diverse

Tilbakeblikk på første forsøk i mars 2019

Nå er det ikke så lenge til vi setter snuta mot Danmark igjen for ett nytt forsøk. Dette blir 5 gangen vi drar dit, og jeg håper det blir siste tur dit før ett søskenforøk, eller for å vise frem det lille miraklet vårt. Det er faktisk allerede snart ett år siden vi forsøkte for første gang. 11 mars 2019 var en stor dag. Vår aller første opplevelse med inseminering. Vi var så himla spente husker jeg.. Og vi hadde fått beskjed fra klinikken at jeg måtte ringe de når jeg fikk maksimal. Så dersom jeg fikk maksimal på kvelden skulle vi legge igjen melding på svareren så skulle de ringe de oss opp dagen etter for å gi oss tidspunkt, og om jeg fikk maksimal på morningen skulle jeg også ringe. Vi var så opptatt av å komme til Danmark så fort som mulig etter maksimal så jeg satte faktisk på vekkerklokken hver natt ved 4 tiden for å sjekke fertiliteten tilfelle jeg var maksimal. For hvis jeg ikke sjekket før kl f.eks 9 så hadde jeg jo potensielt hatt maksimal i mange timer allerede, og det ville vært helt krise i våre øyne😅 Så.. Natt til den 11 mars stod jeg opp i halvsøvne for å sjekke. Hanne stod også opp, for regner med at hun også hadde en del nerver. Maksimal!

Vi må ta første fly til København nå!

Vi hadde halvveis allerede pakket klar en koffert på forhånd så det var ikke så mye vi trengte ordne før vi dro heldigvis. Når vi kom frem til Gardemoen og klokken nærmet seg 7 så ringte Hanne til jobben og sa at hun ikke kom på jobb. (De hadde avtalt på forhånd at hun skulle si fra når jeg fikk maksimal).

Vi satt der i hver vår stol på Gardermoen og ventet på klokken skulle dra seg mot avgang. Tror jeg aldri har vært så rastløs og spent på en gang. Samtidig ventet vi på Stork klinikk skulle åpne sånn at jeg fikk ringt å sagt at jeg hadde fått maksimal og at vi var i København ved 10:30 tiden. Vi var egentlig ganske fornøyd med å vite at vi ville være i København såpass kort tid etter maksimal, og vi tenkte det ville være perfekt tidspunkt🤦🏻‍♀️

Stork klinikk åpnet endelig og jeg ringte dit med en gang. Var så stressa, og det var heller ikke lenge til flyet gikk. Hun i andre enden virket egentlig ganske sjokkert når jeg fortalte at vi ventet på flyet allerede. Hun ga oss time kl 14:45 og jeg syntes det var så sent. Vi kom jo til Køben rundt 10:30! Vi syntes det var rart, men vi måtte jo bare godta det. Vi hadde i alle fall masse av tid, og da rakk vi levere sakene våre på hotellet vi skulle sove på.

Vår aller første time for inseminering

Vi møtte det vi er sikker på er verdens hyggeligste jordmor, en dame ved navn Malene (som skulle vise seg å bli vår favoritt) . Hun tok seg god tid til oss og lot oss stille så mange spørsmål vi bare ville. Insemineringen gikk veldig bra, og Hanne fikk spørsmål om hun ville sprøyte inn sæden. Selvfølgelig ville hun det! Bare det at hun spurte var veldig rørende, for det ga en enda sterkere følelse av at dette er noe vi gjør sammen. Hun var fysisk med på det. Om det gir mening?

Etter insemineringen og hele den prosessen der så kapitulerte jeg på hotellrommet. Jeg var så utrolig sliten! Ikke fysisk, men psykisk. Det var en stor påkjenning for kropp og sinn, og det var mye å ta innover seg. Vi lå på hotellrommet i mange timer. Jeg lurte på om jeg skulle være så sliten hver gang, noe som skulle vise seg ved de neste forsøkene å ikke stemme.

Som jeg skrev tidligere i innlegget så prøvde vi komme oss til Køben så fort vi bare kunne. Hadde på vekkerklokken kl 4 på morningen og vi tok generelt helt av. Vi hadde tydeligvis misforstått hele greia! Vi trodde at når jeg hadde maksimal så slapp egget, så da var det om å gjøre å komme seg til Stork for å bli inseminert i og med at frossen sæd ikke lever like lenge som fersk sæd, men vi tok jo helt feil 😅 Ikke rart vi fikk time såpass sent på dagen! Hadde jeg ringt de hjemmefra og fortalt at jeg hadde fått maksimal så ville de nok bedt meg komme dagen etter. Man lærer så lenge man lever, er det ikke det man sier? Vi har i ettertid lest oss ordentlig opp på alt sammen😂 Vi tar livet så rolig nå ved maksimal at om det passer, så tar vi heller båten over enn fly! En liten «ferie» i stedet for å stresse med fly! Det har vi gjort de 3 andre forsøkene, og det har fungert veldig bra!

For noen dager siden opprettet jeg en Instagramkonto for «vår vei til babylykke», og den finner du her om du ønsker å følge meg på Instagram.

2 kommentarer

  • Katinka Thors

    Jeg synes det er utrolig rart (og sårt) å tenke tilbake på mine første forsøk. Jeg var som dere, helt uvitende og ante ingenting. Det er mye jeg gjerne skulle ha gjort annerledes når jeg ser på historien min i etterpåklokskapens lys. Jeg skulle så ønske at jeg hadde fått bedre informasjon mye tidligere fremfor å måtte google meg frem til alt. Veldig frustrerende.

    • Ida

      Det er jo mye takket være deg at jeg er der jeg er nå. Du har alltid gitt meg god veiledning til når jeg har trengt det. Synd at du ikke hadde en slik person i ditt liv også under din prøveperiode 😕

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *