planlegging

Prosessen begynner

Det hele startet i oktober. Vi hadde selvfølgelig funnet ut at vi ville ha barn lenge før det, men det var da vi startet hele prossen med en klinikk i Danmark som heter Stork Klinikk. Vi fikk beskjed om å sende inn en elektronisk journal. Der ble det stilt alle slags spørsmål, både om kost, vekt, fysisk og psykiske sykdommer eller tidligere episoder. Husker det var utrolig mange spørsmål å svare på, og ett av dem var om jeg hadde blitt operert tidligere. Har jo operert blindtarmen. Da var jeg 11-12 år og jeg dvelte lenge ved det, om jeg skulle gidde ha med det. Det kunne vel umulig ha noe med fertiliteten min å gjøre? Men jeg tenkte som så at det er bedre å få med for mye informasjon enn for lite, så jeg fylte ut denne informasjonen. Det viste seg å være veldig viktig.

Jeg begynte på folat allerede i oktober, for jeg var sikker på at dette kom til å gå kjempe fort og at vi kunne starte prosessen innen året var omme.

De krevde en del tester godkjent før vi kom videre i prosessen, blant annet HIV, hepatitt
, celleprøve mm. Jeg er også diagnostisert med ADHD og gikk på noen medisiner som heter Cipralex. Dette er ikke reine ADHD medisiner, men medisiner mot blant annet tankekjøret mitt. Klinikken trengte papirer fra legen på at jeg fungerte godt med min ADHD og at medisinene kunne brukes når man gikk gravid. Legen og jeg hadde en lang samtale rundt dette, og ble enige om at jeg skulle trappe ned. Jeg ønsket best mulig utgangspunkt for en graviditet, og ville ikke ta noen sjanser. Men derimot om kroppen min reagerte dårlig på å ikke gå på dem så var det best å begynne igjen. Gjett om det ble dager og uker der jeg måtte jobbe med meg selv! Det er tøft å slutte på medisiner som skal gjøre deg godt, men jeg var fast bestemt på å klare det. Og merket etterhvert at jeg klarte meg utmerket godt uten.

Klinikken trengte også dokumentasjon fra legen min på at jeg var foreldreegnet og at alle blodprøvene som er tatt var ISO strifisert 17025/15189. ISO sertifiseringen synes jeg var veldig tungvint å få ordnet, da det ikke stod noe om det noe sted, og da jeg ringte laboratoriet på sykehuset så sa de kun at de var ISO sertifisert, men ikke nøyaktig med disse tallene. Men det ordnet seg til slutt det også heldigvis.

Vi fikk en time med en jordmor der vi skulle snakke om dette å få barn. Og hun måtte godkjenne oss som foreldre for å kunne få klarsignal til å begynne prosessen. Denne samtalen gruet jeg meg til husker jeg. Ikke fordi jeg tror jeg ville vært dårlig som forelder, men fordi fremtiden din, drømmen din om å få barn ikke lå i dine egne hender. Tenk om hun ikke synes vi svarte bra nok? Tenk om hun mente vi ikke ville bli bra foreldre? Det var en nervepirrende time, men vi var trygge på oss selv og visste selv at vi kommer til å bli helt awesome som foreldre, så vi ble selvfølgelig godkjent!

Hva med blindtarmsoperasjonen da jeg var 11-12? Hvorfor var den viktig?
Dette var viktig fordi ved en operasjon i magen kunne det danne seg arrvev i f.eks eggledere. Og for å sjekke at det ikke var tilfellet ble jeg henvist til en gynekolog den 13 desember med HGS røntgen.

Hva er røntgen av livmor og eggledere?
«Hysterosalpingografi er fagfolkenes betegnelse på denne undersøkelsen. Det er en røntgenologisk framstilling av livmorhulen og egglederne som oppnås ved å sprøyte kontrast inn i livmorhulen. Kontrasten tømmes normalt ut via egglederne til bukhulen, hvor den etter hvert resorberes. Ved en normal undersøkelse finnes normale forhold inne i livmorhulen og åpne eggledere på begge sider. «


Denne undersøkelsen gruet jeg meg en del til, da jeg hadde hørt at det kunne være vondt. Men det gikk greit. Føltes bare ut som akutte, sterke menssmerter. Heldigvis var egglederne mine åpne på begge sider. Hurra

Men noe annet han fant som ikke var like hurra var en liten polyop i livmoren! Hver gang vi trodde vi kunne komme ordentlig i gang med prosessen og med å bli inseminert så kom det alltid noe i veien. Gynekologen mente at polyppen kunne være i veien for at sædcelle og eggselle skulle møtes, og sa vi burde drøfte dette med klinikken. Legene på klinikken mente selvfølgelig at vi burde fjerne den, og når man står midt oppi dette så blir alt så mye. Vi følte det alltid kom noe i veien. Den var så liten, så den ville sikkert ikke være i veien tenkte vi.. 

Men vi bestemte oss for å høre på klinikken og bestilte time til operasjon. Nå var vi i desember og jeg fikk innkallelse til operasjon senest 30 mars. Mars! Hjertet mitt sank helt ned til knærne. Vi var i desember, og jeg fikk mest sannsynlig ikke time før 30 mars! Vi ville jo prøve å bli gravid nå! 

Desember kom og gikk og vi hadde innstilt oss på at vi måtte vente til mars for å få fjernet den helsikes polyppen. 

Men endelig gikk noe med oss og ikke mot oss. Jeg ble oppringt pga avbestilling på en pasient og jeg ble ringt opp å ble spurt jeg ville ta den ledige timen 25 januar. 

Selvfølgelig ville jeg det 

Gjett hvem som ble syk uka før? 

Jeg har aldri prøvd så mange kjærringråd før, og heller aldri holdt meg så rolig som da jeg ble syk. Jeg skulle ha denne operasjonen, koste hva det koste vil! Ringte Ullevål noen dager før, og de skulle høre med anestesi legen hva de mente var best. Jeg var drit forkjøla og tett i nesa om hverandre og allmenntilstanden var ræva, men jeg kan ærlig si at jeg løy på meg at jeg var litt friskere enn jeg var kun for å få unnagjort operasjonen!

Amnestesi legen var veldig usikker, sa jeg kunne komme på operasjomaddgen så kunne de se på allmenntilstanden min. Ta blodtrykk, temp osv. Jeg pleiet meg selv resten av dagene. Samboeren min var sikker på at det ikke gikk. At jeg var for syk, men jeg nektet å gi opp! Operasjonsdagen kom og jeg tok noen ekstra doser med nesespray sånn at jeg ikke var snørrete eller tett i nesa. For det viktigste under en narkose er jo at jeg klarer puste med nesa når jeg har en slange i halsen. Anestesilege godkjente meg på hengende håret. Flaks for meg at nesesprayen fremdeles fungerte da han undersøkte meg! 

Operasjonen gikk knirkefritt! Men jeg var helt utslått etter operasjonen og dagen etter fikk jeg feber som faktisk varte i flere måneder! Legen fant ikke noen annen årsak enn at kroppen min var helt på bånn. Det er jo en påkjenning for kroppen fra før å operere, og når jeg i tillegg var syk så ble det alt for mye for kroppen. Jeg hadde altså ikke feber 24/7, men den kom når jeg var aktiv. Gikk jeg en liten spaserstur på 10 minutter bikket den 38. Og var jeg mer aktiv og var på lengre tur så føyk den fort opp til 39. Så bare det å gå i butikken tilsa at jeg fikk feber. Feberen kom så fort jeg var aktiv, og jeg har nesten begynt å tro at jeg har fått en kroppstemperatur på 37,5 fast, for det er sjeldent den er under det. Før lå den på rundt 37.

Legene på Ullevål sa at det kunne ta lang tid før menstruasjonen min kom tilbake igjen og at det kunne ta tid å få den stabil. Hva skjer et par uker etter? 

Joooda da kom mensen! Kroppen min er fantastisk altså! 

 Den kom faktisk 2 dager før den egentlig skulle kommet (hvis jeg ikke hadde operert). Jeg var sååå klar for danmark ved neste eggløsning!! 

Jeg hadde brukt eggløsningstester siden oktober, så jeg kjente godt til denne. Dag 10 tok jeg testen, men jeg fikk feilmelding. Tok flere tester. 

Feilmelding på feilmelding.

 Samboeren min som også er jente prøvde også bare for å se om det var noe galt med meg, og ikke apparatet, men på henne fungerte det! 

Jeg forstod ikke hvorfor, men bestemte meg for å prøve dagen etter. Hva skjedde da? 

Joda, mest fertil! 

Ringte Stork klinikk og de anbefalte meg å ikke komme denne måneden. Jeg kunne jo ha vært mest fertil i går også når den ikke fungerte på meg. Og det var lite vits å bli inseminert om eggløsning allerede var ferdig innen vi kom til danmark. Så de mente det var en alt for stor risiko å ta. Koster jo ikke lite med inseminering, sæd osv.. Det føltes som om vi aldri skulle få komme oss til Danmark. Var samtidig på kontrolltimer hos legen pga feberen og hun mente det ville vært bortkasta å dra av gårde mens jeg hadde feber. At kroppen min ville jobbet med å fjerne feberen og dermed støte ut sæden. Så jeg følte litt ro over at jeg ikke dro etterhvert. Det hadde jo kanskje ikke gått da uansett.. Jeg fikk forresten aldri høy CRP mens jeg hadde feber, den var bare svakt forhøyet og det var aldri spørsmål om feberen kunne komme av infeksjon etter operasjonen. 

I mars startet vår spennende prosess med første inseminering. Det kommer jeg tilbake til ved neste innlegg 

Prøvene som Stork Klinikk krevde av meg før vi begynte prosessen

2 kommentarer

  • Katinka Thors

    Oi, himmel, så grundige de var til å godkjenne dere da? Det har jeg aldri hørt om før faktisk. Og ikke rent kort prosess i det videre forløpet heller. Men det er nok ingen tvil om at det har lønt seg for dere å få gjort alt så grundig fra starten. Kjedelig å kaste bort penger på noe som uansett ikke ville gått.

    • Ida

      Ja, de var utrolige grundige. Jeg er glad for det i ettertid, med tanke på polyppen de fant f.eks! Nå ble jeg jo gravid etter 2 forsøk, så hvem vet, kanskje det ikke hadde gått om jeg ikke opererte? 😊

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *