Vi var på ahus i går for å ta ultralyd av lille snuppa for å se om hun fremdeles lå i seteleie. Jordmor sa «Nå får vi se om hun fremdeles ligger i seteleie og ta noen målinger eventuelt». (Estimert vekt ved fødsel) mtp på om det hadde vært mulig å født i seteleie. Vi hadde allerede bestemt oss for at det blir keisersnitt om hun fremdeles lå i sete, men vi tenkte det ikke gjorde noe å se hvor stor hun var og estimert vekt ved fødsel. Men det fikk vi ikke vite, for snuppa hadde snudd seg i hodeleie! 🥳 Vi ble så glade, og før jeg rakk spørre om å måle likevel sa hun «Dette ble jo en kort time», så tok hun bort ultralydapparatet. Tror vi var inne knapt tre minutter!
Vi er så glade for at hun har snudd seg! Vi har følt litt på en «skuffelse» over at det ikke ble den spenningen som det er ved en vaginal fødsel. Den delen der veene bygger seg opp hjemme, før vi omsider drar til sykehuset, jeg hjelper Evelyn gjennom fødselen og vi får møte datteren vår. Det er jo en viss spenning med det, i forhold til å våkne opp og «bare dra» til sykehuset fordi vi har time for keisersnitt.
Men samtidig hadde vi blitt godt kjent med tanken på keisersnitt etter at hun har ligger i sete såpass lenge. Så det var det vi var forberedt på nå. Etter timen i går ble vi veldig glade, men samtidig var vi enige om at det var litt skummelt også. For nå måtte vi jo bli omstille hjernen vår igjen til vaginal fødsel. Men det er jo det vi har ønsket fra start, så vi er veldig glade. Det er jo også størst helsefordeler for både mor og barn.
Bildet på forsiden er ikke ultralydbilde fra i går.