Kategorier
Følelser Tanker

Sorgen bak gleden

(Forsidebilde er fra 2022)

I så mange år har jeg ønsket å oppleve å gå gravid. Og absurd nok for mange av dere, å føde. Jeg gledet meg til å kjenne den enorme styrken som bor inni meg, som jeg vet finnes der en plass, men som kun kommer ut om den må. Den enorme styrken har jeg funnet flere ganger, der jeg har måtte hente den frem. Styrken jeg måtte hente frem da jeg hadde kreftsyk mamma i 8 år, der jeg var der for mamma mer enn jeg var der for meg selv, eller noe annet individ. Jeg var helt psykisk utmattet, men fant styrken i stå i det. Styrken jeg måtte finne frem da mamma gråt og sa hun ikke ville dø. Ikke minst styrken jeg måtte finne frem da mamma døde. Mamma og jeg var gjensidig avhengig av hverandre, og plutselig stod jeg alene uten mamma. Jeg måtte finne en så enorm styrke langt inn i det mørkeste. Jeg er sterk på mange måter, jeg har opplevd mitt som har krevd styrke.

Fire teskjeer mot, tre spiseskjeer frykt, en desiliter tårer og fire desiliter av ren stå på vilje, visp det sammen og der er mitt styrkebrygg.

Jeg gledet meg til å finne igjen den styrken, styrken jeg skulle kjenne på ved å få til det største i livet, nemlig føde et barn! Jeg skulle endelig bruke den til noe positivt.

Styrken jeg gledet meg til å bruke på noe positivt måtte atter igjen forberede seg på å gå ut i stormen. Den endret nyanse og gikk fra gledens farge til svart som den kaldeste vinternatt. Jeg måtte forberede meg på å bruke den til å gi opp drømmen min om å gå gravide, føde og videreføre mine gener.

Jeg har prøvd så latterlig mange ganger på å bli gravid, og for hver gang jeg har fått negativt resultat har jeg tenkt «vondt som faen, men da er jeg et skritt nærmere å få positivt». Jeg tenkte på alle suksesshistoriene.

Visste du at Harald Sanders (bedre kjekt som Colonel Sanders) er navnet på han som oppfant kentucky fried chicken? Han gikk fra dør til dør til restauranter for å selge oppskriften sin til restauranter. Han ble avvist 1009 ganger, men på den 1010 gangen lyktes han og fikk solgt oppskriften sin og kentucky fried chicken (KFC) ble skapt.

Han ga aldri opp, og hans «melding» til folket var at «den eneste måten vi kan faile er å gi opp».

Jeg visste allerede om denne historien, og tok det med meg under prøvingen. 1,2,3,4,5 nei på graviditetstesten. Jaja, jeg fortsetter, jeg er ett skritt nærmere et ja! Jeg kunne fortsatt i det uendelige, for jeg er så sikker på at til slutt hadde jeg lyktes. Men den offentlige klinikken derimot var ikke like positive, og når de vurderte gi meg opp ble jeg rådvill og spurte om ikke Evelyn heller kunne ta siste forsøk, noe de godtok. For det viktigste i alt dette er jo å få barn.

Det var en så ubeskrivelig stor sorg for meg. Å bare gi opp drømmen min! Jeg var aldeles ikke klar for å gi den opp! Jeg var klar for å ta opp lån, masse lån for å gå privat! Men vi er to om denne prosessen, og Evelyn ville ikke ha masse lån. Vi har allerede huslån, og jeg skjønner godt hva hun mener, og jeg er enig. Jeg ville heller ikke ha mer lån, men jeg ville så inderlig oppfylle drømmen min med å gå gravid, føde og videreføre mine gener. Hva med å lage en spleis? Fortelle om situasjonen å se om vi kunne få noen kroner som kunne hjelpe oss på veien mot privat forsøk. Det synes hun heller ikke noe om. Det var flaut å spørre om penger synes hun. Jeg synes det jeg også, men jeg var så desperat på å lykkes.

Plutselig var det tid for Evelyn sin oppstart av IVF, og hun ble gravid på første forsøk. Jeg er overlykkelig over at vi venter barn, at vi snart skal bli foreldre. Men samtidig er det en liten sorg over at jeg ikke får oppleve det Evelyn får oppleve. Det var jo min drøm, ikke hennes! Hun ville jo ikke oppleve det en gang! Men samtidig føler jeg at jeg må trå varsomt, for jeg vil ikke gi inntrykk av at jeg ikke er takknemlig for at hun gjør dette for oss. Å gå gjennom så mye smerte, kvalme og det som følger med for oss. Tro meg, jeg er evig takknemlig. Men sorgen sitter fremdeles å lusker. Litt som styggen på ryggen. Hun tok ikke fra meg min drøm, men samtidig føles det litt sånn ut. Det blir urasjonelle tanker. Hun har ikke egentlig tatt noe fra meg, hun hjelper oss å få det vi har kjempet for i så mange år!

Jeg gruer meg til babyen kommer ut og vi møter mennesker som sier «Å hun har øynene etter mammaen sin», eller «hun er prikk lik deg Evelyn!». Jeg føler det bare er å gni det inn i de åpne, væskefylte sårene mine. Jeg gledet meg ufattelig mye til å skape en mini meg. En tro kopi av meg selv, og tanken på at det aldri skal skje er vondt. I stedet har vi en liten versjon av Evelyn løpende rundt her om noen år. Kona mi er slående vakker, så jeg er sikker på at datteren vår blir aldeles nydelig, men hun er ikke meg. Ingenting av hun vil være lik meg utseendemessig, og det var jo drømmen! Jeg er så redd for at det skal skape enda mer smerte å høre disse kommentarene fra folk om hvor lik hun er Evelyn og se datteren vår være en tro kopi av hun. Eller uvitende kommentarer som «hvem er den ekte mammaen» eller «hvem bar hun frem?». For jeg vet så inderlig godt at de spørsmålene vil komme.

Vi møtte et lesbisk par med barn her om dagen, og medmoren ønsket ikke gå gravid, så hun kjente ingen sorg, men hun sa at om mammaen som bar frem ikke hadde klart bli gravid ville hun slitt veldig med seg selv. Hun ville slitt med å godta det. Men hun lykkes. Nok en suksesshistorie. Bare.ikke.med.meg! Jeg spurte om medmoren slet med tilknytningen. Det gikk veldig fint, men sønnen var ekstra klengete mot moren som bar han frem, «men det har jo bare med biologi å gjøre». Great, enda en knyttneve rett i magen.

Så hvis noen har opplevd eller kjenner noen som ikke har lykkes, men likevel fått barn ved at partneren klarte det, si gjerne fra til meg. Det hadde vært godt å prate med noen som virkelig kan forstå hva jeg står i, for jeg føler meg fryktelig alene. Jeg føler ingen helt på ekte skjønner hva jeg står i. Jeg må tilføye at jeg ikke kjenner på denne sorgen hele tiden, men den kommer som noen stikk fra tid til annen. Jeg er stort sett mest glad, men sorgen innhenter meg her og der.

Hvis jeg ser forbi sorgen så ser jeg heldigvis masse glede. Jeg gleder meg ubeskrivelig mye til å bli mamma. Endelig ❤️ Endelig er det vår tur til å bli en fullverdig familie. Jeg gleder meg til å få øyekontakt med datteren vår å si «jeg er mammaen din, og jeg skal ta så godt vare på deg». ❤️ Jeg vet at biologi til syvende og sist ikke alltid har noe å si. Tenk på alle de barna som bor hos fosterforeldre eller som er adoptert fordi mammaen eller pappaen var uegnet til å være foreldre. Blod er tykkere enn vann, men det finnes unntak. Og jeg skal være det unntaket. Jeg skal være den datteren vår kommer til når hun trenger trøst, omsorg eller kjærlighet. Jeg skal lære hun rett og galt, jeg skal le med tårer i øynene når hun gjør ting jeg også gjør. For selv om hun ikke likner meg utseendemessig så kommer hun til å ligne på meg på væremåte.

Vakre, lille baby M, vi gleder oss til du er klar for verden! Og mammaene dine elsker deg uendelig høyt ❤️

Kategorier
Ukategorisert

Gender reveal!

Har vært litt stille her siden sist! Kjenner at det iblant er lite motiverende å skrive uten noen form for respons. Men her er jeg, og klar for et nytt innlegg!

Mye har skjedd siden sist! Vi har vært på ultralyd, fått vite kjønn, har kjøpt inn møbler til barnerommet, robbet barnas hus på strømmen + andre klesbutikker for barn. Men størst av alt har vi kjent liv! Ikke bare litt liv, men skikkelig liv! Vi begynte nesten bli litt bekymret fordi vi fremdeles ikke hadde kjent noe liv enda vi har innenfor «normalen» for når man kan kjenne liv. Jeg skrev dette innlegget på babyforum da vi la oss den kvelden.

Så sa Evelyn at det var ekstra hardt på magen hennes, så jeg bestemte meg for å legge hodet inntil og ikke bare en hånd. Da tok det søren meg ikke lang tid før jeg kjente at babyen sparket! Ikke bare en gang, men mange ganger! Gang på gang! Først stolte jeg ikke på hva jeg kjente og tenkte det var innbilning. Hver gang jeg kjente noe spurte jeg Evelyn om hun kjente noe, noe hun ikke gjorde. men plutselig sparket babyen så hardt at Evelyn sa «DET kjente jeg!» Det var et veldig spesielt øyeblikk vi delte da.. Å ligge med hodet mot magen å kjenne sparkene sammen ❤️ Jeg lå der å gråt gledestårer mens jeg nøt hver eneste lille dunk fra lille babyen vår. Magisk opplevelse ❤️ Så det gikk rett og slett fra ingen bevegelse til full party inni der, for det har bare fortsatt siden da. Jeg har synes at det har vært så sårt at jeg ikke klarte bli gravid, for jeg gledet meg til å gå gravid, kjenne første bevegelse osv, men når jeg oppdaget første bevegelse sammen med kona mi var det utrolig rørende ❤️

Det har lenge gått veldig bra med sorgen over å ikke ha lykkes med å bli gravid og måtte gi stafettpinnen videre, men for noen dager siden fikk jeg en liten knekk, og tenkte skrive om det i et annen innlegg senere.

Under hele dette innlegget har jeg vært veldig påpasselig over å skrive baby og ikke han eller hun, for det er jo litt gøy å legge ut bilde her om hva vi får og ikke avsløre det med å skrive «han» eller «hun» og så var det gjort liksom. Men nå er tiden inne for å dele hva vi får! Lexie måtte selvfølgelig være med på bildet, hun er jo en så stor del av livet vårt, og hun kommer til å bli verdens beste storesøster ❤️

Trommevirvel

🥁🥁🥁🥁🥁🥁

🥁🥁🥁🥁🥁

🥁🥁🥁🥁

🥁🥁🥁

🥁🥁

🥁

Vi får ei jente!

