Kategorier
diverse Ivf Tanker

Sovende nålepute

I dag er det dag 3 av sprøytedag, og kona merker allerede en del bivirkninger. Mest av alt hodepine og trøtthet. Jeg er spent på hvordan det går etterhvert, vi er jo kun på starten. Tredje sprøyte skal settes klokken 18, så per nå er kun to sprøyter satt. Jeg håper virkelig for Evelyn sin del at foliklene vokser fort, sånn at hun slipper gå på hormoner lenger enn det som foreløpig er satt opp

Livet blir satt på pause

Hun har kontroll på fredag for å måle foliklene. En del av oss håper at det ikke blir uttak neste mandag. Vi er invitert på Kiel ferja av farmor og farfar og hele familien skal være med for å feire farfar sin 90 års dag. Vi har allerede sagt ja, da det passet med hormonstart osv, men Evelyn fikk mensen en dag tidligere enn antatt, så nå er alt usikkert. Det jeg misliker med denne prosessen er at hele livet blir satt på pause, og vi risikerer å måtte droppe ting vi har lyst å være med på. Det er kjedelig, spesielt hvis det ikke ender bra med forsøket. Da føles det (i alle fall for meg) at vi droppet noe for ingen grunn.

Sykdom og giganål

Nå er begge syke, noe vi for så vidt har vært siden tirsdag, og jeg håper vi blir friske til uttak. Det er ganske strenge regler på klinikken, så hvis jeg er syk tviler jeg på at jeg får være med inn når Evelyn skal ha uttak. Og uttak er ganske skremmende for å være ærlig. Man får sterke smertestillende i forkant og morfin rett i åra, pluss at man får satt lokalbedøvelse på hver side av eggstokkene. Men utstyret som brukes for å hente ut foliklene er ganske heavy. Husker jeg fikk helt panikk da jeg så nåla første gang.

Hele skal ikke brukes ble jeg fortalt, og det gjorde meg letta, men likevel skremmende når man ligger der å er nervøs, redd og følelsene er utenpå kroppen. Evelyn var heldigvis med meg første gangen, og det er jeg så takknemlig for. Uten hennes støtte hadde alt vært så mye verre. Jeg husker jeg gråt og var redd og Evelyn holdt meg i hånda ❤️ Egentlig fikk hun ikke lov å være med inn, men fordi jeg var så redd fikk hun lov første gang. Jeg taklet det ellers bra, men jeg bekymrer meg for Evelyn som ikke engang er «glad i» å ta blodprøver. Hun risikerer å besvime av sånne ting, så da kan du tenke deg en slik nål som brukes under IVF. Og når det allerede er såpass strenge regler på klinikken så får jeg mest sannsynlig ikke komme inn hvis jeg er syk. Så jeg bli frisk, for jeg vet dette blir hundre ganger tøffere uten meg.

Ikke for pyser denne nåla her

Snakket med klinikken forrige uke, og de sa de gjør unntak om nødvendig. Men er jeg syk gjelder nok ikke dette lenger. Evelyn fikk jo ikke være med meg på noen av mine innsett eller de andre uttakene pga smittefare (enda hun var frisk).

A blast from the past

Da jeg lette etter bilder fra min prosess med IVF kom jeg over et bilde der jeg hadde satt noen av sprøytene ut over bordet i en sirkel. Helt sykt hvor mange sprøyter jeg har tatt. Og kroppen min reagerte tregt, så det ble ofte mange dager ekstra med hormoner. i tillegg var jeg i kunstig overgangsalder for å få foliklene til å gå i dvale sånn at de vokste i jevnt og godt tempo, og ikke kun et par av de som ble store. Ene perioden varte fra 27 januar til 8 mars, og akkurat nå i ettertid kan jeg ikke skjønne at jeg orket stå i det. Det var så sinnsykt tøft! Men jeg antar at jeg fant styrke i at det kunne være siste gangen før det satt.

Noen av sprøytene som ble satt i løpet av mine forsøk

Jeg håper Evelyn slipper så mange dager ekstra med hormoner, men jeg vet at første forsøk ofte blir litt «mislykka» fordi legene ikke kjenner til hvordan pasienten reagerer på hormoner. Men jeg håper Evelyn slipper unna og at vi har har hellet med oss for en gang skyld!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.