Forfatter: Ida

Kategorier
planlegging

Nytt forsøk nærmer seg med stormskritt

Jeg lever, hvis noen lurte på hvor det har blitt av meg. Jeg driver å forbereder meg til nytt forsøk. Endelig. Nå håper jeg virkelig det er vår tur! Siden forrige forsøk har jeg endret livsstil drastisk. Fra å spise det som frister og mosjonere minimalt til å spise sunt og variert og trene hardt tre ganger i uka. Jeg føler meg så mye bedre! Og det at jeg vet det kun er positive helsegevinster gjør godt å tenke på. Jeg føler virkelig at jeg er i riktig spor nå, og jeg føler meg veldig klar for nytt forsøk. Jeg har en god følelse på alt sammen!

Jeg har vært på enda ett babyshower siden siste innlegg, og det var som å få ti kniver i hjertet. Alle som var der var gravid og hadde barn fra før, bortsett fra Hanne og jeg. Og når har de termin? Joda, januar selvfølgelig. Da jeg skulle hatt termin hvis jeg ikke mistet.. Så joda.. Vi har virkelig fått smurt det inn at vi mistet. Men nå som det nærmer seg nytt forsøk så er jeg veldig positiv og klarer å se fremover. Og i tillegg til den gode livsstilen vi har fått så har jeg bare gode følelser denne gangen. Mulig det bare er i mitt hode, men jeg har en veldig god følelse for dette forsøket! Nå gjenstår det bare to streker på graviditetstesten rett før jul så blir jula fantastisk!

Jeg satser på eggløsningssprøyte dette forsøket. Forrige forsøk så fikk jeg ikke tatt den. Klinikken bommet på dagen, så jeg fikk positiv eggløsningstest før jeg fikk tatt sprøyta. Jeg var hos gynekologen i dag for å måle folliklen. Den største var på 13mm og det for tidlig å planlegge veien videre. Så jeg skal tilbake på mandag. Spørs om det ikke vil være for sent igjen da, sånn at det atter en gang ikke passer at jeg tar sprøyta. Jeg er på dag 12 i dag, og de tre siste månedene har jeg vært maksimal fertil på dag 15. Uansett eggløsningssprøyte eller ei, nå er det ikke lenge til vi drar!

En ting må jeg få klage litt på. På forrige forsøk i september så fylte vi ut papirer for å bli henvist til riksen. Gynekologen sa jeg trengte noen blodprøver, men disse hadde jeg allerede tatt. Da ba han meg levere de i skranken, så skulle han sende henvisningen når han hadde fått de. Det er nesten 3 måneder siden… I dag så fant jeg ut at han ikke hadde fått med seg at jeg hadde levert papirene, så han har ikke sendt de. Da kunne vi hatt time anytime soon.. Kjente at jeg ble litt frustrert da kan man si. Men han beklaget seg på det sterkeste, og mer fikk han ikke gjort. Da jeg skulle dra sa han :

Forhåpentligvis trenger du ikke hjelpen fra Riksen!

Jeg kjente en glede da han sa det. Er stort håp.. Som om at han hadde rett.. At vi ikke trenger hjelp fra Riksen.. La oss håpe han har rett!

Har du noen erfaring med ovitrelle eggløsningssprøyte?

Kategorier
Tanker

En tøff søndag

Jeg overlevde babyshoweret til kusinen min på søndag. På nippet.. Det var tøft. Veldig tøft. Jeg har bevisst ikke møtt hun siden i sommer. Jeg har gruet meg til å se hun. Til å se hvor stor mage hun har fått og se hvor jeg kunne vært hvis jeg ikke mistet. Jeg fant ut at dersom jeg ikke mistet så ville vi hatt termin med 14 dagers mellomrom. Så det å se hun og sammenligne meg med henne var fryktelig vondt. Jeg hadde tatt på meg en fin maske for anledningen. En maske med ett stort smil. For den ekte Ida var igjen hjemme. Hadde jeg tatt av meg masken ville jeg sittet der å grått, men det passet seg jo ikke. Jeg har hørt av flere at det var tøft gjort av meg å klare å dra på det, at de selv ikke hadde klart å dra. Jeg tar det til meg og tenker at jeg er sterk. Men nå begynner begeret å renne over for meg. Jeg har hørt at man ikke får mer enn man takler å bære.. Jeg begynner å lure på hvor mye jeg takler.. For nå holder det..

Jeg fikk også nettopp en snap av en venninne av meg som nettopp har fortalt at hun er gravid. Hun har visst det en stund, men ville skåne meg så lenge som mulig for hun visste jeg slet. På snappen er det et bilde av magen hennes og teksten » buksene begynner å bli trange for magen«. Jeg klarte ikke sende noe annet enn ett hjerte tilbake. Det var så sårt å se det.

Nå er jeg maksimal fertil. Om to ukers tid har jeg mensen. Håper virkelig det blir den siste mensen på 9 måneder! Vi krysser fingrene for det! Jeg kunne ønske jeg bare kunne hatt sex med Hanne og blitt gravid. Tenk så fint å kunne prøve hver måned! Da er jeg sikker på at jeg hadde vært gravid for lengst! Som Hanne så fint sa i stad «Håper desember blir vår siste og beste mnd i 2019 og starten på noe godt for resten av livet❤». La oss håpe det!

Maksimal fertil
Kategorier
diverse

Nytt liv

Jeg har kommet så langt den siste måneden. Jeg har en god innstiling for neste forsøk. Jeg har endret kosthold drastisk. Jeg har kuttet ned ekstremt på karbohydrater. Raske karbohydrater som hvitt mel og sukker har jeg så og si kuttet ut. Vi har også begynt å lage mat fra bunnen, fremfor mat som er lettvint og usunt. Jeg har fått selvdisiplin! Vi er ikke lenger like svak for junkfood slik vi var før! Det føles så godt å være god mot kroppen. Og vite at det kun er positive helsegevinster for fremtiden. Vi har også begynt å trene. Trener 3 ganger i uka og det har vi gjort i en måned alt. Jeg var redd for å bli lei, men jeg er bare motivert! Jeg har hørt at «formen» til eggene kan påvirkes så langt tilbake som 6 måneder. Så det du spiser i dag har ikke nødvendigvis noe å si for eggkvaliteten nå. Og endelig har jeg funnet motivasjonen til å gjøre noe med det! Så jeg er i alle fall på rett vei! Det føles helt fantastisk at jeg er på riktig vei. Nå har vi ventet så lenge med neste forsøk. Det er 7 uker siden vi var i Danmark sist. Nå har jeg straks eggløsning. Jeg tester med eggløsningstester for å ha litt kontroll på syklusen min, og det er greit å vite når i syklusen jeg har eggløsning. Da er det lettere å vite ca når vi skal til Danmark også. Vi drar i slutten av november, begynnelsen av desember. Jeg begynner å se lyset i enden av tunnellen. Om 4-5 uker prøver vi igjen, og frem til da jeg skal fortsette slik jeg har gjort den siste tiden.
Kategorier
Tanker

Tanker siden sist

I forrige innlegg hadde jeg det ikke så bra. Jeg kjente litt på det at «alle» rundt meg var gravide og at vi var nødt til å vente så lenge på neste forsøk. Siden sist har enda en venninne fortalt at hun er gravid. Hun mistet selv i januar i fjor, så jeg unnet henne virkelig dette. Men det svir litt likevel. Det svir, fordi de ville vente til høsten med å prøve igjen. Så fort høsten kom så ble de gravide. Misforstå meg rett, jeg er veldig glad på deres vegne, men jeg kunne ønske vi også hadde muligheten til å bli gravide med en gang. Bare kunne prøve når vi vil. Kunne virkelig ønske Hanne eller jeg hadde litt sæd på lager selv om vi begge var jenter. Tenk så lettvint å bare kunne prøve.

Jeg skal snart på babyshower til kusina mi. Jeg må ærlig innrømme at jeg gruer meg veldig til det. Hun er to uker lenger enn hva jeg ville vært. Vi hadde begge termin i januar. Jeg har så langt gjort alt for å ikke møte hun, for det gir en så sterk påminnelse på hvor jeg kunne vært nå. Men jeg kan ikke unngå henne for alltid. Jeg må på babyshoweret hennes. Men det gjør vondt at jeg også skulle hatt mitt eget babyshower veldig snart. Jeg skulle hatt mage og kjent spark jeg også.. Samtidig som det føles veldig vondt alt sammen så tenker jeg «herregud, get over it«. Nå må jeg snart godta det. Det har gått bra så lenge, men nå som datoen nærmer seg så er det ekstra sårt. Spesielt når jeg har en nær å sammenligne meg med. Men som søsteren min sier: » Trur det nok vil bli sårt i starten. Og når termindatoen til Line er ferdig, så får du litt mer ro til å slippe å se andre gravide rundt deg. Og ha fokus på å begynne på nytt». Søsteren min har så rett.

Neste innlegg skal bli så mye mer positivt. Har endret kosthold fullstendig og forsøker tenke positivt

Kategorier
Tanker

Tung tid

Den siste tiden har vært litt tung for meg. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor, men jeg har følt litt på tomhet og det å være alene om å ikke være gravid. Jeg vet det bare er helt tullete å tenke sånn, men det er mine tanker. Mine innerste tanker. Da vi fant ut at jeg var gravid i mai, så var jeg så absolutt ikke alene om å være gravid. Det var flere vi kjente som også var gravide. Så fantastisk, tenkte jeg! Da kan barna bli venner fra dem går i bleier, vi kan gå på trilletur sammen og jeg har mange å komme i form sammen med etter fødselen! Alt var så fantastisk. Jeg tenkte at det helt sikkert var meningen at flere skulle gå gravid samtidig som meg. Men så kom den forferdelige dagen… Den 5 juni.. Da vi skulle på tidlig ultralyd å se den lille for første gang. Forventninger var store. Vi skulle få se hvor stort det lille frøet var blitt og vi skulle mest sannsynlig få se og høre hjerteslag.. Det var dagen da helvete begynte. Dagen da jeg prøvde tenke positivt, men hjertet var fylt av så mye frykt. Vi hadde oppfølgingstime hver uke, frem til jeg var 9 uker. I uke 8 så vi hjerteslag og ble fylt med håp, uka etter var alt revet fra oss igjen. Det lille frøet hadde tapt kampen.

Mens vi opplevde å miste hørte vi stadig fler fortelle at de var gravide. Til og med en venninne av meg som har et barn på 11 år, skal mot alle odds bli mamma igjen. Og når er termin? I januar. Slik som oss. Rettelse. Måneden vi egentlig skulle hatt termin. Jeg føler alle er gravide! Jeg vet så godt at vi ikke er de eneste som sitter å føler på akkurat det samme som jeg føler på, men det føles bare så håpløst. Hvorfor måtte vi miste? Og hvorfor måtte så mange være gravide samtidig som oss? Hvorfor dukket det stadig opp nye innlegg på Facebook «vi venter barn i januar» Er det for å smøre det inn at vi mistet? Det har alltid vært noen som har vært gravide årlig som vi kjenner, og det er helt normalt. Men nå var det ekstremt mange. Det er så mange som venter barn i januar og februar som vi kjenner! Det holder nå! Jeg trenger ikke en påminnelse på at vi mistet! Jeg trenger ikke en påminnelse på at vi ikke skal bli foreldre 26 januar 2020! Det holder!

Jeg sitter å skriver dette innlegget mens tårene renner. Det er 4 måneder siden jeg mistet, men akkurat nå føles det som det var i går! Det gjør så vondt å føle på! Og jeg er så redd for at jeg skal bruke lang tid på å bli gravid igjen! Vi får jo ikke prøvd mer enn kanskje 5 ganger i året, i og med at vi ikke bare kan kose i senga og håpe på det beste.. Jeg er så klar for å bli gravid igjen! Jeg er så klar for å bli mamma! Så utrolig mange skal bli mamma om noen måneder, mens jeg ikke er i nærheten å kunne føle på det engang. Det gjør så vondt! Er det vanlig å føle på det såpass «lenge» etterpå?

Jeg har forsøkt å være sterk. Men når så forbanna mange skal gni det inn i trynet mitt at de er gravide (enda de ikke vet jeg har vært gravid og mistet) så gjør det vondt. Blir jeg straffa for noe? Det verste er at jeg klarer ikke helt å være glad på deres vegne. Jeg føler meg slem som tenker sånn. Føler meg egoistisk. Men det er fakta! Jeg skulle være en av dem som gikk rundt med kulemage nå og daglig kjenne spark! Men i stedet ble jeg ekskludert fra den planen fra en eller annen med høyere makter. Jeg har tider der jeg klarer være glad på andres vegne, men akkurat den siste tiden har det vært forferdelig vondt.

Vi skal mest sannsynlig prøve igjen i desember. Jeg håper virkelig på et Christmas miracle! Vi er så klare for å bli foreldre! Vi synes det er viktig å huske på at vi en gang skal bli foreldre, og derfor kjøper vi inn litt babyting nå og da for å beholde litt positivitet i baby drømmen . Vi fant en nydelig body som vi bare måtte kjøpe!

Kategorier
Ukategorisert

Sunnere hverdag

Nå nærmer eggløsningen seg med stormskritt, og her sitter jeg uten planer om Danmarkstur. Det er veldig trist å vite at jeg snart har eggløsning og skal «sløse» bort muligheten. Tenk om det er «gullegget». Hadde det vært opp til meg ville jeg prøvd hver eneste måned, men desverre sier lommeboka nei. Men når jeg først ikke får dratt på noen måneder så tenkte jeg at jeg kan bruke tiden på noe konstruktivt. Jeg skal gå inn for å få en sunnere hverdag med bedre kosthold og sunnere rutiner.

I går lastet jeg ned en app som heter lifesum, som virker veldig bra. Der skriver jeg ned alt jeg spiser og drikker gjennom en hel dag, så finner den ut hvor mange kalorier jeg har fått i meg. I tillegg fyller man ut manuelt hvis man har trent, slik at den kan se hvor mange kalorier du har forbrent. Den kan også kobles opp mot fitbit klokker etc. Jeg har fått meg noen aha opplevelser allerede med den appen. Noen av mine dårlige vaner inneholder mange fler kalorier enn jeg var klar over, og når man ser det svart på hvitt så mister man jo litt lysten på å spise eller drikke det. Så foreløpig etter kun en dag har den fungert veldig bra! Nå gjelder det å fortsette å bruke den!

Jeg har også tenkt å begynne å trene. Det er så lett å si, men vanskelig å gjennomføre, men jeg må virkelig prøve. Vil bruke ventetiden på noe konstruktivt og ikke bare sitte hjemme i sofaen å synes synd i meg selv over å ikke få prøvd med nytt forsøk denne måneden.

Har du noen gode vaner eller tips du vil dele med meg?

Kategorier
Ukategorisert

Brutale tanker

Okei,nå kommer det.

Dette er en blogg, og i en blogg skal jeg være ærlig. Det blir som en dagbok, som jeg deler med «en hel verden». Nå skal jeg dele noen tanker som kanskje ikke faller helt i god jord hos noen av dere

I det siste har jeg tenkt en veldig urasjonell tanke. Jeg elsker kjæresten min Hanne, og jeg er veldig stolt over å være den jeg er. Men jeg har tenkt tanken: Hvorfor kunne jeg ikke bare vært hetero? Jeg kommer aldri til å bli hetero, jeg er lesbisk og det er sånn jeg er, men det er så urettferdig hvor vanskelig det skal være!

Dette innlegget kan jeg sikkert få masse pes for, for jeg vet det er mange heterofile jenter som også sliter med å bli gravide, eller ikke finner mr right, og mange menn som ikke har helt optimale svømmere som selv trenger fertilitetsbehandling. Jeg tenker ikke på dere når jeg sier at jeg kunne ønske jeg var hetero, og heller ikke på dere som sliter i mange år med å bli gravid, men jeg tenker på andre der ute som lever i et heterofilt forhold der de bare popper ut barn etter barn, eller blir gravide fort etter å ha prøvd en liten tund. Dere kan prøve gratis hver. eneste. måned! Når dere er i en prøveperiode, men får mensen så kan dere jo «bare» prøve igjen etter to uker ved neste eggløsning, mens vi må spare penger i flere måneder! Jeg mener ikke å bagatellisere deres reise for å bli gravid. Jeg vet det er mange heterofile som sliter, men det er som sagt ikke den «gruppen» jeg sikter til. Føler du deg likevel tråkket på tærne, så beklager jeg virkelig det. Det er ikke det jeg ønsker med dette innlegget, men det er en realitet at det er enklere å få prøvd, og enklere å ha positive tanker underveis med tanke på at dere kan prøve igjen etter kun to uker etter mensen har kommet. Hadde jeg vært hetero og fått mensen så hadde jeg nok bare tenkt «kjipt, men jeg kan jo prøve igjen om 14 dager». Når jeg får mensen så faller verden sammen, for vi kaster ut 15 tusen + ut av vinduet for hvert forsøk! Og vi må spare opp disse pengene helt på nytt bare for å prøve en gang til! Jeg vet jeg høres helt på trynet ut, men jeg kunne ønske jeg var hetero og kunne prøvd gratis, og gjerne flere ganger i samme prøveperiode, for å optimalisere sjansen for at det skal klaffe. Dersom vi skulle gjort det på samme måte, altså prøve flere ganger i samme prøveperiode så ville det fort kommet på over 20 tusen til sammen!

Jeg elsker Hanne over alt på jord, og denne reisen skal vi klare samen, selv om desverre ingen av oss har ett hemmelig spermlager. Når jeg sier jeg «jeg kunne ønske jeg var hetero», så skulle selvfølgelig Hanne vært kjæresten min da også!

Og hvis noen av dere lurer på hvorfor vi ikke går offentlig, så kan jeg si med en gang at vi er i gang. Har sendt søknad, men det tar lang tid å få svar og det er nok en lang prosess før vi får kommet i gang.

Kategorier
Uncategorized

Håpløshet

Jeg hadde virkelig en god følelse for dette forsøket. Jeg gikk all in. Gjort alt for å lykkes! Jeg skyllet til og med egglederne mine en ekstra gang! Jeg har gjort det tidligere for å sjekke at egglederne var åpne og fine, noe de var, men jeg har hørt det kan hjelpe å gjøre det før ett forsøk så da gjorde jeg det en ekstra gang. Det er ikke akkurat behagelig å skulle egglederne sine, men alt for å lykkes. Og man er vistnok ekstra fertil eter å ha mistet også, så med tanke på at jeg mistet i juni så tenkte jeg at at sjansen var ganske stor. Forventningene var høye, men fallhøyden enda større. Jeg var også helt sikker på at jeg kjente igjen symptomene fra forrige svangerskap. Om de var reelle eller om kroppen min lurte meg finner jeg aldri ut av. 11 dpo testet jeg negativt, og verden vår falt i grus. Tårer og håpløshet var vel det det gikk mest av den kvelden. Negative tanker som «vi kommer aldri til å få det til» streifet nok oss begge. Jeg fikk samlet meg litt sammen og etter å ha Googlet meg halvt i hjel så fant jeg ut at det er ganske normalt å ikke få positivt test før IKM(ikke kommende mens)

Dagen etter var jeg helt sikker på at jeg hadde fått mensen. Jeg kjente det på hele kroppen.. Joda… Det var mensen. Eller.. Var det festeblødning? Ida, skjerp deg! Det er ikke festeblødning, det er mensen! Slutt å være så sykt optimistisk!«. Jeg prøvde virkelig tenke positivt, men det tok ikke lang tid før blødningene tok seg virkelig opp og jeg fikk enormt vondt i magen. Jeg begynte å lure på om jeg hadde mistet så tidlig at hcg ikke har høyt nok til å vises på graviditetstest, for de smertene og den mengden med blod er ikke noe jeg er vant med i alle fall. Det finner vi aldri ut av, men lyktes gjorde vi i alle fall ikke! Vi ble så lei oss! Når skulle vi få det til? Nå måtte vi begynne å spare opp til nytt forsøk. Og det ville ta oss to-tre måneder. Håpløst!

Kategorier
Uncategorized

Jeg har fått ett flott tilbud og bytter adresse!

Jeg har fått spørsmål fra en veldig dyktig dame ved navn Katinka Thors om jeg ønsker blogge for hennes nyoppstartede nettside vilbligravid, noe jeg rett og slett føler meg beæret over å bli spurt om. Katinka er nesten en mentor for meg, og hvis jeg lurer på noe så er det alltid hun jeg spør. Hun har virkelig gått i dybden på fertilitet og kan så mye om alt føler jeg. Hun har tidligere vært i mine sko om å ønske barn. Den eneste forskjellen er at hun er enslig og ikke funnet mr right mens jeg er sammen med en jente.

Da hun var ufrivillig barnløs så savnet hun ett nettsted der hun kunne lære litt om fertilitet. Dette har hun nå tatt tak i egne hender og har laget nettsiden vilbligravid. Hun har i flere år før dette vært til hjelp for kvinner i samme situasjon som hun selv var i for en del år siden.

Jeg takket selvfølgelig ja til å blogge for hennes nettside da hun spurte meg. Min nye bloggadresse vil derfor bli: http://veientilbabylykke.vilbligravid.no/. Denne siden kommer til å være åpen en liten stund til, så ikke fortvil!

Kategorier
Uncategorized

Testetøs

Ja.. Da var jeg her igjen! Jeg sa i går at jeg kom til å gå på en smell i dag.. Vel, jeg hadde rett. Jeg gikk på en skikkelig smell. Først fikk jeg en strips av en venninne, og denne viste blendahvitt. Tror du jeg nøyde meg med det? Neida! Jeg dro å kjøpte den testen jeg snakket om i går. Og mens jeg ventet på at den skulle vise sitt resultatet så prøvde jeg like gjerne eggløsningstesten min fra clear blue. Jeg er en skikkelig testetøs!

«Hvorfor tester hun med eggløsningsstest?» Lurer sikker du på nå. En eggløsningstest ser etter økning av LH, men den slår også ut ved hcg, som er graviditetshormonet. Du kan lese mer om det her. Det er ikke sånn at man bør få seg vane med å teste for graviditet med eggløsningstest, men jeg ble litt rådvill kan man si…

Testing testing 1-2-3

Jeg stilte klokka til å ringe etter to minutter. Mens jeg ventet på at graviditetstesten skulle bli klar for å vise resultatet så drev jeg på med litt annet, og glemte egentlig eggløsningstesten helt.. Klokka ringer og jeg går bort til testen. Vrir og vender på den i alle retninger. Tar den med ut for bedre lys, og jeg prøver iherdig å lete etter to streker. Ser jeg to? Nei.. Tror ikke det.. Fikk bekreftet det av en venninne også. En strek. Jeg gikk for å legge fra meg testen og der lyste eggløsningstesten opp foran øynene mine. Den blinket (økende LH, eller hcg). Eggløsning har jeg i alle fall ikke, så da betyr det at..at jeg kanskje er gravid? Eller? Blir forvirra av egne tanker og søker på nett etter svar som kan roe meg ned. Google er din beste venn, men også din verste fiende. Ikke blir du klok på Google heller. Det er fler som har latt seg friste av å prøve eggløsningstester på nett ser jeg, og jeg får stort sett bekreftet at man er gravid om man får positiv eggløsningstest. Men samtidig så var jo ikke min positiv. Den var økende. Og skal jeg tyde de strekene så er jeg i alle fall ikke gravid. Jeg ser to streker, men den er ikke så sterk. Deretter finner jeg en setning som ikke er veldig oppløftende… «Mange eggløsningstester er dessuten ikke like sensitive som graviditetstester. Dette betyr at dersom man er gravid, så vil man trolig få positivt utslag tidligere på en graviditetstest enn på en eggløsningstest.«

Blinke-smily

Så hva skal jeg tro? Jeg blir så usikker. Jeg er kun på 8 dpo, og jeg var det mest sannsynlig er alt for tidlig for å få et positivt resultat, men likevel så higer jeg så etter det… Jeg vil ha to streker! Jeg klarer ikke tenke på annet enn testing..! Fler venninner av meg har sagt jeg bør få tankene på noe annet og heller teste om 3-4 dager. Jeg forstår ikke at de selv har klart det før. Å vente så lenge, og tenke på noe annet. Går det an? Jeg klarer virkelig ikke vente så lenge.. Og tankene på testing og ikke minst å kjenne etter om jeg kjenner noen symptomer er i bakhodet hele tiden. Jeg er så opphengt! Jordmoren på Stork sa til oss da vi var der at det ofte er vanskeligere for oss med ventetiden, fordi vi vet nøyaktig når vi prøvde, og det er så innmari mye på spill. Penger, ikke minst. Som hun sa så kan andre «bare» prøve på nytt neste måned, mens de som må få fertilitetsbehandling kan ikke nødvendigvis det. Og vi får til og med med en konvolutt hjem hvor det står hvilken dato man skal teste om det var ett vellykket forsøk.. Jeg er veldig glad i vennene mine som prøver oppmuntre meg til å få tankene over på noe annet, men jeg synes det er fryktelig vanskelig..

Jeg har fremdeles den intense mensmurringen, men ingen mensen i dag heller. Jeg tillater meg selv å håpe litt. Men ikke for mye.