Nå er vi over halvveis i svangerskapet! Tenk på det! Det er helt sykt! ❤️

Evelyn sliter forferdelig mye med bekkenet, og får vondt av ingenting, så her gjelder det mest mulig hvile for hun og noen små turer med Lexie hvis bekkenet tillater det, også tar jeg de lengre turene. Hun sover også mye. Krever mye energi å skape et lite barn ❤️ Jeg er så takknemlig for at Evelyn gjør dette for oss! Går gjennom så mye vondter for at vi skal få barnet vi har ventet så lenge på ❤️

20+3 i dag ❤️Ikke «lenge» til vi for møte frøkna vår! ❤️

Kategorier
Ukategorisert

Andre trimester og barnevogn

Stikker bare en liten tur innom for å si at alt er bare bra her ❤️ Evelyn gikk inn i andre trimester 25 april. og det er helt sykt! Tiden flyr, samtidig som den på en måte ikke gjør det! Om 36-37 dager er Evelyn halvveis i svangerskapet, og det er enda mer sykt! Vi gleder oss så innmari til å møte vår lille hjerteknuser ❤️ Den 30 mai skal vi på ordinær ultralyd, men vi har bestilt en privat time den 10 mai også, er så lenge å vente til den 30! Men etter ordinær ultralyd er det ikke fler ordinære ultralyder, og vi klarer garantert ikke vente 20+ uker uten å se lykketrollet så blir garantert fler private ultralyd innen den tid!

Vi håper hver dag at Evelyn skal kjenne liv, selv om vi vet det kan være litt tidlig enda. Noen kjenner liv tidlig, men det tar oftest lenger tid når man er førstegangsgravid. Evelyn har opplevd to ganger at det føles som svak klyping i magen, og vi har tenkt mye på om dette kan ha vært den lille. Det hadde vært så koselig om det var tilfellet. Men uansett, når vi etterhvert kjenner liv på utsiden og vet at det er babyen så er det nok lettere å ikke dra på ultralyd, for da vet man at det er bra i magen.

Magen til Evelyn har begynt å vokse mer nå. Før var det kun på kvelden at magen var større, men nå er det litt form på den når hun våkner også. Tror ikke det er sååå lett for andre å se enda, siden Evelyn ikke bruker så stramme overdeler, men likevel tror jeg man kan se det om man vet hun er gravid. Jeg snakker til den lille i magen hver kveld, og stryker på den flere ganger om dagen. Synes det er kjempe koselig ❤️

For to dager siden kjøpte vi barnevogn!! Vet mange sikkert synes det er tidlig, men vi har vært innom «barnas hus» x antall ganger og det er alltid den samme modellen vi går ut fra butikken å tenker på, så da tenkte vi at vi like gjerne kunne bestille. Det var helt sykt å bestille barnevogn❤️ Tenk at til høsten ligger det en liten baby i den. Vår baby ❤️ Husker vi så på barnevogn i 2019 også, og vi så på samme merke da også. Så dette er et veldig godt gjennomtenkt valg, og vi er veldig fornøyd med valget vårt. Er ikke samme modell da, dette er jo 2024 modell, men vi har alltid likt dette merket. Vi gikk for Emmaljunga 2024 | Sento Pro Kombi Ergo | Outdoor Navy

Den er veldig lett å styre, har lang liggedel slik at den kan brukes i mange år og man kan bestemme hvilken vei liggedelen skal vende.

Vi tenker også sakte, men sikkert starte på babyrommet. Kanskje vente til vi har vært på ordinær ultralyd for å få vite kjønnet helt sikkert. Men vi er rimelig sikker på at vi vet hva det er ❤️

Vi er fremdeles surrehue én og surrehode to her hjemme. En med diagnose og en gravid 😂 I går var det 1 mai og rød dag, og da skal man jo ikke drive med snekring, gressklipping osv. Mens vi satt på kjøkkenet kommer det fra Evelyn mens hun titter ut av vinduet «hvem fader klipper gresset i dag??». Jeg ser ut og ser ingen som klipper gresset, så sier Evelyn «Nei, glem det. Det er sentrifugeringa på vaskemaskinen» 😂😂 Latteren sitter løst for tiden for å si det sånn 😂

I følge babyverden er den lille nå på størrelse med en brusboks. Begynner bli litt størrelse på den nå! Jeg bruker andre apper for å se størrelsen, og da er sammenligning med frukter, men gøy å se andre gjenstander også.

Hentet fra preggers app
Hentet fra Preggers app

15+0 i dag ❤️

Bilde på forsiden er hentet fra gravid+ appen

Kategorier
graviditet Ivf

Hallo baby!❤️

I går var vi på tidlig ordinær ultralyd på sykehuset, og alt var akkurat som det skulle! Lille babyen var veldig aktiv! Det var så utrolig koselig og ikke minst gøy å se hvor mye den bevegde seg! Det er så rart å tenke på at Evelyn ikke kjenner noe, enda hvor mye bevegelse det er der inne! Legen fikk sjekket alt mulig, og nakkefold var helt perfekt. Tror hun sa noe om at hvis nakkefolden var større enn 3,8 kunne det være tegn på kromosomavvik, men den lille hadde så lite som 0,8! ❤️ Den lille var også veldig aktiv med fingre, og det sa hun også var et godt tegn! Fostre med kromosomavvik har ofte knyttede hender, men den lille bevegde fingre og tær masse! Så vi pustet lettet ut! Nyrer, hjertet og alt som kunne sjekkes var helt som det skulle være! 150 slag i minuttet slo hjertet og det var veldig bra. Og størrelsen på lille lykketrollet var som det skulle, så termindato den 26 oktober blir stående❤️ Legen var ganske sikker på kjønn, men kunne ikke si med 100% sikkerhet, så det velger vi holde for oss selv til vi vet med sikkerhet hva det er ❤️

Selv om den lille var veldig aktiv visste den også veldig godt hvordan man skal slappe av. Her ligger den å slapper av med beina oppetter «veggen» 😂

Nydeligste jeg har sett 😍

Nå som denne ultralyden er gjennomført og vi har fått sett at alt er helt perfekt er det lettere å begynne å nyte denne graviditeten mer, og ikke bekymre seg så mye. Jeg gleder meg til Evelyn begynner å kjenne bevegelse og at jeg etterhvert kan kjenne det også. Vi kommer nok til å dra på fler ultralydundersøkelser. Når vi har vært på den ordinære i slutten av mai så er vi graviditetsuke 19 eller 20, og etter det er det ikke fler obligatoriske, men vi kommer til å gå på noen til. Helt umulig å ikke se den lille igjen på 20 uker! Og dessuten ønsker vi ta 3D ultralyd etterhvert ❤️

I stad hentet vi frem alle sprøytene vi har hatt i denne IVF reisen, og fy fader det er mange! Det er helt villt hvor mange hormoner jeg har puttet i kroppen! Det har vært en beintøff prosess! Evelyn telte over sprøytene i stad, og 124 sprøyter har vi til sammen, og 113 av de har vært på meg 🤯

Jeg så gjennom mobilen min for en stund siden og fant et bilde jeg hadde delt med mine nærmeste. Dette er ikke engang alle sprøytene jeg brukte gjennom forsøkene. Jeg husker det var så ufattelig sårt å gå gjennom forsøk på forsøk uten noen gevinst i enden. Ble jo bare mislykket forsøk uansett hvilke medisiner jeg brukte. Det var så vondt!

Så det var ekstra stas i stad å ta frem alle sprøytene og dandere de til et fint hjerte og endelig ha et ultralydbilde i midten! Endelig kunne vi gjøre det! Etter det tok vi med alle sprøytene og leverte de til apoteket. Nå er denne IVF reisen over, og vi skal nyte denne graviditeten før vi møter vårt lille lykketroll i oktober ❤️

Evelyn er fremdeles trøtt, og sover noen timer midt på dagen. Bekkenløsningen er som før, men noe som har dukket litt opp igjen, utrolig nok er kvalme. Ikke kastet opp noe, men brekker seg av mye. I stad brakk hun seg av brusen sin og i dag tidlig av å ha en liten pille på tunga 😂

Jeg fortsetter å være sympati gravid med Evelyn. Surrer så innmari mye! I går lurte Evelyn på hvor ostehøvelen var, og jeg trodde jeg hadde lagt den i skuffen etter jeg hadde vasket opp, men neida. Jeg hadde vasket den opp og lagt siden i oppvaskmaskinen 😂😂

13+0 i dag ❤️

Nå er den lille på størrelse med en fersken, eple eller sitron alt ettersom hvilken app jeg bruker.

Kategorier
Ukategorisert

I 2012 starte vår historie ❤️

Tenk at det i år er 12 år siden vi møttes første gang. Det er et helt liv siden. Det var det året Life of pi herjet på kinolerretet, Call me maybe, We are young og ikke minst Gangnam style gikk på repeat på radioen, og det året Evelyn endelig var 20 år og kunne dra på So (desverre lagt ned nå). Vi snakket sammen på et skeivt nettsted først, før vi møtes på Egon en stund senere. Tilfeldigheter gjorde at vi møttes igjen på So i Oslo, og det var der det hele ordentlig startet.

Fra april 2013 ❤️

Så mye har skjedd siden da! På godt og på vondt. Det har vært mange opp og nedturer. Nedturene har gjort oss sterkere som par, og oppturene har vi satt virkelig stor pris på. Når man har opplevd nedturer vet man å sette pris på oppturene ❤️ Vi har blant annet mistet hver vår forelder, noe som har vært veldig tungt. Vi begge kom inn i forholdet med en bagasje som vi har tømt litt etter litt. Det har vært utfordrende, men med støtte fra den andre har det gått fint. Jeg tror forholdet vårt er såpass sterkt fordi vi har vært engasjert i dette forholdet, vist forståelse, et drøss med kjærlighet og en god dose tålmodighet. Når vi var i en dårlig periode så stod vi i det, ga ikke opp, og bet tenna sammen til stormen ga seg. Nå som vi kun har litt støv igjen i kofferten har vi det helt fantastisk bra.

Jeg tror det er lett for mange par å gi opp når det blir problemer, men det er da det er viktig å stå i det. Gir man opp kjærligheten når man møter motgang vil man aldri finne kjærligheten. Et fint ordtak er «elsk meg når jeg fortjener det minst, da trenger jeg det mest». Dette er noen viktige ord med mye sannhet i.

Skal ikke sitte her å si at det har vært lett, for det har det overhodet ikke vært de første årene. Men jeg har aldri sluttet å elske Evelyn, uansett hvor lyst jeg har hatt til å gi opp. Står man i det så blir forholdet enda sterkere, tro meg.

Vi begynte prosessen om å få barn i 2018. Det var først på nyåret 2019 vi begynte med prøvingen, og vi rakk 5 forsøk før corona kom å ødela for oss. All prøving ble stanset, og midt oppi dette hadde jeg en mamma som var syk som ville dødd om hun fikk corona. Jeg husker jeg var ekstremt redd for å smitte mamma med noe, og jeg spritet ned alt før jeg gikk på besøk til hun. Det var ekstremt tøft å stå i. Jeg var livredd. Mamma ble dårligere, og på kvinnedagen 2021 ble hun flyttet til paliativ avdeling. Jeg besøkte mamma daglig og var der i flere timer hver dag, noe som gikk litt ut over tiden med Evelyn. Da var hun flink å sa fra, at hun også trenger litt tid med meg, og at jeg ikke måtte glemme det. Kommunikasjon er viktig i et forhold. 11 juni 2021 døde mamma av uhelbredelig hjernekreft, og Evelyn stod der ved min side og var stødig som et fjell for meg. Mamma fikk beskjed om at hun hadde hjernekreft ca et halvt år etter Evelyn og jeg ble sammen, så hun har stått i det med meg i alle disse årene ❤️

I 2019 mistet vi også det som skulle blitt vårt barn. I uke 9 tok drømmen vår slutt. Dette var en utrolig tøff og krevende prosess. Har også vært gravid flere ganger etter dette, men da mistet jeg før uke 5, så da kalles det kjemisk. Men uansett tøft å gå fra glede til sorg på null komma niks.

Med andre ord har vi vært gjennom mye tungt, men her er vi, og vært sammen i 11 år i dag.

I 2021 kjøpte vi får første bolig sammen, og i fjor ga vi hverandre vårt ja. Den lykkeligste dagen i våre liv ❤️💍

Og nå, endelig venter vi vårt barn! ❤️ 4 dager til vi ser den lille igjen, vi er da 12+6 og den ordinære ultralyden i mai får vi mest sannsynlig vite om vi venter en liten prinsesse eller en prins❤️💙

Moralen i dette innlegget er at det er liten vits å lete etter den perfekte, for ingen er perfekt. Det som er viktig er å finne den p e r f e k t e for deg, og være uperfekte sammen, men være den perfekte for hverandre ❤️

Kategorier
graviditet Tanker

Endelig 12+0!

Herregud, denne dagen har vi ventet lenge på! En stor milepæl er nådd og gleden er stor ❤️ Har telt ned hver dag siden jeg meldte meg inn i forumet jeg er på! Det føltes som en evighet da jeg begynte telle ned, og nå står vi her å har fullført 12 fullgåtte uker!

Nå er det ikke lenger 200 og noen dager til termin heller, nå er det på 100 tallet! 199 dager! Jeg tar meg med alle små gleder og holder fast ved dem, jeg tenker det er viktig! ❤️ Tenk at vi venter barn i slutten av oktober! Tenk hvor nær vi er målstreken, med tanke på hvor lang reise vi har hatt for å komme dit vi er nå! Ja, 199 dager er lenge, men 5,5 år som vi har prøvd å få barn er så mye lenger! 199 dager kommer til å gå så fort. Dagene går kanskje sakte for hver dag som går, men plutselig sitter vi her og Evelyn er høygravid og vi er stressa over det vi ikke er ferdig med. Fødebagen, barnevogn osv! «Plutselig» har vi er barn på to år og aner ikke hvor tiden ble av!

I dag er det under en uke til vi ser den lille igjen. Jeg er så spent! Og frykten for at noe er galt vil nok alltid ligge nederst i magen å gnage, men det kommer til å gå veldig bra! Er normalt å være bekymret, og jeg tenker at når ultralyd nærmer seg er det enda mer normalt å bekymre seg litt ekstra. At forsvarsmekanismen kicker inn å tenker det verste. Men dette går bra! ❤️ Jeg har bestemt at frykten ikke skal ta overhånd. Da blir jeg gæren. Jeg er jo en overtenker av en annen verden, så jeg må virkelig ikke la frykten ta overhånd her. Jeg vil nyte denne tiden så godt jeg kan uten at frykten skal ødelegge. Og jeg er så sikker på at dette kommer til å gå fantastisk bra! ❤️ Så får frykten stå i døråpningen å prøve trenge inn innimellom, men jeg skal bare knipse den vekk med langfingeren og lukker døra og koser meg videre!

Evelyn har sovet på dagtid i dag også. Jeg tenker det er fint at hun sover når hun har behov for det. Det er jo tross alt en viktig oppgave hun jobber med nå ❤️ Hun bekymrer seg for at hun ikke skal få få sove på natten om hun sover på dagen, men er hun trøtt så er det fordi kroppen trenger hvile. Det er sånn jeg tenker. Her er et bilde av oss rett før Evelyn sovnet. Det er så koselig å ligge sånn i sofaen å kose oss alle tre (eller alle fire da)❤️ Se bort i fra de flotte klærne mine 😂😂 Jeg koser meg, okey? 😂

Mens Evelyn sov lusket jeg meg ut på tur med Lexie og på vei hjem gikk jeg innom butikken å kjøpte blomster og andre ting jeg vet hun er glad i. Dette er en stor dag for oss, og jeg er så utrolig takknemlig for at Evelyn går gjennom dette for at vi skal få den familien vi har drømt om i så mange år ❤️ Så derfor ville jeg gi hun en liten oppmerksomhet. Den var ikke stor, men små gleder er viktig❤️ Jeg brukte arkene vi brukte da vi forsøkte lage hjemmelaget invitasjon til bryllupet vårt, stempelet vi brukte på konvoluttene i invitasjonen og klistremerke vi kjøpte til scrapboken vår etter bryllupet. Så satte jeg på bryllupssangen vår, og ga hun det jeg hadde kjøpt inn og ordnet. Jeg tenkte det var koselig å ha inn litt mimring etter bryllupet vårt også. Det var en fantastisk dag og en dag vi alltid vil huske❤️ På tre år har vi kjøpt leilighet, giftet oss og nå venter vi barn ❤️

Nå er lille lykketrollet på størrelse med en fiken,fersken, aprikos eller lime, alt ettersom hvilken app jeg ser på. Men de er ganske like på størrelse disse fruktene, så der stemme bra!

Dette bildet er hentet fra preggers app
Hentet fra preggers app
Kategorier
graviditet Tanker

Hormonell, glemsk og nedtelling til TOUL

Her går det unna! Nå er det som om vi er to personer med adhd, for Evelyn er like distre og surrete som meg! Jeg tuller med henne å sier at nå vet hun hvordan det er å ha adhd og være sykt distre som jeg er, bare at hun slipper 1 million tanker i sekundet 😂 Hun er nær ved å legge ting på steder de ikke tilhører og glemmer at hun har spurt om ting, akkurat som jeg er til vanlig! Hun er kanskje hakket verre denne uka. Som for eksempel her om dagen så hun:

«Har du prompa? Nei glem det, det var meg. Jeg glemte det»

Altså, er det mulig? 😂 Her om dagen holdt hun på å legge desilitermål og kjele i kjøleskapet 😂 Hun glemmer også hva vi spiste til middag, og det er jo jeg som bruker spørre om det fordi jeg ikke husker. Men nå er vi to i hus som ikke husker 😂 Jeg blir sjeleglad de få gangene jeg kan spørre om «hvilken serie er han fra igjen» når vi ser på tv og hun faktisk har et svar nå! Så innimellom ser jeg glimt av hukommelsen hennes, og det er så digg! For jeg irriterer meg grønn når jeg ikke husker sånne ting, og da bruker jeg alltid spørre Evelyn.

Jeg merker at Evelyn er litt ekstra hormonell innimellom. Da er det lurt å trå varsomt😂 Men så er jo utfordringen at vi er to kvinner der den ene er gravid og den andre har pms, men vi klarer oss godt likevel. I går holdt hun på å klikke av at nabogutten spilte PlayStation og han skrek høylytt, og i stad kjeftet hun på en bil fordi den ikke kjørte med en gang! Jeg lurer på om det er best at jeg bare holder kjeft sånn etterhvert, om dette blir verre 😂

Vi er så veldig i denne bobla at vi nesten har glemt at vi snart har vært sammen i 11 år! Vi bruker alltid dra ut å spise på årsdagen vår, men nå har vi fokusert så mye på at vi har 12 fullgåtte uker straks at vi har fokusert på at vi skal feire det med å spise ute. Vi er 12 fullgåtte uker i morgen (!!!), og 11 års dag den 13, så vi feirer begge deler på lørdag ❤️

For rundt en ukes tid siden ble Evelyn plutselig redd for at den lille hadde slutta å vokse. Hun fikk bare en skikkelig dårlig følelse og ble veldig redd. Da ble selvsagt jeg også redd. Det er hennes kropp, og hvis hun følte det kunne jo det hende. Etterhvert sa hun at hun trodde det bare var fordi hun var hormonell og redd. Jeg spurte på forumet og det var veldig vanlig å være redd, men at det sjeldent er grunn til redselen. Og dagen etter begynte hun å spy og syntomene ballet på seg. Så vi er heldig rolige og trygge på at alt er i orden der inne. Men det er fryktelig ekkelt når frykten kommer innom. Dette skal gå bra ❤️ Sjansen for å miste er veldig liten nå. Og jeg er fremdeles bombesikker på at vi har en liten en til jul ❤️

98,2% sjanse for at det går bra 11+6 ❤️

Kvalmen har heldigvis gitt seg, men det gjorde den for en stund siden også før den plutselig kom tilbake for fullt. Men det er ganske vanlig at den gir seg rundt nå. Fikk så vondt av henne da hun ble akutt kvalm for en ukes tid siden. Hun løp på do å spydde stakkar, og spiste salte kjeks til den store gullmedaljen. Da sa hun:

Jeg gleder meg til det verste er over, da blir det kanskje koselig å være gravid, som alle snakker om.

Stakkar rugmor❤️ Ja, jeg kaller hun det, hun ruger jo på lille babyen vår❤️ Men sovinga har ikke gitt seg. Evelyn sover mye på dagtid! Slår nesten aldri feil at hun sover 3-4 timer på datid. Og nå jobber hun ikke engang, så det sier jo litt. Bekkenet har heller ikke gitt seg. Her om dagen var jeg redd det var blitt enda verre. Hun skrek ut av smerte da hun prøvde reise seg. Måtte bare sette seg igjen og prøve igjen, og igjen før hun klarte gå. Så nå er turene med Lexie kortere enn tidigere, for bekkenet tåler enda mindre nå.

I dag er det «bare» en uke til vi ser den lille igjen på ultralyd! Og da blir det ultralyd på magen og ikke innvendig! Det synes jeg er litt stas! At nå har vi kommet såpass langt at det kan sees gjennom magen! Dette kalles transabdominalt. Og noe annet som er gøy er at hvis babyen sover kan den gravide drikke saft eller lignende for å vekke den! Jeg synes det er så sinnsykt fascinerende at alt Evelyn spiser og drikker får han eller hun i seg også! Kanskje den lille våkner når Evelyn drikker iskaldt vann? Jeg gleder meg så sykt til magen blir såpass stor at man kan se på magen at det blir bevegelse etter hun har drukket noe kaldt eller lignende. Jeg stryker på magen og snakker til den lille hver kveld. Jeg vet at den ikke hører noe enda, men jeg tenker det er fint å få en tilknytning til den lille ❤️ Det var jo jeg som skulle bære, og jeg gledet meg til alt det Evelyn står ovenfor nå, men når det ikke går så gjør jeg alt for å få tidlig tilknytning ❤️ Og dessuten reagerer babyen på berøring nå, så den kan kjenne når jeg stryker på magen til Evelyn❤️

Camilla, hjelp meg! Jeg kommer til å bli en flodhest

I går ble Evelyn aldri mett! Vi spiste kyllingfilet, ris og grønnsaker, men Evelyn ble ikke mett, så hun smurte seg noen lomper med ost og skinke og hadde noen cherrytomater ved siden av. Typ et kvarter etter tok hun seg et eple og så begynte hun å crave på daimkake, og alt dette på under to timer! Jeg lurer på hvorfor det er sånn, at noen dager spiser hun så mye som i går, mens andre dager er helt «normale». Noen som har noen god forklaring på det? Min umiddelbare tanke er at babyen vokser litt ekstra og trenger mer mat. Om det stemmer aner jeg derimot ikke.

Lexie er veldig oppå Evelyn for tiden. Hun går gjerne etter Evelyn når hun går noe sted eller så liker hun å ligge i nærheten. Hun ligger en del med hodet på magen til Evelyn også, og det synes jeg er skikkelig koselig ❤️ Lexie er egentlig veldig avhengig av meg, så det er tydelig at hun forstår at noe skjer siden hun skal være så mye på Evelyn for tiden ❤️

Lexie passer på Evelyn og den lille i magen ❤️

11+6 i dag ❤️

Lille plomme vår❤️
Kategorier
graviditet Tanker Ukategorisert

Søvn, sult og sympatigravid

Oi, allerede en uke siden sist jeg skrev et innlegg! Her går det bare bra, med alle sammen. Formen til Evelyn er litt av og på, men det skal lite til hun får vondt i bekkenet. Vi vasket leiligheten før påske, og det var nok til at Evelyn fikk vondt i bekkenet igjen. Så det skal fremdeles ikke mye til før smertene kommer. Kvalmen er litt av og på, men de siste par dagene har det vært litt verre igjen. Hun blir ofte kvalm hvis hun står opp for fort blant annet, og her om dagen sa hun:

«Jeg kan gå med Lexie, kanskje jeg kaster opp av det».

Så kvalmen har ikke gitt seg helt, men den er betydelig bedre enn for noen uker siden. Det er lett å bli skremt av symptomer som letter litt, men det er helt normalt fordi morkaka begynner å ta over for plommesekken. Evelyn er fremdeles ganske trøtt. Hun sover fremdeles og klokken er snart 13:30 og for et par netter siden sov hun i 13-14 timer og var fremdeles trøtt da hun våknet. Koster mye krefter å lage et barn ❤️

I går natt fikk ikke Evelyn sove fordi hun var sulten, så atter en gang våknet jeg til en snap på morgenen 😅❤️

Jeg synes magen til Evelyn har vokst litt, men det er jo ikke babymage, for den lille er jo på størrelse med et jordbær. Men jeg synes likevel magen har endret litt form. Jeg gleder meg vanvittig mye til hun begynner å få ordentlig gravidmage! Og til jeg kan kjenne at han/hun sparker! ❤️ Vi har en følelse på at det er jente, så blir sykt spennende å se. Vi får nok ikke vite noe sikkert den 17 april når vi skal på OTUL (ordinær tidlig ultralyd), for det er ofte for tidlig til at man kan være 100% sikker, men dersom legen er skikkelig snill så sier kanskje hen hva det ser ut som. For jeg har googlet mye på dette, og det står flere steder at man kan se kjønn så tidlig som i uke 12-13 slik som denne artikkelen. Og når vi har time er vi 12+6, så med andre ord en dag før vi går inn i uke 14. 12+6 betyr at vi har fullført 12 uker og 6 dager inn i den 13 uka. Så med tanke på at det er like før vi går inn i uke 14 så er det kanskje mulig at legen tør si hva det ser ut som? Men det er mange leger som ikke sier noe fordi det kan være feil. Blir uansett spennende!

Jeg synes det er helt vilt at vi allerede er 10+5! Over 1/4 av graviditet er gjennomført! Jeg er så ubeskrivelig glad over at vi endelig skal få barn, og nå er målstreken så ufattelig nærme med tanke på hvor langt unna vi har vært gjennom alle disse årene❤️ Fy fader for en lang reise vi har hatt! Jeg tenkte lage et eget innlegg om det en dag, for det er jo en ganske lang reise.

Jeg var så heldig å få påskeegg av fineste kona mi på påskeaften. Jeg ble så glad! Hun sa jeg fortjente det fordi jeg gjør alt, og det er så koselig å bli satt pris på ❤️ Visste du at partner kan få graviditetssymptomer? Det er helt sant! Det heter couvade-syndromet. Jeg har for eksempel alltid slitt med å sovne, men etter Evelyn ble gravid sovner jeg som regel fort! Jeg bruker aldri ha ømme pupper før og under mensen, men nå er de så ømme! Jeg opplever også å være kvalm fra tid til annen, helt ut av det blå. Men jeg spiser ikke mer slik som Evelyn gjør, men det sukkersuget hun hadde før hun ble gravid har hun gitt til meg, det er jeg helt sikker på. Jeg spiser for to, men med godteri! Er jo plutselig ingen stoppknapp her 😂 Så jeg må ta meg sammen! Men kan love deg at jeg har kost meg skikkelig med påskeegget mitt! 😂😎

Alt av favorittgodteriet mitt 😍
Dette står om partner i uke 11.

Tenk at lille lykketrollet kan suge på tommelen sin nå! ❤️

10+5 i dag ❤️

Kategorier
graviditet Tanker

Mellomnavnet mitt er «overtenker«

Jeg blir glad hver gang Evelyn er trøtt eller uggen og lignende, for det er noen dager siden hun har kastet opp, Og hun klarer sove på magen, og da blir jeg så fryktelig fort bekymret. Har lest fler steder at det er vanlig at syntomene letter litt i uke 9, så får bare tenke positivt. Men det er lett å bli bekymret når symptomer avtar. Men nå er jo jeg verdensmester på å være en overtenker, så det sitter nok bare i hodet.

For tre dager siden for eksempel løp Evelyn ut av butikken fordi hun ble kvalm av lukta der inne, og det er jo et godt tegn. Og for to dager siden brakk hun seg som gal til og med av å pusse tennene med barnetannkrem. Så symptomer har hun jo, bare «ekkelt» for meg når jeg ikke kan kjenne dem på kroppen selv.. og når jeg ikke kan det vil jeg jo gjerne se symptomer 24/7 😂

I går kveld fikk Lexie tørrfisk i stedet for gulrot som kveldskos, fordi vi hadde glemt å kjøpe inn gulrøtter. Evelyn synes det luktet så forferdelig! Ikke det at tørrfisk vanligvis lukter så godt, men lukten var ekstrem, og det satt i lenge synes hun. Og jeg skal helst sulte ihjel virker det som, og være så tørst at jeg blir dehydrert, for Evelyn blir så irritert når jeg svelger😂 Jeg prøver svelge så lavt jeg kan, men det hjelper lite.

Akkurat nå sover hun og snart sover i 2 timer og trøtthet sitter fremdeles godt i, gudskjelov. Og å gå for lange turer er fremdeles smertefullt for bekkenet.

Vi har fått time til tidlig ultralyd på ahus den 17 april. 22 dager til vi får se den lille igjen ❤️ Kunne selvfølgelig ønske det ikke var så «lenge» til, jeg vil bare se at alt er bra. Alt er sikkert helt fint, det er jo normalt at symptomer kommer og går har jeg skjønt, men det minner meg bare så inderlig om da jeg hadde MA, og symptomene mine sakte, men sikkert avtok. Men jeg må prøve å ikke sammenligne min erfaring med dette svangerskapet, for det er jo to forskjellige historier. Min graviditet er ikke Evelyn sin graviditet ❤️ Og vi er snart inne i uke 11, det er ikke like vanlig å miste da som da jeg mistet. Og noen av symptomene hennes er jo byttet ut med andre symptomer, så det er sikkert ingenting å bekymre seg for. Jeg må slutte bli så redd av den minste ting, dette skal jo gå bra, og vi har begge god følelse ❤️

Nå når satte på «forhåndsvisning» av innlegget mitt før jeg skulle publisere det så leste jeg alt samlet og roen senket seg en del. Er jo veldig tydelig at Evelyn er gravid 😂 Hun har begynt å gråte av filmer også. I går gråt hun av «Dumbo». Det ligner ikke Evelyn! Og er det noe ekkelt på tv så må hun se bort eller gjemme ansiktet i hendene så hun ikke ser noe.

Overskriften på dette innlegget er «mellomnavnet mitt er overtenker «, men jeg ønsker adde noe i navnet etter å ha skrevet dette innlegget. «Mellomnavnet mitt er overtenker, men dette går bra»❤️

9+5 i dag ❤️

Kategorier
graviditet

Nå er det et foster!

I dag er vi 9+0, og det er ikke lenger et embryo, men et foster! Det er helt sykt å tenke på 😍 Det kalles et embryo frem til 8 uker er fullført. Her er en link om fosterets utvikling, og en fin video som forklarer litt de kommende ukene som gravid og til fødsel. Fosterets utvikling. Det er så rart å tenke på at vi har sett det som skal bli babyen vår før det til og med ble satt inn! De fleste ser den lille første gang på ultralyd, mens vi har sett det som en blastocyst som har blitt dyrket i fem dager før det ble satt inn.

Blastocysten vår❤️

På 45 dager har det gått fra en blastocyst til dette her! 😭❤️ Det er så vanvittig sykt å tenke på! Fra å være en celleklump til et lite embryo som har et bankende hjerte, og som allerede er godt i gang å få på plass de viktigste organene!

8+1 ❤️

Vi er så glade over at vi er over den «kritiske fasen». Vi har alltid trodd at uke 12 en den mest kristiske, men vi har lært at det er i uke 6 og 8 som er veldig kristiske fordi det er da organer og diverse skal på plass, og når man har sett hjerte slå etter uke 6 minsker sjansen betraktelig mye for å miste. Legen sa også noe om dette i går, husker ikke helt nøyaktig så ønsker ikke sitere hun. Men vi er i alle fall godt over den perioden. Men vi kommer til å være glade når vi har fullført uke 12 uansett. Vi har en skikkelig god følelse på at dette går hele veien, og det har vi hatt fra dag èn ❤️

I går var vi på vår aller første svangerskapskontroll! Det var en veldig stor milepæl. Evelyn ble veid, målt blodtrykk, tok blodprøver osv, og legen søkte henne inn på ahus for fødeplass. Hun blir også søkt inn på ultralyd uke 12-15 og en ultralyd til jeg ikke helt husker når er. Alt blir liksom så mye mer virkelig når det søkes om fødeplass!

Tenk at om 31 små uker ligger Evelyn på fødestua, og vi skal få se vårt dypt etterlengtede barn for første gang! 31 uker høres lenge ut, men det er jo bare brødsmuler i forhold til hvor lenge vi har ventet på dette! Jeg hadde kontakt med stork klinikk første gang den 10 oktober 2018. Det er 5 år,5 måneder og 12 dager siden. Eller 1990 dager. 284 uker. Så 31 uker er ingenting ❤️ 219 dager igjen, er ingenting i forhold til ett tusen nihundre og nitti dager! Jeg prøver finne små hendelser å telle ned på. Nå var det fra det gikk fra et embryo til det ble et foster som det ble i dag. Før det var det første første svangerskapskontroll og tidlig ultralyd 8+1. Neste milepæl er å fullføre uke 12, og deretter tidlig ultralyd på sykehuset som vi ikke har fått dato på en enda. 21 dager til vi har fullført uke 12 og begynner i uke 13 ❤️

Evelyn sliter fremdeles veldig med kvalme, bekkenløsning, trøtthet og det «vanlige». I går spøy hun bare jeg sa «jeg tar meg en joghurt» 😂 Legen sa det er et veldig godt tegn at hun er kvalm. Hun har også begynt med tannkrem for barn! Hun brekker seg av «vanlig» tannkrem fordi det skummer så mye, så da ble tannkrem for barn løsningen. Det er bra det finnes løsninger som funker.Selv om jeg synes veldig synd i Evelyn som er så dårlig, så blir jeg «glad» når hun spyr, er ekstremt sulten, trøtt, vondt osv. Jeg hører jo ut som verdens verste kone som blir glad over det 😂

Evelyn sitt nattbord som hun sendte på snap, måtte jo selvfølgelig lagre det og bruke det her 😅

9+0 i dag ❤️