diverse,  Tanker

Hormoner og tanker om donor

Nå har jeg gått tre dager på letrozol, og merker egentlig veldig lite til bivirkninger (heldigvis). Jeg startet opp på dag 3, og skal gå på det til dag 7, så det vil si at jeg er ferdig med den på torsdag. Håper virkelig denne har noe virkning. I tillegg til letrozol skal jeg igjen ta ovitrelle og crinone.

Stork mente jeg skulle forsøke med letrozol i 3 forsøk fremover, samt fortsette å gå ned i vekt og ta D vitaminprøve. D vitaminet har økt veldig bra. Fra 63 til 99 på en måneds tid.

Vi lurer på om vi skal velge ny donor for neste forsøk. Vi har kun prøvd denne donoren én gang, men jeg har samtidig en god magefølelse på en annen vi har fundert litt på. Den donoren jeg faktisk ble gravid med har vi byttet ut. Om det var lurt eller ikke er vanskelig å si, men jeg mistet jo, så det kan jo hende at vi var en dårlig match. Vi prøvde med den donoren en gang til, uten hell. Stork var også enig med oss, og sa at det kunne vært lurt å prøve en annen,så da byttet vi.

Og nå etter ett forsøk med ny donor har vi bestemt oss for å prøve en annen donor (igjen). Vi skal heller bytte litt på disse to donorene. Jeg synes dette med donor er vanskelig. For tenk om jeg hadde blitt gravid neste gang med en donor vi velger å bytte bort? Det er jo klin umulig å vite, men jeg tar meg i blant i å fundere på det. «Hva om vi velger feil donor» Så vi skal bytte litt på disse to donorene. Det er ikke så alt for mange donorer å velge mellom heller, med tanke på at vi skal ha en donor som er mørk.

Hanne og jeg har hatt én ordentlig dyp samtale om dette med donor, og for henne er det viktig at donoren kommer fra omtrent samme område som hun selv (hun er fra Colombia). Jeg skjønner henne godt, men dette var ikke noe vi tenkte på da vi begynte å undersøke donorer. Vi valgte faktisk en indisk donor første forsøk, og det var først etter det at Hanne begynte å tenke på dette. Hvis vi f.eks skulle valgt en donor fra Kina, så ville det føltes litt «feil”. Ingen av oss har tilknytning til Kina. Ungen vil være halvt kinesisk, uten at noen av oss kan gi ungen vår noen tilhørighet fra det området. Det er for oss mer naturlig å velge en donor som er fra sør/mellom amerika og rundt der. Jeg kommer jo til å bære frem ungen, så jeg vil uansett føle tilknytning til barnet vårt, men Hanne som ikke vil ha noe biologi i dette barnet ønsket at barnet vårt skulle komme fra ca samme trakter som hun selv. Forståelig nok! Hanne skal gå gravid etter meg, og vi har for lengst blitt enige om å ha samme donor, slik at ungene skal føle tilhørighet til hverandre. De kommer til å være søsken biologisk, og det er ett valgt vi har bestemt oss for.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *