Hei alle sammen! Her kommer et lite livstegn fra meg. Sist jeg skrev var Evelyn fremdeles gravid, og nå burde vel denna ungen snart være ute 😂
Ja visst er hun ute! Men om jeg fikk finger’n ut for å skrive er en helt annen sak!
Lille vakre Milea gjorde oss til foreldre i oktober 2024 ❤️ Hun ble født 3 dager før termin etter noen ganske heftige dager med rier i forkant. En perfekt liten frøken, og jeg fikk lov å ta i mot henne. Det var helt sinnssyk opplevelse å få ta i mot datteren vår! ❤️
Så hvem er egentlig Milea? I 9 måneder var det et lite frø som vokste seg sterk nok til å sparke, åle seg rundt og bokse mommy i blæra, men vi gledet oss så veldig til å møte personen bak all denne aktiviteten.
Milea er verdens skjønneste lille rampe-frøken! Hun er blid som ei sol, sta som et esel og en energibunt som en duracel kanin. Det er utrolig mye personlighet i den lille kroppen!
Datteren vår er jo halvt latinamerikansk. Latinamerikanere blir ofte beskrevet som mer temperamentsfulle. Om det er en stereotypi eller et faktum generelt, vet jeg ikke. Men tar jeg i betraktning at kona mi er 100 % latinamerikansk, så kan jeg i hvert fall trygt si at i vår familie er det et faktum 😂 Trenger kanskje ikke si mer om den saken, det taler vel for seg selv! 😂
Jeg elsker Milea akkurat som hun er! Hun er vårt lille lykketroll og vi er verdens heldigste som har henne. Vi får stadig høre «der kommer solstråla jo!», for det er jo nettopp det hun er. Ei solstråle! Hun kan smelte enhver isklump med smilet sitt, med væremåten sin og med tilstedeværelsen sin. Og hun har alltid vært veldig «til stede». Allerede dagen hun ble født ble jordmor veldig forbløffet over hvor til stede hun var. Og ikke minst hvor sterk hun var. Hun løftet hodet tidlig, satte seg opp tidlig, reiste seg opp tidlig og har egentlig vært tidlig ute med det meste motorisk.
Hun elsker Lexie og får daglig latterkrampe av henne! Hun kan være sur som ei fele fordi vi tok bort tallerkenen fra henne etter hun kastet tallerkenen med mat på gulvet for ente gang, men så kommer Lexie tuslende og da er alt glemt. Da kommer smilet og latteren er nær. Lexie vet at Milea har en automatisk «kaste mat» mekaniske i armene sine, så Lexie er veldig glad i Milea også 😂 Det er fint å se det båndet dem i mellom. Hvis Milea sitter nær Lexie kan Lexie legge seg på rygg å forvente kos av Milea. Det er så koselig å se. Men Milea derimot, er mer interssert i å studere alle pattene til Lexie, se hvor kilen Lexie er under poten og se om fingeren passer inn i neseboret til Lexie 😂 Men Lexie er tålmodig og går med på å utforskes. Det skal sies at vi aldri lar de to være alene i samme rom. Jeg stoler 100% på Lexie, men man vet aldri hva et barn kan finne på, og selv om jeg stoler på Lexie, så er hun er hund og kan ikke si fra på en måte som er barn forstår.
Til tross for at Milea bare er ett år har vi allerede opplevd litt av hvert. Vi føler vi brukte permisjonstiden til Evelyn ganske godt med å oppleve ting og gjøre noe gøy ut av dagen. Har også hatt roligere dager sånn at Milea ikke skulle bli overstimulert da hun var mindre.
Vi har blant annet hatt piknik i hagen x antall ganger, utforsket farget spaghetti med både hender, føtter og munn. Vi har reist til Tyskland med Kiel ferja. Vi har vært en uke i Spania, vi har vært å hilst på dyr av ymse slag på en bondegård og ikke minst har hun fått mange gode venner ❤️
Her kommer en liten recap i form av bilder:
Nå får det være nok bilde spam fra denne fronten! Vanskelig å velge hvilke bilder jeg ønsket bruke. 1 år er lenge, og jeg skulle gjerne lagt til 1489 bilder, men det blir for meget. Som dere kanskje ser er det ingen bilder av Milea sitt ansikt, og det er noe vi tok standpunkt til tidlig. Hun skal ikke eksponeres på det store internettet. Hun er et eget individ, og frem til hun er gammel nok til å selv gi tillatelse kommer vi ikke til å legge ut noen bilder av ansiktet hennes.
Nå fikk dere et lite livstegn fra oss! Så til dere som har vært bekymret, dere kan puste lettet ut! Vi har det fint og vi koser oss med tilværelsen!
Til dere som følger bloggen min så vet dere at jeg hadde en stor sorg over å ikke klare bære frem barn selv og alt det det innebærer. Det var mye vonde tanker jeg bar på, og dette tenker jeg dele med dere i neste innlegg som kommer en av de nærmeste dagene. Dette innlegget ville jeg skulle handle om pur glede, for vi har endelig barn! Vi har verdens flotteste Milea mor ❤️