Kategorier
Tanker

Neste skritt i riktig retning

Vi skal forsøke en gang til i Danmark, og hvis det ikke går så har vi tenkt å gjøre det offentlig. Vi har allerede snakket en del om det, og funnet ut av vi ønsker bruke ett annet offentlig sykehus enn Riksen. Vi har lest mye positive tilbakemeldinger fra andre som er i samme situasjon, og det er mindre ventetid der. Vi søkte i Oslo først, men fikk avslag fordi jeg hadde for høy BMI. Jeg måtte ned 5 kilo for at jeg skulle få behandling. Så mens vi venter på forsøk i Danmark forsøker jeg å gå ned i vekt, slik at vi igjen kan søke gjennom det offentlige. Dette blir 5 forsøk i Danmark. Jeg vet at det ikke er mange forsøk, men når man står i det og bare ønsker barn så er det veldig mange.. Spesielt når det er penger innblandet også. Tar litt tid å spare opp.. Den biologiske klokka tikker også, noe som stresser meg, selv om jeg helt sikkert ikke har noen grunn til å være stresset enda. Jeg er åpen for at vi gjør det offentlig, men HVIS det skulle bli veldig lang ventetid så vil jeg veldig gjerne at vi prøver i Danmark mellom slaga, hvis Hanne er med på det. Vi er jo to om det, så jeg kan jo ikke akkurat ta slike avgjørelser på egen hånd. Hanne og jeg er forskjellige der.. Hun blir psykisk sliten og lei av forsøkene. Hun orker ikke flere nedturer og vil egentlig bare vente på det offentlige, mens jeg helst bare vil kjøre på og prøve helt til det går. Jo fler negative resultater, jo nærmere ett positiv resultat tenker jeg. Blir jo i alle fall ikke gravid av å ikke prøve. Jeg blir selvfølgelig sliten psykisk jeg også, men jeg prøver å tenke positivt. Før eller siden vil jeg bli gravid igjen, og jeg håper så inderlig at det skjer veldig, veldig snart.

Jeg kjenner derimot at jeg begynner å bli lei av å stappe i meg så mye dritt før, under og etter ett forsøk . Jeg har bestemt meg for å droppe fructus femina og hostesaft. Det er to kjærringråd mange mener skal hjelpe, men det har ikke fungert på meg de to forsøkene jeg har prøvd det ut. Den gangen jeg faktisk ble gravid så drakk jeg bare grapefruktjuice en uke før ett forsøk, spiste ananas og avocado etter forsøket ellers helt vanlig sunn mat. Jeg orker ikke stresse med det.

Noen ganger slår tanken meg : Tenk om jeg aldri får barn? Tenk om jeg skal miste gang på gang? Jeg har jo kun mistet en gang, men jeg har evnen til å overanalysere og bekymre meg.. Lest om en dame som mistet 10 ganger. 10 ganger! Hvordan hun hadde styrke til å prøve igjen og igjen skjønner jeg ikke, men… Det endte heldigvis opp med at hun fikk barn til slutt, men først måtte hun gjennom 10 spontanaborter.. Legger ved link under om noen ønsker å lese. https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/xl/har-opplevd-ti-spontanaborter-_-satser-alt-pa-nummer-11-1.14530151

Jeg vet ikke om jeg ville klart å miste 10 ganger. Bare det å miste en gang var helt forferdelig. Jeg orker ikke det veldig mange ganger.. Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor jeg går rundt å bekymrer meg om jeg skal miste mange ganger, for det er like stor sjanse for at jeg skal lykkes neste gang som alle andre. Det er vel heller det at jeg bekymrer meg bare. Vi skal få det til! Veldig snart! ??♥️

Kategorier
Ukategorisert

Negativ atter en gang

Nå har det vært stille her en lang stund. Det forrige forsøket gikk rett i dass det også og jeg tok det veldig tungt. Hadde håpet på ett lite julemirakel. Nå kjenner jeg at det begynner å bli litt tungt å «hele tiden» få negative tester. Og spesielt når vi føler at alle rundt oss får det til. Vi hadde noen venner på besøk rett før jul. Da hadde jeg fremdeles ikke testet, så jeg holdt meg unna alkohol. Noen dager etter får jeg negativ test.. Ett par uker etter det får hun ene venninna vår som var med å drakk positiv test.. Ironisk eller hva? Der sitter jeg å holder meg unna alkohol fordi jeg nettopp hadde forsøkt, og noen uker etter får hun positiv. Det tok jeg faktisk veldig tungt.. Hun ringte Hanne å fortalte at hun var gravid og hun var selvfølgelig veldig glad for det. Og Hanne var like entusiastisk tilbake og de snakket lenge om HcG, symptomer og graviditet. Jeg derimot stod på naborommet å gråt.. Først noen uker etter fikk Hanne en reaksjon på det også. Det er en beintøff prosess dette her.. Det er tungt å få negativ test, men det som er tyngst er alle de rundt som på minst passende tidspunkt får positiv…

Kategorier
Inseminasjon

Alle gode ting er tre, men på det fjerde SKAL det skje

Siden sist har vi vært i Danmark. Endelig var det vår tur å prøve igjen. Den 2 desember var jeg hos gynekologen og der målte han den største folliklen. Den var da 19 mm. Faktisk fikk jeg positiv eggløsningstest 5 min før jeg gikk ut døra hjemmefra. Så jeg visste at tiden var inne, men dro likevel i og med at Stork ønsket svar på ultralyd. Jeg fikk beskjed fra Stork om å ta ovitrelle eggløsningssprøyte kl 12:00 og komme til inseminasjon dagen etter kl 11:30. Jeg har aldri tatt den sprøyta før, så jeg var veldig nervøs for om det skulle gjøre vondt eller om jeg satte den feil. Men jeg klarte det, og var meget stolt etterpå.

Jeg fikk også resept på crinone som jeg skulle ta to dager etter inseminasjonen. Crinone er ett preparat som bygger opp livmorslimhinnen slik at embryo lettere fester seg og kan vokse, og kan dermed minske sjansen for spontanabort. Hvis jeg blir gravid så skal jeg gå på det hver dag til jeg er 12 uker på vei om jeg ikke husker feil.

Vi tok danskebåten «som vanlig». Er litt deilig å ta båten og få ett lite avbrekk fra virkeligheten. Det har blitt vår tradisjon å gå innom taxfree å se etter babyklær. Vi kjøper alltid litt klær når vi drar med båten. Litt ekstra stas på de turene. Vi skal jo tross alt til Danmark for å bli gravid. Forhåpentligvis.. Er forsåvidt ikke kun på båten vi handler klær. Vi kjøper klær støtt og stadig om vi kommer over noe fint. Så vi har allerede en stor boks med klær.

På Stork hadde de pyntet masse til jul, og der var ekstra koselig å komme inn der, men det som rørte meg mest var at de hadde ett lite juletre som de hadde pyntet med hjerter og storker. Det var litt symbolikk i det følte jeg. Det eneste jeg ønsker meg til jul er en positiv test! Håper storken kommer på besøk i august/september neste år, men kommer med en liten førjulsgave før jul! ❤️

Jeg har som «vanlig» spist masse fertilitetsmat både før og under eggløsning og nå i lutealfasen. Ikke så vanskelig å være sunn nå som jeg allerde har blitt så sunn. Men har fokusert ekstra mye på de rette produktene nå i ventetiden.

Kategorier
planlegging

Nytt forsøk nærmer seg med stormskritt

Jeg lever, hvis noen lurte på hvor det har blitt av meg. Jeg driver å forbereder meg til nytt forsøk. Endelig. Nå håper jeg virkelig det er vår tur! Siden forrige forsøk har jeg endret livsstil drastisk. Fra å spise det som frister og mosjonere minimalt til å spise sunt og variert og trene hardt tre ganger i uka. Jeg føler meg så mye bedre! Og det at jeg vet det kun er positive helsegevinster gjør godt å tenke på. Jeg føler virkelig at jeg er i riktig spor nå, og jeg føler meg veldig klar for nytt forsøk. Jeg har en god følelse på alt sammen!

Jeg har vært på enda ett babyshower siden siste innlegg, og det var som å få ti kniver i hjertet. Alle som var der var gravid og hadde barn fra før, bortsett fra Hanne og jeg. Og når har de termin? Joda, januar selvfølgelig. Da jeg skulle hatt termin hvis jeg ikke mistet.. Så joda.. Vi har virkelig fått smurt det inn at vi mistet. Men nå som det nærmer seg nytt forsøk så er jeg veldig positiv og klarer å se fremover. Og i tillegg til den gode livsstilen vi har fått så har jeg bare gode følelser denne gangen. Mulig det bare er i mitt hode, men jeg har en veldig god følelse for dette forsøket! Nå gjenstår det bare to streker på graviditetstesten rett før jul så blir jula fantastisk!

Jeg satser på eggløsningssprøyte dette forsøket. Forrige forsøk så fikk jeg ikke tatt den. Klinikken bommet på dagen, så jeg fikk positiv eggløsningstest før jeg fikk tatt sprøyta. Jeg var hos gynekologen i dag for å måle folliklen. Den største var på 13mm og det for tidlig å planlegge veien videre. Så jeg skal tilbake på mandag. Spørs om det ikke vil være for sent igjen da, sånn at det atter en gang ikke passer at jeg tar sprøyta. Jeg er på dag 12 i dag, og de tre siste månedene har jeg vært maksimal fertil på dag 15. Uansett eggløsningssprøyte eller ei, nå er det ikke lenge til vi drar!

En ting må jeg få klage litt på. På forrige forsøk i september så fylte vi ut papirer for å bli henvist til riksen. Gynekologen sa jeg trengte noen blodprøver, men disse hadde jeg allerede tatt. Da ba han meg levere de i skranken, så skulle han sende henvisningen når han hadde fått de. Det er nesten 3 måneder siden… I dag så fant jeg ut at han ikke hadde fått med seg at jeg hadde levert papirene, så han har ikke sendt de. Da kunne vi hatt time anytime soon.. Kjente at jeg ble litt frustrert da kan man si. Men han beklaget seg på det sterkeste, og mer fikk han ikke gjort. Da jeg skulle dra sa han :

Forhåpentligvis trenger du ikke hjelpen fra Riksen!

Jeg kjente en glede da han sa det. Er stort håp.. Som om at han hadde rett.. At vi ikke trenger hjelp fra Riksen.. La oss håpe han har rett!

Har du noen erfaring med ovitrelle eggløsningssprøyte?

Kategorier
Tanker

En tøff søndag

Jeg overlevde babyshoweret til kusinen min på søndag. På nippet.. Det var tøft. Veldig tøft. Jeg har bevisst ikke møtt hun siden i sommer. Jeg har gruet meg til å se hun. Til å se hvor stor mage hun har fått og se hvor jeg kunne vært hvis jeg ikke mistet. Jeg fant ut at dersom jeg ikke mistet så ville vi hatt termin med 14 dagers mellomrom. Så det å se hun og sammenligne meg med henne var fryktelig vondt. Jeg hadde tatt på meg en fin maske for anledningen. En maske med ett stort smil. For den ekte Ida var igjen hjemme. Hadde jeg tatt av meg masken ville jeg sittet der å grått, men det passet seg jo ikke. Jeg har hørt av flere at det var tøft gjort av meg å klare å dra på det, at de selv ikke hadde klart å dra. Jeg tar det til meg og tenker at jeg er sterk. Men nå begynner begeret å renne over for meg. Jeg har hørt at man ikke får mer enn man takler å bære.. Jeg begynner å lure på hvor mye jeg takler.. For nå holder det..

Jeg fikk også nettopp en snap av en venninne av meg som nettopp har fortalt at hun er gravid. Hun har visst det en stund, men ville skåne meg så lenge som mulig for hun visste jeg slet. På snappen er det et bilde av magen hennes og teksten » buksene begynner å bli trange for magen«. Jeg klarte ikke sende noe annet enn ett hjerte tilbake. Det var så sårt å se det.

Nå er jeg maksimal fertil. Om to ukers tid har jeg mensen. Håper virkelig det blir den siste mensen på 9 måneder! Vi krysser fingrene for det! Jeg kunne ønske jeg bare kunne hatt sex med Hanne og blitt gravid. Tenk så fint å kunne prøve hver måned! Da er jeg sikker på at jeg hadde vært gravid for lengst! Som Hanne så fint sa i stad «Håper desember blir vår siste og beste mnd i 2019 og starten på noe godt for resten av livet❤». La oss håpe det!

Maksimal fertil
Kategorier
diverse

Nytt liv

Jeg har kommet så langt den siste måneden. Jeg har en god innstiling for neste forsøk. Jeg har endret kosthold drastisk. Jeg har kuttet ned ekstremt på karbohydrater. Raske karbohydrater som hvitt mel og sukker har jeg så og si kuttet ut. Vi har også begynt å lage mat fra bunnen, fremfor mat som er lettvint og usunt. Jeg har fått selvdisiplin! Vi er ikke lenger like svak for junkfood slik vi var før! Det føles så godt å være god mot kroppen. Og vite at det kun er positive helsegevinster for fremtiden. Vi har også begynt å trene. Trener 3 ganger i uka og det har vi gjort i en måned alt. Jeg var redd for å bli lei, men jeg er bare motivert! Jeg har hørt at «formen» til eggene kan påvirkes så langt tilbake som 6 måneder. Så det du spiser i dag har ikke nødvendigvis noe å si for eggkvaliteten nå. Og endelig har jeg funnet motivasjonen til å gjøre noe med det! Så jeg er i alle fall på rett vei! Det føles helt fantastisk at jeg er på riktig vei. Nå har vi ventet så lenge med neste forsøk. Det er 7 uker siden vi var i Danmark sist. Nå har jeg straks eggløsning. Jeg tester med eggløsningstester for å ha litt kontroll på syklusen min, og det er greit å vite når i syklusen jeg har eggløsning. Da er det lettere å vite ca når vi skal til Danmark også. Vi drar i slutten av november, begynnelsen av desember. Jeg begynner å se lyset i enden av tunnellen. Om 4-5 uker prøver vi igjen, og frem til da jeg skal fortsette slik jeg har gjort den siste tiden.
Kategorier
Tanker

Tanker siden sist

I forrige innlegg hadde jeg det ikke så bra. Jeg kjente litt på det at «alle» rundt meg var gravide og at vi var nødt til å vente så lenge på neste forsøk. Siden sist har enda en venninne fortalt at hun er gravid. Hun mistet selv i januar i fjor, så jeg unnet henne virkelig dette. Men det svir litt likevel. Det svir, fordi de ville vente til høsten med å prøve igjen. Så fort høsten kom så ble de gravide. Misforstå meg rett, jeg er veldig glad på deres vegne, men jeg kunne ønske vi også hadde muligheten til å bli gravide med en gang. Bare kunne prøve når vi vil. Kunne virkelig ønske Hanne eller jeg hadde litt sæd på lager selv om vi begge var jenter. Tenk så lettvint å bare kunne prøve.

Jeg skal snart på babyshower til kusina mi. Jeg må ærlig innrømme at jeg gruer meg veldig til det. Hun er to uker lenger enn hva jeg ville vært. Vi hadde begge termin i januar. Jeg har så langt gjort alt for å ikke møte hun, for det gir en så sterk påminnelse på hvor jeg kunne vært nå. Men jeg kan ikke unngå henne for alltid. Jeg må på babyshoweret hennes. Men det gjør vondt at jeg også skulle hatt mitt eget babyshower veldig snart. Jeg skulle hatt mage og kjent spark jeg også.. Samtidig som det føles veldig vondt alt sammen så tenker jeg «herregud, get over it«. Nå må jeg snart godta det. Det har gått bra så lenge, men nå som datoen nærmer seg så er det ekstra sårt. Spesielt når jeg har en nær å sammenligne meg med. Men som søsteren min sier: » Trur det nok vil bli sårt i starten. Og når termindatoen til Line er ferdig, så får du litt mer ro til å slippe å se andre gravide rundt deg. Og ha fokus på å begynne på nytt». Søsteren min har så rett.

Neste innlegg skal bli så mye mer positivt. Har endret kosthold fullstendig og forsøker tenke positivt

Kategorier
Tanker

Tung tid

Den siste tiden har vært litt tung for meg. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor, men jeg har følt litt på tomhet og det å være alene om å ikke være gravid. Jeg vet det bare er helt tullete å tenke sånn, men det er mine tanker. Mine innerste tanker. Da vi fant ut at jeg var gravid i mai, så var jeg så absolutt ikke alene om å være gravid. Det var flere vi kjente som også var gravide. Så fantastisk, tenkte jeg! Da kan barna bli venner fra dem går i bleier, vi kan gå på trilletur sammen og jeg har mange å komme i form sammen med etter fødselen! Alt var så fantastisk. Jeg tenkte at det helt sikkert var meningen at flere skulle gå gravid samtidig som meg. Men så kom den forferdelige dagen… Den 5 juni.. Da vi skulle på tidlig ultralyd å se den lille for første gang. Forventninger var store. Vi skulle få se hvor stort det lille frøet var blitt og vi skulle mest sannsynlig få se og høre hjerteslag.. Det var dagen da helvete begynte. Dagen da jeg prøvde tenke positivt, men hjertet var fylt av så mye frykt. Vi hadde oppfølgingstime hver uke, frem til jeg var 9 uker. I uke 8 så vi hjerteslag og ble fylt med håp, uka etter var alt revet fra oss igjen. Det lille frøet hadde tapt kampen.

Mens vi opplevde å miste hørte vi stadig fler fortelle at de var gravide. Til og med en venninne av meg som har et barn på 11 år, skal mot alle odds bli mamma igjen. Og når er termin? I januar. Slik som oss. Rettelse. Måneden vi egentlig skulle hatt termin. Jeg føler alle er gravide! Jeg vet så godt at vi ikke er de eneste som sitter å føler på akkurat det samme som jeg føler på, men det føles bare så håpløst. Hvorfor måtte vi miste? Og hvorfor måtte så mange være gravide samtidig som oss? Hvorfor dukket det stadig opp nye innlegg på Facebook «vi venter barn i januar» Er det for å smøre det inn at vi mistet? Det har alltid vært noen som har vært gravide årlig som vi kjenner, og det er helt normalt. Men nå var det ekstremt mange. Det er så mange som venter barn i januar og februar som vi kjenner! Det holder nå! Jeg trenger ikke en påminnelse på at vi mistet! Jeg trenger ikke en påminnelse på at vi ikke skal bli foreldre 26 januar 2020! Det holder!

Jeg sitter å skriver dette innlegget mens tårene renner. Det er 4 måneder siden jeg mistet, men akkurat nå føles det som det var i går! Det gjør så vondt å føle på! Og jeg er så redd for at jeg skal bruke lang tid på å bli gravid igjen! Vi får jo ikke prøvd mer enn kanskje 5 ganger i året, i og med at vi ikke bare kan kose i senga og håpe på det beste.. Jeg er så klar for å bli gravid igjen! Jeg er så klar for å bli mamma! Så utrolig mange skal bli mamma om noen måneder, mens jeg ikke er i nærheten å kunne føle på det engang. Det gjør så vondt! Er det vanlig å føle på det såpass «lenge» etterpå?

Jeg har forsøkt å være sterk. Men når så forbanna mange skal gni det inn i trynet mitt at de er gravide (enda de ikke vet jeg har vært gravid og mistet) så gjør det vondt. Blir jeg straffa for noe? Det verste er at jeg klarer ikke helt å være glad på deres vegne. Jeg føler meg slem som tenker sånn. Føler meg egoistisk. Men det er fakta! Jeg skulle være en av dem som gikk rundt med kulemage nå og daglig kjenne spark! Men i stedet ble jeg ekskludert fra den planen fra en eller annen med høyere makter. Jeg har tider der jeg klarer være glad på andres vegne, men akkurat den siste tiden har det vært forferdelig vondt.

Vi skal mest sannsynlig prøve igjen i desember. Jeg håper virkelig på et Christmas miracle! Vi er så klare for å bli foreldre! Vi synes det er viktig å huske på at vi en gang skal bli foreldre, og derfor kjøper vi inn litt babyting nå og da for å beholde litt positivitet i baby drømmen . Vi fant en nydelig body som vi bare måtte kjøpe!

Kategorier
Ukategorisert

Sunnere hverdag

Nå nærmer eggløsningen seg med stormskritt, og her sitter jeg uten planer om Danmarkstur. Det er veldig trist å vite at jeg snart har eggløsning og skal «sløse» bort muligheten. Tenk om det er «gullegget». Hadde det vært opp til meg ville jeg prøvd hver eneste måned, men desverre sier lommeboka nei. Men når jeg først ikke får dratt på noen måneder så tenkte jeg at jeg kan bruke tiden på noe konstruktivt. Jeg skal gå inn for å få en sunnere hverdag med bedre kosthold og sunnere rutiner.

I går lastet jeg ned en app som heter lifesum, som virker veldig bra. Der skriver jeg ned alt jeg spiser og drikker gjennom en hel dag, så finner den ut hvor mange kalorier jeg har fått i meg. I tillegg fyller man ut manuelt hvis man har trent, slik at den kan se hvor mange kalorier du har forbrent. Den kan også kobles opp mot fitbit klokker etc. Jeg har fått meg noen aha opplevelser allerede med den appen. Noen av mine dårlige vaner inneholder mange fler kalorier enn jeg var klar over, og når man ser det svart på hvitt så mister man jo litt lysten på å spise eller drikke det. Så foreløpig etter kun en dag har den fungert veldig bra! Nå gjelder det å fortsette å bruke den!

Jeg har også tenkt å begynne å trene. Det er så lett å si, men vanskelig å gjennomføre, men jeg må virkelig prøve. Vil bruke ventetiden på noe konstruktivt og ikke bare sitte hjemme i sofaen å synes synd i meg selv over å ikke få prøvd med nytt forsøk denne måneden.

Har du noen gode vaner eller tips du vil dele med meg?

Kategorier
Ukategorisert

Brutale tanker

Okei,nå kommer det.

Dette er en blogg, og i en blogg skal jeg være ærlig. Det blir som en dagbok, som jeg deler med «en hel verden». Nå skal jeg dele noen tanker som kanskje ikke faller helt i god jord hos noen av dere

I det siste har jeg tenkt en veldig urasjonell tanke. Jeg elsker kjæresten min Hanne, og jeg er veldig stolt over å være den jeg er. Men jeg har tenkt tanken: Hvorfor kunne jeg ikke bare vært hetero? Jeg kommer aldri til å bli hetero, jeg er lesbisk og det er sånn jeg er, men det er så urettferdig hvor vanskelig det skal være!

Dette innlegget kan jeg sikkert få masse pes for, for jeg vet det er mange heterofile jenter som også sliter med å bli gravide, eller ikke finner mr right, og mange menn som ikke har helt optimale svømmere som selv trenger fertilitetsbehandling. Jeg tenker ikke på dere når jeg sier at jeg kunne ønske jeg var hetero, og heller ikke på dere som sliter i mange år med å bli gravid, men jeg tenker på andre der ute som lever i et heterofilt forhold der de bare popper ut barn etter barn, eller blir gravide fort etter å ha prøvd en liten tund. Dere kan prøve gratis hver. eneste. måned! Når dere er i en prøveperiode, men får mensen så kan dere jo «bare» prøve igjen etter to uker ved neste eggløsning, mens vi må spare penger i flere måneder! Jeg mener ikke å bagatellisere deres reise for å bli gravid. Jeg vet det er mange heterofile som sliter, men det er som sagt ikke den «gruppen» jeg sikter til. Føler du deg likevel tråkket på tærne, så beklager jeg virkelig det. Det er ikke det jeg ønsker med dette innlegget, men det er en realitet at det er enklere å få prøvd, og enklere å ha positive tanker underveis med tanke på at dere kan prøve igjen etter kun to uker etter mensen har kommet. Hadde jeg vært hetero og fått mensen så hadde jeg nok bare tenkt «kjipt, men jeg kan jo prøve igjen om 14 dager». Når jeg får mensen så faller verden sammen, for vi kaster ut 15 tusen + ut av vinduet for hvert forsøk! Og vi må spare opp disse pengene helt på nytt bare for å prøve en gang til! Jeg vet jeg høres helt på trynet ut, men jeg kunne ønske jeg var hetero og kunne prøvd gratis, og gjerne flere ganger i samme prøveperiode, for å optimalisere sjansen for at det skal klaffe. Dersom vi skulle gjort det på samme måte, altså prøve flere ganger i samme prøveperiode så ville det fort kommet på over 20 tusen til sammen!

Jeg elsker Hanne over alt på jord, og denne reisen skal vi klare samen, selv om desverre ingen av oss har ett hemmelig spermlager. Når jeg sier jeg «jeg kunne ønske jeg var hetero», så skulle selvfølgelig Hanne vært kjæresten min da også!

Og hvis noen av dere lurer på hvorfor vi ikke går offentlig, så kan jeg si med en gang at vi er i gang. Har sendt søknad, men det tar lang tid å få svar og det er nok en lang prosess før vi får kommet i gang.