så opptatt av å komme til Danmark så fort som mulig etter maksimal så jeg satte faktisk på vekkerklokken hver natt ved 4 tiden for å sjekke fertiliteten tilfelle jeg var maksimal. For hvis jeg ikke sjekket før kl f.eks 9 så hadde jeg jo potensielt hatt maksimal i mange timer allerede, og det ville vært helt krise i våre øyne? Så.. Natt til den 11 mars stod jeg opp i halvsøvne for å sjekke. Hanne stod også opp, for regner med at hun også hadde en del nerver. Maksimal!

Vi må ta første fly til København nå!

Vi hadde halvveis allerede pakket klar en koffert på forhånd så det var ikke så mye vi trengte ordne før vi dro heldigvis. Når vi kom frem til Gardemoen og klokken nærmet seg 7 så ringte Hanne til jobben og sa at hun ikke kom på jobb. (De hadde avtalt på forhånd at hun skulle si fra når jeg fikk maksimal).

Vi satt der i hver vår stol på Gardermoen og ventet på klokken skulle dra seg mot avgang. Tror jeg aldri har vært så rastløs og spent på en gang. Samtidig ventet vi på Stork klinikk skulle åpne sånn at jeg fikk ringt å sagt at jeg hadde fått maksimal og at vi var i København ved 10:30 tiden. Vi var egentlig ganske fornøyd med å vite at vi ville være i København såpass kort tid etter maksimal, og vi tenkte det ville være perfekt tidspunkt??‍♀️

Stork klinikk åpnet endelig og jeg ringte dit med en gang. Var så stressa, og det var heller ikke lenge til flyet gikk. Hun i andre enden virket egentlig ganske sjokkert når jeg fortalte at vi ventet på flyet allerede. Hun ga oss time kl 14:45 og jeg syntes det var så sent. Vi kom jo til Køben rundt 10:30! Vi syntes det var rart, men vi måtte jo bare godta det. Vi hadde i alle fall masse av tid, og da rakk vi levere sakene våre på hotellet vi skulle sove på.

Vår aller første time for inseminering

Vi møtte det vi er sikker på er verdens hyggeligste jordmor, en dame ved navn Malene (som skulle vise seg å bli vår favoritt) . Hun tok seg god tid til oss og lot oss stille så mange spørsmål vi bare ville. Insemineringen gikk veldig bra, og Hanne fikk spørsmål om hun ville sprøyte inn sæden. Selvfølgelig ville hun det! Bare det at hun spurte var veldig rørende, for det ga en enda sterkere følelse av at dette er noe vi gjør sammen. Hun var fysisk med på det. Om det gir mening?

Etter insemineringen og hele den prosessen der så kapitulerte jeg på hotellrommet. Jeg var så utrolig sliten! Ikke fysisk, men psykisk. Det var en stor påkjenning for kropp og sinn, og det var mye å ta innover seg. Vi lå på hotellrommet i mange timer. Jeg lurte på om jeg skulle være så sliten hver gang, noe som skulle vise seg ved de neste forsøkene å ikke stemme.

Som jeg skrev tidligere i innlegget så prøvde vi komme oss til Køben så fort vi bare kunne. Hadde på vekkerklokken kl 4 på morningen og vi tok generelt helt av. Vi hadde tydeligvis misforstått hele greia! Vi trodde at når jeg hadde maksimal så slapp egget, så da var det om å gjøre å komme seg til Stork for å bli inseminert i og med at frossen sæd ikke lever like lenge som fersk sæd, men vi tok jo helt feil ? Ikke rart vi fikk time såpass sent på dagen! Hadde jeg ringt de hjemmefra og fortalt at jeg hadde fått maksimal så ville de nok bedt meg komme dagen etter. Man lærer så lenge man lever, er det ikke det man sier? Vi har i ettertid lest oss ordentlig opp på alt sammen? Vi tar livet så rolig nå ved maksimal at om det passer, så tar vi heller båten over enn fly! En liten «ferie» i stedet for å stresse med fly! Det har vi gjort de 3 andre forsøkene, og det har fungert veldig bra!

For noen dager siden opprettet jeg en Instagramkonto for «vår vei til babylykke», og den finner du her om du ønsker å følge meg på Instagram.

Kategorier
diverse

Nytt liv

Jeg har kommet så langt den siste måneden. Jeg har en god innstiling for neste forsøk. Jeg har endret kosthold drastisk. Jeg har kuttet ned ekstremt på karbohydrater. Raske karbohydrater som hvitt mel og sukker har jeg så og si kuttet ut. Vi har også begynt å lage mat fra bunnen, fremfor mat som er lettvint og usunt. Jeg har fått selvdisiplin! Vi er ikke lenger like svak for junkfood slik vi var før! Det føles så godt å være god mot kroppen. Og vite at det kun er positive helsegevinster for fremtiden. Vi har også begynt å trene. Trener 3 ganger i uka og det har vi gjort i en måned alt. Jeg var redd for å bli lei, men jeg er bare motivert! Jeg har hørt at «formen» til eggene kan påvirkes så langt tilbake som 6 måneder. Så det du spiser i dag har ikke nødvendigvis noe å si for eggkvaliteten nå. Og endelig har jeg funnet motivasjonen til å gjøre noe med det! Så jeg er i alle fall på rett vei! Det føles helt fantastisk at jeg er på riktig vei. Nå har vi ventet så lenge med neste forsøk. Det er 7 uker siden vi var i Danmark sist. Nå har jeg straks eggløsning. Jeg tester med eggløsningstester for å ha litt kontroll på syklusen min, og det er greit å vite når i syklusen jeg har eggløsning. Da er det lettere å vite ca når vi skal til Danmark også. Vi drar i slutten av november, begynnelsen av desember. Jeg begynner å se lyset i enden av tunnellen. Om 4-5 uker prøver vi igjen, og frem til da jeg skal fortsette slik jeg har gjort den siste tiden.